Sjaman.com – Forumarkiv

Intensjonen med trommereisen er å møte Jeanne d'Arc. Jeg skal spørre henne hvorfor arketypen hennes har vært med meg gjennom hele barndommen. Jeg gjennomlevde og utbroderte utallige variasjoner av historien før jeg ble kjent med legenden om hennes skikkelse. Eller var det noe jeg husket...fra tidligere?

Vi reiser gjennom horisontlinjen, kraftdyrene og jeg, faller ned i mørket og lander rett ved fjøset av en europeisk bondegård. En jentunge med alveaktige vidunderlige trekk klatrer ut av høyet og kommer oss imot. Det er Jeanne.
Du må møte meg her og nå, i barneskikkelse, sier hun. Vi må ta alt fra begynnelsen.
Er det her du gjemmer deg, spør jeg. Ja, men ikke for deg.
Hun er overnaturlig pen, på en ikke-menneskelig måte.
Det er du som skaper skjønnheten! kommer det fra hennes munn.
Hun leser tankene mine: Se på ansiktet mitt nå!
Og med ett ser jeg ett mørkegrønt fjes full av vorter, med munnen på vidt gap fordi uregelmessige tenner peker utover og i alle retninger. En blanding av dyptvannsmonster og heks. Øynene er knapt synlige.
I første øyeblikk er jeg skremt, så faller frykten fra, jeg tar hennes hånd og sier: Det er ok at du viser deg.
Da kan vi gå videre! er svaret. Vi skal inn i hovedhuset, går opp en trapp til overetasjen.
Inne på et stort lyst rom ser jeg noen gyldne pyntegjenstander og tre kullsvarte, brente hodeskall.
Hvem er det?
Det er faderen, sønnen og den hellige ånd.
Ser du? fortsetter hun, derfor må jeg hjelpe kongen. Det er han som er igjen.
Hvem er kongen? Er han virkelig den franske kongen, han du skal redde? spør jeg. Nei, skjønner jeg. Den franske kongen er et symbol for en annen.
Mer vil hun ikke avsløre der og da, det blir taust en liten stund.
Hva kan jeg gjøre, hvordan kan jeg fortsette det du har begynt? er spørsmålet mitt.
Du trenger ingen konge, svarer hun. Kjærlighten er nok for deg.

Jeg kalles tilbake, reisen tar slutt. Du må komme igjen! roper hun inntrengende idet jeg forsvinner.
Det skal jeg!

Takk Sonja, din trommereise vekker gamle minner og lengsler i meg.
Jeg husker ikke når legenden om Jeanne d`Ark kom inn i mitt liv. Men som deg,
har hun vært med meg lenge, men hun har gjemt seg for meg i mange år nå.
Jeg husker jeg leste en bok om denne legenden for min eldste sønn da han var liten.
Jeg saumfarer bokhyllene, men finner den ikke.
Å få lov til å lese for to barn, er jeg utrolig takknemmelig for, selv om det noen ganger endte med at begge gråt.
Disse stundene tok også barnet i meg, på en reise fra eventyr, og inn i myter, legender og fantasy litteratur.
Hilsen Siri

I egenskap av å være din personlige musikkterapaut er jeg pålagt å poste denne: http://www.youtube.com/watch?v=LqShebAkMQE&mode=related&search=

(Red: Byttet videolink. Denne er MYE bedre. Her med både Leonard og Jennifer. Nytelse)

Spennende med Arketyper syns jeg,jeg tenker at Jeanne har kommet til deg,for å transformere din frykt for døden.
Og å åpne deg opp for høyere verdner.
Ha det fint Sonja.

takk til dere -

her er en link om Joan of Arc - den er imidlertid mindre egnet til høytlesning, shri.

http://en.wikipedia.org/wiki/Joan_of_Arc

Kjære musikkterapeut,
begge versjonene av Cohen har en utpreget velgjørende effekt.
Fortsatt pulserer Nick Cave i mine årer, og REM spilte på en nervestreng som trengte å stimuleres.
Du lever så absolutt opp til din rolle!

Om jeg tør hilse tilbake med Summer Wine:

http://www.youtube.com/watch?v=BmYkWMJj ... ed&search=

(ja, den er litt naughty, men musikalsk faller den så mye mer i smak enn Sinatra eller Bono)

Om jeg tør hilse tilbake med Summer Wine:

http://www.youtube.com/watch?v=BmYkWMJj ... ed&search=

(ja, den er litt naughty, men musikalsk faller den så mye mer i smak enn Sinatra eller Bono)

Ja, du tør såvisst å hilse tilbake!!! Noe småfreidig, naturligvis
Ettersom du serverer drikke, serverer jeg likegodt noe å bite i:
Summer cannibal:
http://www.youtube.com/watch?v=lvBJMWxbfCk

