Når jeg tar trommereiser så hender det hver gang at jeg står ved en bergvegg. Av og til har veggen ansikt, og snakker til meg via tanken. Alltid ender det opp med at jeg blir nødt til å klatre opp denne veggen, jeg ser lyset på toppen. Til nå har jeg enda ikke klart å nå toppen, men er nærmere enn noen gang. At dette kan være snakk om hindre jeg er nødt til å overkomme har jeg skjønt, men hvis noen kunne komme med en bedre forklaring så føl dere fri.
Men tilbake til det merkelige: Sist jeg trommet var jeg en tur ute i en skog. Traff en mengde mennesker, som alle hadde sitt de ville fortelle. En etter en går de stille bort når de har fremlagt sitt ærend. Til slutt legger jeg merke til en kvinneskikkelse som står med ryggen til, og jeg spør henne forsiktig om hun ikke kan være så snill å snu seg. Det jeg da ser er at hun har kvinnekropp, men "ansiktet" til en elefant. Øynene er riktignok ikke fra en elefant, og jeg føler at de rommer all verdens visdom og kjærlighet. Ser på meg med et sørgmodig blikk, samtidig som hun smiler til meg som for å si at dette skal gå bra. Noen som har en peiling på hva dette kan bety?
Varme tanker fra Laila
