Sjaman.com – Forumarkiv

Vi kan lese mye om hvordan Sjamanen jobber med ritualer, seremonier , trommereiser osv.

Jeg er opptatt av hvordan Sjamanen jobber , når han/hun skal oppnå innsikt .

Kanskje vi kunne dele flere måter vi jobber på i denne tråden ? Er sikker på at vi kan lære mye av hverandre, og få nye tips.

Da kan jeg fortelle hvordan jeg jobber .

Jeg ser på Sjamanen i meg, som et langtids-prosjekt. Jeg jobber i mitt indre landskap, såvel som ute i naturen.
Det er mange måter jeg jobber på, men skal nevne de viktigste .

Kraftdyr;
Jeg spør mine kraftdyr om hjelp. Konkrete spørsmål , og venter konkrete svar. Noen ganger kommer svarene symbolsk.
Når jeg ikke forstår de, må jeg spørre de hva det betyr. Noen ganger forstår man , hvis man bare har tålmodighet ...etter noen dager eller noe , hehe  ( ikke min sterkeste side  ).

Det kreative ;
Mitt uttrykk er som regel det skriftlige. Mest dikt. Jeg kan skrive uten og vite hva jeg skal skrive på forhånd, slik at skrivingen kommer spontant, fra hjertet. jeg opplever meg selv på en annen måte, etter jeg leser hva jeg har skrevet.Det trenger ikke være i dikt-form, men kaos-skriving ( som jeg kaller det). Da skriver du uten å tenke, bare skriver og skriver , uten og stoppe.

Meditasjon ;
Jeg mediterer daglig, for å oppnå indre ro. Kjenne på stillheten og finne ro inni meg. Jeg opplever det lettere og kjenne igjen følelser, takle stress i hverdagen osv., hvis man har en viss indre ro.

***

Jeg fikk beskjed av mitt kraftdyr her en dag, om at hvis jeg skal gi slipp på noe som tynger meg, må jeg først finne følelsen
av hvasom egentlig tynger meg. Definere problemet på en måte.
Mange ganger tror vi at vi vet svaret, men så viser det seg at vi ikke var i kontakt med kjernen
til problemet. Det er viktig og komme til kjernen. Ved å reise innover , kan vi letter komme i kontakt med den virkelige følelsen vi har .eks i hjertet, magen eller andre steder.
Kommer du til kjernen, har du oppnådd innsikt. Så fortsetter du på samme måte, til du får mer og mer innsikt.
Da oppnår man også en forståelse av  menneskene rundt seg bedre også . Innsikt .


Så hvordan jobber dere i det indre landskapet , folkens ?

Bra tråd Malaika. Etter at jeg så hva som skjedde i en annen tråd hvor en etterlyste flere måter å diskutere sjamanisme og hvordan vi jobber med det så tror jeg dette trengs. Håper flere vil henge med på dette. Istedet for å bruke energi på å diskutere hva som skjer på sonen, kan vi heller fokusere på det sonen egentlig er her for. Ett forum for sjamanisme. Blei litt satt ut også egentlig avd en andre tråden hvor jeg så at det var noe sånt som 6 sider med innlegg hvor i andre tråder som omhandler sjamanisme så er det kanskje to eller tre. Men nok om det.

Jeg jobber med mitt største problem; meg selv. Hvordan kan jeg se meg selv utenifra for å se hvordan jeg er? Jeg er vant til å se verden gjennom Magnus sine øyne og verden former seg etter det. Jeg trenger å se det som trengs forandring og heling. Trommereiser, utesittinger, dansing, synging, kraftplanter, faste, drømmer og sikkert en haug av flere teknikker kan hjelpe meg å komme i en tilsatnd hvor jeg kommer ut av meg selv og kan se meg selv slik jeg er. Underbevisstheten jobber med å vise meg hva jeg trenger, jeg må bare lære meg å lytte til den og gripe mulighetene som kommer for å gjøre noe med det.