Det var sjokkbehandling! (mitt kompliment)

slik at jeg valgte å skylle ned resten av måltidet med uskyldig leskende væske fra Clearwater Revival:

http://www.youtube.com/watch?v=TS9_ipu9 ... ed&search=

Takk for krystallklart vann og uskyld! 70-tall, søte gutter, PV'er, røykelse og myrra.  I could have been swept away by it all, but I got totally lost in this hole:
Fullstendig meningsløs i denne sammenheng. Naturligvis. Nja og nndjevel?!?
http://www.youtube.com/watch?v=Xw2MjRcVO4g

(For å unngå misforståelser: Dette var egenterapi)

Denne er til deg: http://www.youtube.com/watch?v=ZNoBQn4BLMU

"susy guts":

Inne på et stort lyst rom ser jeg noen gyldne pyntegjenstander og tre kullsvarte, brente hodeskall.
Hvem er det?
Det er faderen, sønnen og den hellige ånd.
Ser du? fortsetter hun, derfor må jeg hjelpe kongen. Det er han som er igjen.
Hvem er kongen?

Wow, så ikke denne før nå. Treeningheten er kun brente pyntegjenstander. Så hva/hvem er kongen?
Har du funnet svar på det nå?
Du har et spennende indre du Susy Guts
- og sans for å finne fram til kjekkasser    (summer wine)

Hmm,spennande med dragningar mot slike arketypar.
Kva arketype er ho eigentleg?
For meg har det spennande vore at ho for meg ikkje er nokon arketype.
Eller består av fleire arketypar frå vår kollektive notidige bevissthet..?
Og Jeanne er jo meir enn ein legende.
Jo,vart også tidleg oppmerksom på denne kvinneskikkelsen i ei tid, stad og miljø der menn var dei som skapte historien.
Jeanne rører mange.
Rouen...

Og så kan ein forsyne meg dra parallellar til vår samtid og det som skjer her heime på bjerget også...
Englar....

Liljee - vi tre som var tilstede under trommingen reagerte også på denne tilintetgjørelsen av treenigheten.
        Denne reisen har forandret min forståelse av Jeanne d'Arc skikkelsen nokså mye.

Jeg ser nå at kanoniseringen - hun ble forklart til en helgen tidlig på nittenhundretallet -
bare er et ytterligere forsøk til å ufarliggjøre henne og den kulturen/mytologien hun står for. Det at hun fremstår som en helgen for den katolske kirken er en ytterligere akt av tvang, tildekket under forsonlighetens slør.
Hun var nemlig det den katolske kirken dengang var nødt til å dømme som heks. Hennes ekte, ikke harmoniske hekseansikt og hennes dypere ukristelige anliggender viste seg for meg. Den konvensjonnelle skjønnheten er noe etterverdenen har tillagt for å presse henne i klisjeverdenen som kirketro kunstnere har skapt.

Hennes samtid skjønte trusselen og bekjempet den. Den moderne kirke nekter at det noensinne fantes en trussel, og med sin helgenforklaring gjør kirken det nærmest umulig å gjenoppdage det underliggende.
Så nå kan historien hennes fortelles på en ny og annerledes måte...

da har jeg egentlig også sagt mye til spørsmålet ditt, Final Tribe.

Heftig! Underveis mens jeg leser tråden er det en bevegelse fra beretttelsen om trommereisen, teleterkjis tolking om Jeanne som har kommet for å transformere frykt for døden, lovprising i summerwine (hva med autumn wine) og Patti Smiths ubønnhørlige fremferd i summer cannibal og hvem er nå den hellige treenighet...I urkirken og i Maria Magdalenas evangelium  er den hellige ånd å forstå som det guddommeliges feminine side. Jeanne d `Arc fremstår i Sonjas siste innlegg i all sin prakt. Hva er egentlig en helgen og hvordan kan vi gjenkjenne Jeanne i moderne arketyper, hva er det som gjør at hun beveger så mange?

- neste reise -

Nå har jeg vært på en fortsettelse.

Kongen av Frankrike var en misforståelse.
Hun skullle hjelpe kongen til å opprette en balanse, få bukt med en urettferdighet som var blitt begått.
Men det var ingen historisk urettferdighet her på denne jorden, saken rundt den franske kongen var bare et forklarende eksempel for en kosmisk urettferdighet som hadde skadet en konge i det øvre riket.

Kongen det gjelder sitter på en kristalltrone på stedet der underverdenen fødes inn i oververdenen. Kongen er også av kristall. Underverdenen kanaliseres gjennom ham og blir til lys.
Men noe er skjevt. For hans skinnbenn er synlige som svarte knokler. Og de var opprinnelig like rene som hele resten. Det har Jeanne vist meg sammen med ørnen min som tok meg på denne reisen.

