Sjaman.com – Forumarkiv

Ingen mail i min innboks enda, har sendt en til deg nå...

gro

Har så lyst til å dele en video med deg.... " The stream"
Kanskje vil den gjøre deg godt. 

http://www.youtube.com/profile?user=AbrahamHicks

Takk aventura! Får håpe maskinen min tar den.

Gro, jeg har tull med min server eller noe, skal prøve å sende senere. Har mottatt din mail.

                                      danse i en ring
                                                            danse i en ring


                                                alle hekser ta i ring

alt godt er i denne tråd
la stå la stå la stå
                                                  alle gode krefter                      la det skje la det skje la det skje
                                                                         

Rita, du e en modig, sterk og flott kvinne.

Glemmer nok aldri den reisen du hadde engang vi var sammen. Den sitter dypt i meg ennå.
Kansje du skal kjenne litt på den følelsen du hadde der?

Kjære Rita
Takk for at du lar tråden stå. Takk for at du deler dette med oss, modig og flott er du, du skjønne kvinne  .
Sender deg lys og kjærlighet.

Takk, takk, takk

RITA 

Tusen takk for at du deler denne prosessen Rita Verena! Det er så modig og godt skrevet om dragningen mot venterommet, at det får meg til å gråte en skvett.. for klart at det ringer bjeller hos meg også. Jeg tenker mye på "planen for livet". I perioder har jeg tenkt at "ingenting skal være ukjent", alt skal være gjennomlevd. Men nå ser jeg at det også har vært mitt eget valg å ta disse prosessene, for å forstå. Når jeg kan godta at slik har det vært, kan jeg lettere forandre på mønstrene, for å skape livet fra nå.

"bluestorm":

Å se dette gir helbredelse. Å tilgi, akseptere, omfavne ALT det som jeg er. Det er å ta tilbake egenverdien.
Jeg har gått en lang omvei. Men så har jeg også gjort det nå, uten utflukter.

Ja! 

(kanskje kommer det en nytt nick snart?)

Dette har vært litt av en 'reise'! 
Jeg er evig takknemlig for at dette kunne utfolde seg på sonen, og for alle dere som gir meg tilbakemelding.
Det betyr så mye med formidling og utveksling.

Liljee, du spør:
(kanskje kommer det en nytt nick snart?)

Nei, jeg har jo skifta nick! Nå er det nok med utmelding og utskifting og innmelding og avslutning!

Nå er jeg kommet for å bli. (om dere tror meg eller ikke!)

Idag føles det som å komme iland etter en stormfylt reise på havet. Jeg har fått tørre klær  og en god natts søvn.

Takk for livets reise! Den var og er fantastisk!

Hei du vakre Perle!

Skrev ut din tekst og har nå lest den, har ikke lest mer enn den første teksten (altså ikke noe av svarene) men vil skrive noen tanker likevel.

Veldig flott og modigt av deg å dele dette.

Først en egen erfaring. Mange år siden så forsvant livsgleden for meg, husker ikke nå for hvor lang tid.
Hvordan jeg tenkte så kunne jeg ikke se noe å glede meg åt i det hele tatt. Jeg prøvde med ting som jeg hadde likt men nei, ingen glede.
Da skjønnte jeg hvordan en føler seg når selvmord kan være den eneste utvei.
Mine barn var små og jeg tror det var ansvaret for dem som gjorde at jeg ikke tok den veien.

Jeg mener jeg lærte flere ting av dette.
Livsgleden kommer tilbake, selv om en ikke i den situasjonen kan se det i det hele tatt.
Det er kun den som velger selvmord som er ansvarlig, jeg følte da at det var inget noen kunne gjøre eller si til meg som ville ha hjelpt.
Denne erfaringen kan jo være en hjelp til de som er etterlevende.
Kansje var ikke min håpløshet så sterk som den mange andre opplever, men den førte med seg at jeg tror jeg har en forståelse for selvmorder.


Så vil jeg fortelle en annen ting. I 2003 ga "Film i Värmland" ut en video med 8 kortfilmer. en av dem heter "Efter".
Det er syster til sønn mins beste venn som har gjort den. Den utspiller seg i venterommet, jeg var nødt til å ta fram den igjen og se den. Overveldende.
Jeg skal ringe henne og fortelle om det du skrevet så hun kan lese det.

Takk Rita!!

klem Gunilla

Takk Gunilla for ditt flotte innlegg.

Jeg sakser et sitat:
Det er kun den som velger selvmord som er ansvarlig, jeg følte da at det var inget noen kunne gjøre eller si til meg som ville ha hjelpt.
Denne erfaringen kan jo være en hjelp til de som er etterlevende.

Dette er helt sant, og veldig viktig å forstå, mener jeg.

I dette livet har jeg ikke aktivt prøvd, men planlagt selvmord ved en anledning (20 år siden). De siste årene frem til nu har jeg tenkt på muligheten mange ganger, men innerst inne visst at jeg ikke vil gjøre det. For jeg hadde et slags oppgjør med det for tyve år siden. Det som holder igjen, er nok som du sier, ansvaret for de nærmeste. Jeg kan ikke gjøre dette mot dem. Like viktig er denne nye innsikten om hva man i virkeligheten gjør mot seg selv. Og alt dette henger sammen.

Jeg er glad for nå å kunne si med hånda på hjertet: JEG ER GLAD FOR LIVET! 

Jag brukar säga; Att icke vilja leva, är icke detsamma som att vilja dö... och med det menar jag att man kanske inte riktigt finner sin plats här på jorden, man kanske tycker livet känns tungt och vill "ta fri", för man orkar inte riktigt vara här... men när man overveier hvordan man ska göra... så är det icke dö man vill - man vill bara ta ledigt från livet.

"bluestorm":

Jeg er glad for nå å kunne si med hånda på hjertet: JEG ER GLAD FOR LIVET! 

Härligt Rita! 

Livet är vad man gör det till - det finns glittrande stunder var dag 

Takk for at du deler denne prosessen med oss Rita!
Det var interessant lesning,og hadde vore artig å diskutert det i ei gruppe ,tete a tete.

Tusen takk Rita, jeg skal ikke si så mye annet enn at jeg har vært der jeg også og at dette var godt for meg å lese.
Jeg kjenner meg faktisk igjen i det meste du skriver.
Du har min fulle respekt for din åpenhet, vilje og styrke.

Varme klemmer fra lilyane