Kraftdyrene har også spilt en viktig rolle for meg. Jeg fikk min første skikkelige kontakt med ett kraftdyr for ett drøyt år siden og den kraften som den ga meg har hjulpet meg til å komme dit jeg er i dag. Det krsftdyret er ikke så mye tilstede i hverdagen lenger pga at jeg har fått integrert de tingene den ga meg. Jeg ærer den fremdeles allikevel. Den ble en portåpner for meg inn i en nyverden. Kraftdyrene paser på, beskytter og gir meg det jeg trenger. Passer man ikke på dem og vedlikeholder relasjonen man har, kan de bli lei av å være der for deg, så det lønner seg å sette av tid og energi for å pleie forholdet. Høres ut som ett strev, men fy f**n så godt det er når man kjenner dyrets kraft komme inn i kroppen og man gir seg hen til ekstasen som følger. Sinnet blir skarpt og klart. For ett lite øyeblikk transcenderer man egoet og kroppen. Da kan innsikten komme som en rad av klare tanker og beskjeder fra Det Store Altet. Hele nøkkelen er å slippe seg løs, la det som skje, skje uten å dømme eller kritisere. Bruk intuisjonen og lytt til kroppen. Kroppen vet ofte hva den trenger før sinnet er min erfaring. Sinnet har en tendens til å holde oss nede, til ikke å ville gi slipp. Ligger så mye hemninger og sperrer der. Øv deg alene og ta opp kampen mot deg selv.

Ellers så føler jeg at det man trenger og det man søker det kommer når tida er inne. Man kan sette igang prosesser for å få de tingene man skal ha. Til det kan det hjelpe med å begynne å gi offergaver. For meg er tid og energi det største offeret man kan gi. Vi i den vestlige verden har liksom ikke noe problem med å gi litt tobakk eller noe annet, men tid og energi er det vi har. Vi har fått en tid tildelt her på Jorden, hvordan velger vi å bruke den? Vi kan gå på fylla med gutta og vi kan gjøre allskens tid, men en tid for å gjøre noe godt for andre, seg selv og hele Livets vev, er en god offergave etter mitt syn. Blei kanskje litt utydelig det siste. jeg vil bruke ett eksempel som jeg gjorde ved en erfaring jeg hadde fra en seremoni ute i skogen. Det var en fredag kveld. Sola holdt på å gå ned. Det begynte å bli kaldt og ensomt inne i skogen. Jeg prøvde å få fyr på ett bål, men det ville seg ikke. Jeg satt under tepper og lue. Frykten raste gjennom meg og kulda rev og slet. Sulten var jeg også pga en lett faste. Jeg tenkte på hvorfor jeg gadd å sitte der inne i skogen på en natt som dette. Jeg kunne vært hjemme i varmen, kost meg og spist god mat. Jeg så for meg bilder av venner som satt sammen og sanna og koste seg. Og der satt jeg liksom ensom og forlatt inne i skogen. Disse tankene surra og gikk inne i hodet mitt, men jeg var fast bestemt på ikke å bryte det jeg hadde lovt meg selv; å være der ute denne natten. Etter en time eller to skjedde det noe som forandret hele opplevelsen. Jeg skjønte hvorfor jeg satt der. Jeg satt der fordi jeg var villig til å gjøre det for større innsikt, visdom og sist men ikke minst, jeg gjorde det også for andre. Det var mitt forsøk for å prøve å gjøre verden til ett litte bitte bedre sted. Det jeg ga av, mitt offer, var meg selv og min tid. Etter dette skjedde det så utrolig mye, bl.a heling, innsikter og ett innblikk i hvorfor verden er som den er og hvor den er. Hm, når jeg ser på det i ettertid, så er jeg utrolig ydmyk over at jeg fikk en så stor belønning for å tåle frykten og smerten og til hele opplevelsen.

Shit, jeg lar meg rive med når jeg først setter igang. Skal prøve å la det være litt plass til andre. Kanskje jeg blir inspirert til å skrive mer etterhvert som jeg hører om andres sjaman opplevelser...

Spennende tråd! 

Hvordan jeg oppnår innsikt innen sjamanveien! Vel, dette var vanskelig men skal prøve.

Observasjon:
Fra jeg var lita, så langt tilbake som jeg kan huske selv, har jeg bestandig vært en observatør. Ikke fordi jeg var nysgjerrig, men fordi jeg søkte hvordan ting hang sammen. Jeg observerte mennesker, dyr, naturen og ikke minst meg selv. Det jeg fikk utifra disse observasjonene var læren om forskjellighetene. Jeg fikk tidlig læren om hva som på en måte var naturlig og ikke naturlig. Naturen og dyrene har bestandig vært noe ekte og så intenst vakkert for meg. De speiler skjønnhet, ro, intensitet, villskap, de representerer ærlighet, kreativitet og ikke minst naturlighet. Om mennesker og meg selv, sammenlignet jeg med naturen. Og med den innsikten jeg etterhvert fikk, fant jeg ofte ut hvem som turte å være naturlig og ikke, både i mine egne egenskaper og andres. Dette har gitt meg masse lærdom om meg selv og andre. Dette ga meg også vissheten ganske tidlig om indianerenes levemåte, i pakt med naturen....uten å lese mye om dem.

