Jeg våkna opp i dag med noe som føltes ut som tidenes fyllesjuke. Hele magen var en stor nervebunt. Dårlig form og ingenting stemte. Jeg bor hos folka mine i noen uker, pga ett bad som renoveres fra bunnen, og jeg klarte såvidt å se dem i øya i dag tidlig. Jeg tenkte at hvis denna dagen her fortsetter å utvikle seg i denne retningen da tar jeg med meg en spade, går inn i skauen, graver ett hull og legger meg nedi for å bli kvitt hele dritten. Skikkelig positiv og alt det der var jeg. Heldigvis skjedde det noe helt annet. Jeg gjorde mine kjappe, enkle og effektive morgen ritualer. Innbefatter litt synging, rasling og, hvis jeg er gira, litt tromming. Det skal jaggu ikkje meire til godt folk. Kjapt snudde tungsinnet jeg hadde og jeg var i en helt annen bevissthet.
Jeg bestemte meg for å dra ut i skogen, ikke for å dø, men for å leve og ta inn alt som jeg kunne der. Jeg gikk innover med en utrolig god energi rundt meg. Jeg satt for meg at jeg skulle ha en mellom-verden reise inn i skogen, så jeg ble litt ekstra var på omgivelsene og tingene rundt meg. Jeg gikk innover i skogen som jeg lekte i som liten gutt. Har vært en del i den i det siste og føler jeg knytter meg mer og mer til den. Det er så gøtt:) Jeg går innover og lar bare føttene lede meg. Prøver å koble ut tankeboksen og bare skli gjennom landskapet. Jeg ender som regel opp på en del småstier istedenfor de store autostradaene som går gjennom skogen. Jeg går på en liten sti og brått faller en melodi inn i sinnet. Jeg bare åpner munnen og ut renner en sang fra mitt innerste(eller kanskje det var skogens innerste?). Jeg går å synger og bryr meg ikke så mye om de som er ute for å lufte bikkja eller hva de holder på med, er kommet inn i en slags tilstand pga av sangen og samværet med skogen. Mens jeg synger flyr en brun, svart og hvit sommerfugl rundt meg ett par ganger. Jeg blir stående og se på dens dans i vinden. Jeg går videre og holder på å bli påflydd av en drageflue(mye tøffere enn øyestikker a gett). Jeg går videre gjennom skogen og sangen utvikler seg. Jeg føler meg som en kanal for en sang som ingen ende tar, ikke at jeg vil det for jeg synes det er en vakker og fin sang. Sangen og skogen tar meg videre innover. Jeg kommer forbi ett rognebær tre som formelig ber meg ta med en klase med rognebær. Jeg kniper av en klase og sier takk. Tenker at jeg kanskje skal tørke dem og bruke de i en kommende rasle.
Etter å ha fortsatt en stund slik gjennom skogen, nærmer jeg meg Maridalsvannet. Jeg har gang på gang blitt trukket ned hit i det siste. Er som om det har villet si meg noe eller no i den dur. Denne gangen finner jeg ett nytt sted å sitte. Helt nede ved vannet på en liten odde som er perfekt formet til å ligge på. Jeg setter meg ned å prøver å bare være til stede og slappe helt av. Som lyn fra kloar himmel kommer en tanke, eller beskjed, om at jeg skal gi rognebærene til vannet. Jeg tenker meg ikke så mye om, tar bærene i hånden, ber en liten bønn til vannet og kaster bærene uti. Etter dette blir jeg sittende en stund i stillhet. Jeg merker plutselig veldig godt tilstedeværelsen til en av hjelperne mine. Jeg får en klar beskjed om at Maridalvannet er reddet. Reddet!?! tenkte jeg, visste ikke at det var trua engang. Jeg skjønte mindre av dette, men fikk beskjed om at det er lenge siden noen har gjort aktiviteter som å sette pris på dette vannets ånd. De andre gangene jeg har vært ved vannet har jeg sunget for vannet og vært veldig tilstede med det. Det likte det tydeligvis. Jeg fikk beskjed om å ta av meg skoene og ta av meg på overkroppen og legge meg ned å bare ta imot. Jeg tok av meg klærne og la meg ned. Nå begynte jeg seriøst å bli spent. Jeg la meg ned og kjente at vinden strøk over meg og lekte med meg. Brått kommer solen frem og gir meg varme og energi. Vannet vasker den ene foten min som ligger uti. Plutselig ser jeg meg selv nedsenket i vann og at vannet strømmer gjennom og renser alle cellene mine. Er som om jeg blir oppløst av vannet, men fremdeles er samlet. Jeg ligger slik og plutselig kommer en sang ut av munnen min. Jeg blir liggende å synge på den, for jeg vet den gjør meg godt. Jeg blir liggende å synge i lang tid, hvor lenge vet jeg ikke. Etter å ha sunget den en stund kommer ett ord inni sinnet: Healing. Jeg har fått en healing sang! Jeg ble rørt og fyllt med ærefrykt og takknemmelighet. Jeg ble liggende å synge på sangen en stund. Etterhvert skjønte jeg at det var på tide å bevege seg igjen. Jeg plukket med meg søppelet som andre ikke hadde klart å ta med seg fra plassen og beveget meg hjemover. På veien tilbake fikk jeg ett dyrebein og en finfin stein i gave av skogen. Denne turen ble som ett kinder egg for meg; tre ting på en gang. Jeg kom hjem og følelsen sitter i enda. Spesiellt ved å skrive om den ser jeg magien som skjedde i skogen i dag.
Så slik gikk det fra ræva til supert for meg i dag. Jeg kunne ha gått å gravd meg ned, men heldigvis har jeg ett valg. Jeg valgte å gjøre de tingene som jeg vet KAN hjelpe meg opp når jeg synes alt er ræva. Er ikke sånn som detta som skjer hver gang, en jeg vet at det kan bli sånn og da er det verdt å prøve. Godt å være tilbake igjen på sonen. HØGGS
)
Fikk meg til å savne både skogen og sjøen,gitt 
Men,takk skal du ha uansett 
takk for sist forresten. Hils broren din fra meg 
