Dette er min første og eneste reise inn i Moder jord ca 14 dager siden 
jeg valgte å stupe ut i sjøen,en grunn for at jeg valgte den vei var at jeg de siste årene synes det er ekkelt å svømme forde jeg ikke vet hva som er under meg,ikke no go følelse

jeg reiste alene når det gikk nedover fikk jeg press i lungene,de forvandlet seg til gjelder,en flott svømmetur uten frykt nedover det bar,plusselig var det som jeg kom inn i et tomrom mørkt,svømte lengre ned der traff jeg en indianer stamme som danset i glede,jeg stoppet ikke reiste nedover kom til et nytt hav med ukjente fiskeslag planter koraler,der traff jeg en blekksprut som kjærlig omfavnet meg med sine armer
jeg ble ikke redd alt i fred å ro,setter veldig pris på deres tanker eller visdom da jeg ikke har prøvd ennå å forstå hva dette skulle si meg annet at jeg ikke behøvde være redd for havet.
havet har ropt på meg når syka ikke har vært helt go kan man jo kalle det,ikke redd da heller men når syka går over lurer jeg på om jeg er vettug svømme til ingen krefter er igjen bare gi slipp på livet, har jeg vært fisken Vanda i et tidligere liv (hvem er du hvorfor følger du etter meg skulle jeg vise deg vei hvem vei en fisk uten hukommelse for de som ikke har sett filmen)
hilsen en forvirra Bast


