You don`t stand a chance,
ordene hviskes mykt i meg der jeg sitter foran mac´en
En sterk kraft føles mot nakke og bakhode. Som for å skyve meg fremover, bøye nakken i ydmyk overgivelse.
Det er sommersolverv
Jeg blir svimmel, tenker at nå må jeg ut i skauen.
Jeg går på en sti med markblomster på begge sider, under løvtunge trær.
Stien fører ned til ett vann, til et sted der jeg en gang kjempet en kamp.
Jeg setter meg, ser ut over vannet. Lukker øynene.
Jeg ser rett inn i ett par kvinneøyne, brune, tillitsfulle, myke.
Bildene har en klarhet og fargeintensitet jeg kun har opplevd en gang før.
Øynene er omkranset av røde roser.
Jeg reiser inn i dem ,inn i brunt omsvøpt av hvirvlende rødrosa roseblader.
Så Inn i en skog, skogbunnen er dekket med mose.
Mosen er grønn, fuktig og myk.
Jeg reiser gjennom en åpning i den, og ser ett par grønne kvinneøyne foran meg.
De er triste, sorgtunge. Et slør av tåke beveger seg foran dem.
Jeg prøver å reise inn i dem, men det går ikke.
Hver gang tåka klarner og jeg ser dem tydelig, snur hun seg bort.
Hva kan jeg gjøre for deg? spør jeg.
These first, svarer hun, ett par strålende rødrosa øyne dukker opp.
Fargene er intense, så intense at jeg nesten blendes bak lukkede øyenlokk.
Og jeg reiser, baklengs, gjennom øye etter øye, intenst rødrosa lysformasjoner. Mengder av dem.
Så er det som jeg er i verdensrommet, foran en organisk-rytmisk stille eksplosjon og transformasjon av rosa lyståke.
A universe is born, sies det
Jeg er som forstenet, synet er mektig
Fargene går over i oransje, lilla, gult og hvitt.
Det skapes og transformeres og tilintetgjøres, før det igjen skapes.
Lyståke etter lyståke. Stadig nye farger stadig nye former.
Et tre dukker opp til høyre for meg,
et underlig tre, med matematisk og lineær orden, grener overlesset med små grønne frukter.
To og to sammen.
Jeg går nermere.
Tett ved ser jeg at de er forskjellige, alle fruktene. De endrer seg, flyter over i hverandre multipliseres i det uendelige. Får alle slags farger og former.
The Tree of Wisdom, sies det
En grønn, pæreaktig frukt forsvinner inn i munnen min.
Smaken er som en syrlig saftig pære. Avjølende, oppkvikkende.
En intenst lysende lilla blomst dukker plutselig opp foran øynene mine.
Intensiteten er så sterk at jeg føler for å åpne øynene, det svir nærmest.
Det er noe veldig kjent ved den, tenker jeg, den har et navn....jeg leter etter navnet.
It is you, sier en myk kvinnestemme, før jeg finner noe navn.
Den glir over til å bli abstrakte former som beveger seg som tredimensjonale slør,
skifter farge, blir rød, får ett islett av lilla, så blått.
Jeg hører fuglesangen og suset i trekroner rundt meg, og ser på fargene som spiller en visuell musikk foran meg.
Så husker jeg.
Jeg husker hvordan det var å være i mammas mage. Det var som dette.
Og jeg ser og ser, undrende.
Så er jeg med ett en sjel i min egen mage.
Følelsen og fargespillet er fantastisk, en stille flytende glede
Are you redy to be born? Spør kvinnestemmen.
Ja sier jeg.
Do you remember 9 months ago? Nei, det kan jeg ikke huske
Så begynner jeg å samle krefter før fødselen
No, not like that - quiet, joyful, sier stemmen.
Og jeg føder,
meg selv, stille, rolig, fargerikt.
Tar meg opp i armene mine, blir sittende og rugge frem og tilbake, mens den stille fargesymfonien spiller videre rundt oss
Fargene er andre nå, gule, grønne, blå.
Jeg vokser sammen med meg selv, blir en.
Så reiser jeg meg.
En utrolig energistrøm i hvitt og gult strømmer ut fra meg og rett inn i sola.
Som snøkrystaller i rasende fart.
Jeg blir nesten bekymret, kraften er sterk.
Not to worry, it is the remnants of old, you do not need them anymore.
Det strømmer ut av meg, lenge
Så blir det stille.
En grønnkledt vakker kvinne, med oppsatt svart hår og en mengde skinnende smykker kommer mot meg,
hun rekker hånden mot meg
Den samme myke stemmen som har fulgt meg til nå, sier:
Welcome, Child.
This is Eden.
Jeg ser inn i ett praktfullt og frodig landskap.
Det glitrer og skinner i blankt løvverk og krystallblomster.
Open your eyes.
Jeg åpner øynene og ser ut over vann, skogkledte åser og Oslo.
THIS is Eden.
Sier hun,
igjen
Så utrolig flott fantastisk og innholdsrik vakker reise!
Wow....
Det var bare en slik sterk resonans, og det er for meg, tydelig forbindelse mellom babyer, stjernetåker og fødsler. Det indre univers og det ytre. Og jeg valgte dette bildet, fordi jeg ser en kvinne med et barn - det er så fascinerende, og så kommer du med denne historien...