Veien går videre
Som en brottsjø kom vonde følelser opp
Med åndekrigerens hjelp forsøkte jeg å se mine vrangsider
i hvitøyet
Men bakenfor lurer frykten
for døden
Jeg kjenner forandringens kraft arbeide i meg
Men jeg kan ikke tro det er sant
at noe godt skal skje med meg
ikke etter det liv jeg har levd
Etter en lang natts søvn våkner jeg
til stillhet
En vemodig følelse av sorg
jeg forstår ikke hvor den kommer fra
det er noe jeg gir slipp på
er det et tap eller er det en bør jeg legger av meg
På sonen finner jeg gjenklang
en sår tone
noen velger å forlate oss
et tomt hull er alt som er igjen
Nei, det er ikke riktig
de har delt av sitt liv og av sin vei
Noen er ute på reise, men de kommer
jo snart igjen
Høsten slipper sakte taket, løvet faller stille ned
En periode med mørke, tunge dager
før den første snøen dekker marken
med et florlett dryss
lyser i hvitt og gyldengult
bringer for en stakket stund litt ro og fred
Men jeg ser en jeger vandre ut fra sitt bo
ut til villmarken
i jakten på sitt bytte
Et ukjent landskap og kaoskrefter
er det som venter ham
Med pil og bue leter han med standhaftighet opp sitt mål
noe må dø
før nytt liv kan vokse frem
"shri":
noe må dø
før nytt liv kan vokse frem
Etter mørket kommer lys,
etter regn kommer sol og
etter natt kommer dag.
Takk for et flott dikt kjære shri.
RITA