Har lyst til å dele litt, bare..
Er ennå forundret over at det går an, at man virkelig kan reise som jeg gjør. Det hender jeg lurer på om jeg bare har litt livlig fantasi..
Jeg dro oppover dalen på min aller første reise, kom til treet som markerer veien inn i den andre verdenen, klatret opp til steinen, satte meg ned med ryggen mot den og ventet.
Jeg kunne høre elva langt der nede, kjenne lukta av lyng. Steinen var ru mot ryggen.
Det kom en hvit fugl, en rype.
Rypa tok ut av meg en liten jente. Den la igjen et egg i meg der jenta hadde vært.
Det var en blek, lyshåret og svært redd liten jente.
Jenta fikk sitt eget dyr, en rev. Reven lovte å ta vare på henne nå når hun ikke lenger skulle få beskyttelse i meg.
Vi har kjent hverandre en stund nå, jenta og jeg.
Hun har fått masse kos. Vi har lekt og sunget. Vi har ligget i gresset og sett på himmelen og pratet.
Vi har reist, vi har sett. Hun forstår nå at det ikke var hennes skyld.
Ulven kom.
Den tok oss med, og den gjorde det som måtte gjøres.
Jenta ble større, hun er voksen nå.
Hun er vakker, leken, åpen og trygg.
Vi treffes av og til. Det er godt å se henne.
en vakker liten reise var det
takk for at du deler klem bast