Ørnen viste seg så livlig helt i begynnelsen av trommingen, da jeg samlet kraftdyrene rundt meg. Det er sannelig på tide å reise med deg, sa jeg, og svang meg på ryggen hans. Men denne gangen opplevde jeg at ravnen og haifisken absolutt ville være med.
Det er jo dem jeg reiser inn i underverdenen med! Så mens ørnen og jeg fløy videre oppover inn i regnbuens rike, kjente jeg bevegelse langt under meg, der haien ilte gjennom vannet og ravnen fløy parallelt med oss for å holde tritt.
På det viset oppdaget jeg kristalltronen, stedet der underverdenen møter oververdenen, punktet i uendeligheten der to paralleler møtes.

Hva har forårsaket ubalansen? spør jeg etter at vi har passert tronen.
Ørnen slipper meg ned ved randen av et blågrått tåkete felt. Langt derinne ser jeg et lite hus - og et foster, en brunhudet embryo. Så oppfatter jeg lysvesenet som bærer frem barnet. Det er en gravid gudinne.
Med et forandrer atmosfæren seg.
Trommeslagene blir til slag.
Slag som utøves av fosterets far mot moren. Trommingen blir ett med volden som utøves.
Dunk dunk. Overfor slike krefter er selv en gudinne maktesløs. Livet er i ferd med å forlate kroppen hennes.
Det siste hun gjør er at

HUN TAR FOSTERET UT AV SIN EGEN LIVMOR OG PLANTER DET INN I EN JORDISK KVINNES KROPP.

DETTE BARNET KALLES SENERE JESUS AV MENNESKENE. SLIK HAVNET HAN I EN KVINNES SKJØD.

BARNETS FAR VISSTE INGENTING OM AT DET GUDDOMMELIGE AVKOMMET HANS LEVDE PÅ JORDEN.

"Min far, hvorfor har du forlatt meg?" Husker dere.



Alle tre i vår lille forsamling hadde bevegende, sterke reiser. Da jeg fortalte om mitt, sa Ulvemor nå måtte jeg skrive bok... Hadde jeg vært Dan Brown, hadde jeg nok gjort det.
Men Brown er en upassende sammenligning. Philip Pullman passer bedre som forbilde i alle fall. Men jeg har jo mine skriveprosjekter...helt andre ting...tja.

Det kommer i hvert fall en reiseskildring til. Men den reisen skal først reises.

Da jeg fortalte om mitt, sa Ulvemor nå måtte jeg skrive bok... Hadde jeg vært Dan Brown, hadde jeg nok gjort det.
Men Brown er en upassende sammenligning. Philip Pullman passer bedre som forbilde i alle fall. Men jeg har jo mine skriveprosjekter...helt andre ting...tja.

Jeg vil også gjerne lese en bok skrevet av deg. Eller, egentlig kunne jeg tenke meg å lese flere bøker skrevet av deg.
Og ettersom jeg er en kvinne som mener at mine ønsker bør oppfylles, betyr dette at du skal skrive på flere bøker samtidig. Intet mindre. Lykke til!

Dette blir bare mer og mer spennende!!
Ubalansen ligger i kilden, det ufeilbare handler feil.
Handler det om å vise hvor stort ansvar vi faktisk har?
Handler det om å ikke blindt gi seg hen til noen "Gud", i ansvarsfraskrivelse. Ala "Dette er Guds plan, skje hans vilje"..

Er dette et opprør mot å dyrke det som ligger utenfor oss selv - å vise at den sanne kilden ligger inni hver eneste menneske?

Fann ein artikkel eg vart nyskjerrig på:
http://www.stjoan-center.com/topics/Mystic_Legacy.html

Hmm. Fin artikkel ,jeg har ikke tid til å lese hele ennå. Men jeg kan se at hun er interessant innenfor sjamanisme.

GURI-MALLA,

Final Tribe!

I artikkelen nevnes Saint Margaret of Antioch som en beskytter av gravide....Sett i lys av Susy guts siste reise er dette meget, meget spennede!
itt info. om denne Margaret finnes her:  http://en.wikipedia.org/wiki/Saint_Margaret_of_Antioch

takk!

I've got to brush up my French, Ladies!

Fant en fransk webside som tar opp den keltiske opprinnelsen av Jeanne d' Arc myten.

Jeanne - "grande druidesse" - blir sett i forbindelse med den kvinnelige helligdommen i mytene rundt den hellige gral, også med kvinnelig presteskap.

http://www.prismeshebdo.com/prismeshebd ... rticle=596

Og her blir hun nevnt i en anmerkning, likedan i forbindelse med keltiske tradisjoner.
http://www.celtic-twilight.com/otherwor ... orship.htm

"By a fairy well Jeanne d'Arc had her first vision."

