veien blant stammene er ensom,
å dulte borti, stikke innom,
å håpe, for så å snu ryggen til
å igjen ta farvel....
i natt fant jeg min stamme
jeg fikk min tilhørighet
hva annet kan jeg enn
å erklære
at jeg har et stammefolk
som jeg egentlig har hatt
hele tiden
uten at vi vet det
er vi en stamme
det er bare en arv
Nuntia, innafor og uttafor, ovenfor og undenfor
