Reise eller drøm?
Jeg har lagt meg og det er sent. Jeg ligger på høyre side og venter på at Ole Lukkøye skal komme og vugge meg inn i saliggjørende søvn. Plutselig er det som jeg blir sugd ut av senga mi, jeg kan kjenne at det prikker i hele kroppen. Jeg skvetter til med det samme, det var ikke denne følelsen jeg venta på. Men jeg blir også voldsomt nysgjerrig på hva det er som holder på å skje.
På grunn av at jeg skvatt, ble den sugende følelsen nesten borte, så jeg lukker øynene og fokuserer på minnet om hvordan det føltes samtidig som jeg ber om å få se mer (et triks jeg engang lærte av en healer for å holde frykt på avstand og holde fokuset hvis noe skjedde under reiser eller meditasjoner). Følelsen blir sterkere igjen og nå er jeg forberedt på at noe skal skje. Jeg får en følelse av at rommet åpner seg rundt meg, akkurat som om avstanden mellom veggene i rommet øker til det uendelige og at jeg, og det som befinner seg sammen med meg i rommet, bare svever rundt som små planeter i en galakse. Det er mørkt rundt meg. Jeg farer av gårde gjennom dette rommet, i dobbelt betydning, som om jeg var om bord i et slags romskip. Og jo lengre jeg reiser, jo sterkere blir følelsen av at jeg forlater kroppen min. Jeg ligger fremdeles på madrassen min og nå begynner jeg å tenke at dette bare må være en drøm. Akkurat når jeg skal til å klype meg i armen er det akkurat som om romskipet krenger eller svinger, og jeg kjenner at jeg nesten ruller over på magen. Denne følelsen er så sterk kroppslig at jeg ikke er i tvil lenger der jeg ligger, dette må være virkelig. Igjen krenger skipet og igjen blir jeg flyttet av sentrifugalkreftene som er i sving. Jeg kan kjenne at jeg blir presset ned mot madrassen.
Etter en stund der jeg bare ligger og kjenner på hvordan det føles å reise gjennom rommet, merker jeg at jeg ikke er alene. Akkurat hva det er som gjør meg oppmerksom på det vet jeg ikke, men det er noen som ligger bak meg på madrassen. Jeg merker at jeg blir anspent, og da den som ligger bak meg kommer helt inntil meg, blir jeg redd. Jeg kan tydelig kjenne at det er en mann (eller i hvert fall hankjønn), og han legger armene sine rundt meg. Nå er følelsen av uvirkelighet enorm, jeg er som i en twilight-sone. Jeg har problemer med å puste, og panikken ligger i bakhodet og prøver å ta over bevisstheten min. Det svartner for øynene. Jeg famler etter armene på den som ligger bak meg og forventer ikke å kjenne noen ting. Men de er der. De er kraftige og hårete, akkurat som mannsarmer ofte pleier å være. Det at jeg kan ta på dem beroliger meg på ett vis. Redselen min begynner å forta seg. Nå begynner han å stryke over kroppen min og mens den seksuelle energien etter hvert får fritt spillerom mellom oss, er den liksom med å sette fart på reisa utover i rommet. Og hele tiden er jeg like forundret over hvor virkelig alt er, hvor godt jeg kan kjenne alt som skjer i den fysiske kroppen, som jo ligger igjen i en annen dimensjon.
Så er jeg brått ”framme”, ved bestemmelsesstedet. Skiftet skjer brått. Jeg står på bakken i en ukjent verden og ser meg rundt. Jeg ser at jeg er utendørs, men landskapet rundt meg er fullstendig fremmed. Det er vegetasjon der som jeg aldri har sett maken til verken på bilder, i filmer eller i virkeligheten. Fargene i naturen rundt meg er det som forundrer meg mest. Det som finnes av vegetasjon går i mange blåtoner med innslag av rødt og fiolett. Der det ikke er vegetasjon, er det ikke jord eller stein, men en slags gråsvart, gummiaktig masse. Den ligner kanskje litt på asfalt, men er mykere, mer kupert (som et hjemlig landskap) og mer levende.
Mens jeg står der og ser meg rundt får jeg øye på flere mennesker (de ser ut som mennesker, ergo er det mennesker), og følelsen av absolutt ensomhet brister som en såpeboble. En mann har fått øye på meg og setter kursen rett mot meg. Når han kommer bort blir vi stående og småprate litt. Om hva husker jeg ikke, ordene ble liksom borte, som om de ble visket bort ettersom de ble uttalt. Så begynner han, av alle ting, å legge an på meg. Jeg tenker, eller sier, til ham at han dessverre ikke er min type og så går jeg min vei.