But these are all bits and peaces.

KJÆRLIGHETEN ER NOK FOR DEG   

Hei!

Dette var rart...Men du....

Tydelig i drømmen min kom denne boken opp, dermed tenkte jeg
at jeg måtte lese den.....

For noen dager siden skulle vi rydde utav min bestefars hus etter hans død...
Der var akkurat den boken jeg så avbildet i drømmen min...
Tenker det er meningen jeg skal lese den da

Prana, jeg ble berørt da jeg leste i drømmetråden din at du hadde drømt om Jeanne d'Arc boken.

Videre leste jeg i presentasjonen din at du alltid har vært omsorgsfull overfor insekter, noe jeg kjenner igjen. Men hva har insektene i denne tråden å gjøre?

Underlig nok traff jeg på insektene i min neste trommereise om Jeanne d'Arc.
Jeg ventet med å skrive om det her, tenkte at dette blir kanskje for utflytende, men da jeg så innleggene dine, skjønte jeg at det kunne være meningsfull  for andre å legge ut mer.

Jeg reiste altså til underverdenen for å spørre nærmere etter ubalansen som jeg var blitt fortalt om i den andre trommereisen jeg la ut lengre oppe i tråden her.
Hvordan arter ubalansen seg i underverdenen?
Jeg påkaller underverdenens beboere og blir omringet av svarte skapninger  med store utydelige vinger fra alle kanter.
Energiets kretsløp, flyten fra underverden oppover går gjennom den kristalline kongen på kristalltronen (se reise to), hørte jeg. Der er det kommet til en oppdemming,  energien bremses.
Selve jordskorpen er truet, den er porøs. Insektene vet det.
Så ser jeg rett inn i et gigantisk tverrsnitt av jordskorpen, den er gjennomtrukket av et fint omfattende nettverk: insektenes tunneler og hier. Jorden er porøs, mangler fasthet, insektenes strukturer og livsgrunnlag er i fare.

Vi ber om din hjelp, sier insektene.

Det var den tredje reisen. Den skjedde i andre omgivelser enn de to første.

Da jeg la meg den kvelden, hadde tre insekter funnet veien inn under dunen min.
En av dem stakk, en krabbet, en viftet med vingene og summet. Aldri har jeg hatt så mange insekter i sengen min før. Søkte de ly i varmen? Det begynte jo å bli høst.
Det var umulig å bli kvitt dem, til slutt byttet jeg seng.

To uker senere skjedde en reise til, med Jeanne, som avrunder det hele.
Akkurat nu må jeg gå.

Og her er siste episode:

Nu bærer det mot den øvre verden.

Ørnen er ikledd en sølhvit fjærdrakt for anledningen.
Men ravnen og haifisken vil også absolutt være med.
De er jo mine følgesvenner til underverdenen ..., men de er så iherdig at vi blir enige om at de kan reise parallelt. Da rir jeg inn i solnedgangen på ørnens rygg, mens to andre dyr iler avsted langt dernede. En slags jordet reise?

Vi entrer det blåsvarte rommet i den øvre verden. Der står Jeanne som holder hånden til padden min. Padden lyser helt hvit, Jeanne er i sølvhvit fra topp til tå.

En diger mannsskikkelse skiller seg ut fra den blåsvarte bakgrunnen og plasserer seg rett foran meg.
Det er meg du skal snakke med. Han virker påtrengende.
Padden og Jeanne er helt stille, jeg skjønner at det er jeg som skal ta meg av samtalen.
Hvem er du?
Jeg er det mannlige raseriet.
Idet han prater, vokser han til en kjempe.
Et blikk forsikrer meg om at ørnen bak meg har vokst seg like stor, skinnende i all sin prakt rager han høyt bak min rygg.  Dette går bra.
Mannen er egoet, hører jeg en stemme si.
Da rekker ørnen meg en gylden pil med nebbet sitt.
Målbevisst stikker jeg hull på alle viktige leddene, junctions, i kroppen til kjempen; håndleddene, kneleddene etc. uten at vedkommende yter motstand.
Plutselig sprekker fasaden, midt i overkroppen hans kommer en inngang til syne.
En dør inntil en hage fylt av lila og sølvhvit lys. Jeg entrer forsiktig, omkranset av en sky med hvite sommerfugler passerer jeg terskelen.
Fra hagens innerste kommer min yngste sønn imot meg. Hele hans kropp er dekket til med bier som stortrives. Han er helt rolig. Himmelens insekter.
Der borte sitter også min eldste sønn ved et vann og bygger noe.

Jeanne står der og sier en gang til, som i den første reisen: Ser du. Kjærligheten er nok for deg.

Dermed er ringen sluttet.

Jeg skal ikke spørre henne mer.

Nå har Bernadette av Lourdes meldt seg, hmhm ;-)