Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
Jeg maler
jeg maler rødt
Blodrød adrenalinrus
og svart
jeg maler med eggehvite,
med pigment og tynt papir
lag på lag på lerret
så klorer jeg
Neglene borer seg ned i eggerødt og papir
jeg klorer meg gjennom
lag etter lag
fra hendene mine drypper en seig rødfarget væske ned på gulvet
jeg skimter en skikkelse i det røde lerretet foran meg
Rød og svart
Får plutselig en bankende hodepine
Så kommer hun
Vilt ravnsvart hår flagrer rundt henne
når hun kneiser med nakken og ser rett på meg
hun vekker frykten i meg
og savnet
hun er kjent
og en gang bortkommen
hun er naken,
kler alt rundt seg i rødt
i stilt flytende pulserende liv
hun har øynene til en småfugl
så uendelig sårbar,
hun vet det ikke
hun bryr seg ikke
hun er
den ville
hun kommer mot meg
jeg våger såvidt å møte blikket hennes
hun forsvinner inn i meg
en sterk kraft raser opp og ned langs ryggraden
og så
rett inn i hjertet
tårene renner, lenge
føler meg tømt
og fylt
med stor styrke
og en like stor sårbarhet
nærmest som fryktløs en stund
befrielse
hun som jakter
hun som dreper
hun som gir liv
hun som frigir
hun er fugleungen som flyr sin vei
når stengslene kommer
Gro
Anonymous
Du store, ville verden, dette var fabelaktig!

Jeg ble nærmest skjelven...kjente vulkanen begynte å røre seg i mitt indre.
Fantastisk!
GjenopprettetMedlem
That was an inspiring account of inspiration. Whilst reading I found myself wishing to listen to it rendered by someone skilled in the dramatic use of voice. That would make for a nice .mp3 to listen to, After, since my joining this group, having read through a lot of posts from many people on this site I have to say that Sjamansonen is hot, Its happening. Its in the zone Rasta - to the bone.

Anonymous
Takk så utrolig mye til dere alle for kommentarene!
Det var en heftig opplevelse, møtet med det ville.
det rå og ukontrollerbare, som samtidig er vart og nermest uendelig sårbart.
et stort følelsesspekter å håndtere på en og samme tid, og ingenting å gjemme seg bak..
Befriende, med andre ord
Etterdønningene kommer fremdeles.
Det er mye som skal "klores løs" og settes fri
Gro
Anonymous
Dette var så kraftfullt å lese, jeg visste ikke hva jeg kunne si.
Det gjorde inntrykk, heftig!

Nutch/CVS [Bot]
Takk for at du delte med oss. Det er så sterkt jeg kjenner det til og med i kroppen min.
Kanskje du har forfulgt diskusjonen om kunst her på sonen. Det du beskriver er for meg å leve kunsten. Og hvis du overlever en slik opplevelse da blir du livskunstner.
Gratulerer med resultatet
Gåååja
GjenopprettetMedlem
"Gåååja":
Takk for at du delte med oss. Det er så sterkt jeg kjenner det til og med i kroppen min.
Kanskje du har forfulgt diskusjonen om kunst her på sonen. Det du beskriver er for meg å leve kunsten. Og hvis du overlever en slik opplevelse da blir du livskunstner.
Gratulerer med resultatet
Gåååja
Støtter siste taler og bøyer meg i respekt, den ville livskunstner lever et sted inne i oss alle

GjenopprettetMedlem
Utladning, frigivelse og påfyll av ny kraft

HEFTIG!
Anonymous

Kraftfullt, heftig, godt, sterkt !
Anonymous
Takker og bukker til dere alle!
"Gåååja":
Takk for at du delte med oss. Det er så sterkt jeg kjenner det til og med i kroppen min.
Kanskje du har forfulgt diskusjonen om kunst her på sonen. Det du beskriver er for meg å leve kunsten. Og hvis du overlever en slik opplevelse da blir du livskunstner.
Gratulerer med resultatet
Gåååja
Jeg tar det til meg. Takk for dine ord, Gåååja.
gro
GjenopprettetMedlem
Så vakkert , gro !
det ville ,
lidenskapen
sånn vil jeg ha det,
la det bruse!
Takk for at du delte med oss

Anonymous
jøsses..det var sterke saker:-) ..det blir et kunstverk uten like av dette her...bravo...fint å "se" hvordan en innlever sin kunst
mvh marihøna
ps. finner ikke flere ord
Anonymous
Enda et dikt som taler rett til ryggraden. Det er så mye som rører seg opp og ned hvirvelsøylen at jeg heller tar en pause fra skjermen og lytter til kroppens språk.
Ord er bevegelse - bevegete bevegere. Og mens jeg flyr i vei med hjelp av de bevingete ordene dine, følger jeg det svarte flagrende hårets bølger og ser rett inn i et par fugleøyne.