Nå beveger jeg meg rundt i landskapet. Det er ganske ensformig egentlig. Det er noe som ligner på trær her og der, og de er enormt store slik at du ikke kan se hva som er bakenfor dem. Men når du har gått rundt dem for å se hva som skjuler seg bak dem, finner du bare nye trær som sperrer for utsikten. Men av og til er det mer bak dem.
Etter å ha gått en stund, kommer jeg rundt et tre og der står det en kvinne. Hun er omtrent på min alder og hun smiler mot meg og ønsker meg velkommen. Jeg synes hun er vakker (til min forundring er det sånn jeg ser på henne). Så går vi sammen mens vi snakker, og alle ord blir visket bort så fort de er uttalt. Vi treffer på mannen som sjekket meg opp, og nå får jeg vite at han er sammen med denne kvinnen, enten ektemann eller kjæreste el. l. Han slår følge med oss og vi fortsetter å gå og snakke.
Så skjer det en brå overgang igjen, eller det er noe som har skjedd som jeg ikke husker eller har fått med meg, for nå er vi alle tre plutselig på madrassen min. Vi er nakne. Mannen ligger bak meg og kvinnen foran, og jeg ligger på min venstre side. Jeg kjenner at jeg ikke liker situasjonen noe særlig. Jeg ligger i grunnen der og lurer på hvordan jeg havnet i dette uføret, da kvinnen begynner å kysse meg og jeg er redningsløst fortapt. Det som er mest utrolig i denne situasjonen, er at smakssansen er så tilstede. Det er den som på en måte leder meg inn i fortapelsen. Smaken av hennes munn, søtt og godt. Jeg kjenner at jeg blir sjokkert over meg selv, over at jeg lar en kvinne gjøre noe sånt med meg, over at jeg nyter det, over at jeg vil ha mer. Men sjokket blir overdøvet av begjæret, den seksuelle energien stiger og stiger. Mannen bak meg er også med nå, og denne gangen har jeg ikke noe imot det. Vi vikler oss inn i hverandre mens energiene når sitt crescendo og jeg skytes ut i et pulserende, varmt mørke.
Så er det morgen. Jeg våkner av at ungene roper på meg. Jeg setter meg opp i senga og har følelsen av ikke å ha sovet i det hele tatt i løpet av natten. Jeg kjenner meg forvirret, uten å forstå hvorfor. Etter hvert kommer minnene om hva som skjedde. Til å begynne med tenker jeg at det var merkelig, jeg pleier ikke å huske det jeg drømmer. Men ettersom minnene kommer mer og mer tilbake, går det opp for meg at dette var mer enn en vanlig drøm. Til og med kroppen min har minner fra det som skjedde. Men om det var en drøm eller en reise eller noe helt annet, vet jeg ikke.
Det jeg lurer på er også om det er et budskap til meg i denne opplevelsen. I så fall, hva er det? Og hvorfor all denne sexen, og med en kvinne?? Hva er det som skjedde egentlig, drømte jeg eller reiste jeg, eller??? Og maaaange andre spørsmål, men de tar jeg ikke med nå, for da blir dette innlegget så langt at da gidder ingen å lese det i det hele tatt.
Jeg har tenkt mye på disse spørsmålene siden den natten, men jeg kan ikke finne noen svar. Jeg ser også at opplevelsen har tråder av forskjellig slag tilbake til tidligere reiser og meditasjoner, så at den er en del av en prosess i meg er jo ikke umulig. Men hva denne prosessen i et hele tatt dreier seg om, klarer jeg heller ikke å få klarhet i. Jeg får bare håpe at det kommer for en dag etter hvert. Og kanskje får jeg noen innspill fra dere som kan gi større klarhet.
Undrende hilsen :question:
alabast
Min spontana reaktion er: why would that be important?
Er det ikke likgyldigt, eller samma sak egentligen.. fråga dig hellre hvad du lærde deg, hvilken erfaring du gjorde och hvordan du kan bruke den daglidags i ditt liv. Kanske till å hjelpe andra.
Återstår spørsmål: reis till samma plats igen - varje upplevelse, varje fragment av våra liv, eller erfaringar kan bli grundmaterial till en fruktbar reise.
Lykke till,
Thomas
Noen ganger er det så godt å få andre til å vise en løsningene, som en jo slettes ikke så fordi de lå rett foran nesa på en. Hadde nok ikke kommet på å reise tilbake. Du er en problemløser på flere plan 