Nysgjerrigheten:
Før var jeg ganske redd for å spørre. Som liten turte jeg ikke å rekke opp handa for å spørre om noe i klassen. Jeg følte meg dum. Selv om jeg visste....at jeg visste svaret....så var jeg sikker på at det var feil likevel! Når jeg ble større, tøffere...så ble jeg en spørrer. Jeg har alltid vært nysgjerrig, er fortsatt nysgjerrig...og har lært masse nettopp med å spørre og gruble på svarene, dersom jeg har vært så heldig å få svar. Det å spørre seg selv er også en god måte å få innsikt. *Hvordan er det egentlig med deg i dag*....*hvorfor reagerer du med sinne på dette*....dette har bidratt til at jeg selv har stilt meg på sidelinjen for å observere hvorfor jeg reagerer på ting. Etterpå kommer grubleriene på hvordan løse dette. Så nysgjerrigheten på livet, mennesker, naturen, dyrene og ikke minst meg selv, har også bidratt til god innsikt og ny viten.

Den indre stemmen:
Har også vært et viktig redskap. Jeg lærte tidlig å kjenne den, men det tok adskillelig lengre tid å høre på den. Ved å høre på den har jeg også lært meg tegnene godt. Og jeg trener nå mer og mer til å lytte innover meg selv, for¨å skape en bedre kontakt. Lytting er også viktig for å få innsikt.

Hjelpere/kraftdyr.
Hjelperne har alltid vært der i bakgrunnen. Mer eller mindre. Det er de som bestandig har tatt så godt vare på meg. Når jeg har krøpet fullstendig utbrent i seng på kvelden, er de der om natten og fyller meg med energi. Takket være disse fantastiske åndelige hjelpere, har jeg alltid hatt styrke, selv der det har vært orkaner i livet mitt. Kraftdyr dukket opp for meg....ca to år siden. Og jeg samarbeider med dem om å heale meg selv og andre, lærer av dem fordi jeg ser på dem som åndelige lærere, og jeg leker/danser med dem. De representerer lik hjelperne en trygghet jeg aldri ville være foruten. De gir meg råd, hjelp, symboler.....osv.

Forståelse:
Vet ikke annet ord....empati kanskje?
Jeg har (også fra lita) forstått uten å forstå. Og dette har vært et stort problem. Fordi jeg ikke skjønte selv hvor denne forståelsen kom fra. Jeg har alltid sett saker fra to sider. Jeg har aldri kunnet være på parti med noen, fordi jeg har *sett medaljens bakside*...hvilket har vært et problem for noen venninder, ettersom de ble sinte over at jeg ikke tok deres side. Her kommer vel også dette med ærlighet inn. Jeg forstår ofte hvordan andre har det, selv om de kanskje ikke sier et ord. Det er ofte fordi det gjenspeiler seg noe i meg selv. Jeg har som regel vært der, kjent samme smerten osv. Dette har jeg hatt godt utbytte i meg selv også. Dette med å forstå hvordan jeg har det, forstå når jeg har gjort noe lite lurt, forstå hva jeg trenger for å komme videre, forstå andres smerte, som går utover meg, men forde jeg forstår hvordan de har det, kan jeg ikke bli sint eller fornærma. (Ehhh, om noen skjønte dette er de gode)...

Sjaman:
Jeg tenker ikke på om jeg er en kommende sjaman om noen år eller ikke. Det bryr jeg meg egentlig døyten om. Men dersom det skulle skje, så klart jeg ville føle meg vannvittig beæret. Men.....jeg føler meg ikke som en....jeg bruker ei heller sjamanske verktøy som trommer ol. Jeg tror veien til sjamanismen og til å bli en god sjaman, er å vite hvordan verktøyene i seg selv, i sitt indre skal brukes. Jeg tror man kommer lengre med disse verktøyene enn andre *fysiske* verktøy. Jeg tror da, at når tiden er moden for disse ytre hjelpemidlene som trommer og rasler, vil komme når man kanskje har lært seg å håndtere flere av de indre verktøyene. For å supplementere og komme videre, kan man få bruk for det andre. Ikke vet jeg, men slik kjenns det i meg. Og vi er forskjellige. For andre kan det være omvendt. Men jeg er kommet hitden nå, at tromma lokker. Ikke til å spille på den, men til å lytte på den.

Vel, dette er mine erfaringer....og langt innlegg som vanlig! 

Jeg glemte *kreativitet*...den er kjempeviktig. Både gjennom tegning, malerier, annen kunst...dikt men også utfordringer i det å finne nye veier å være kreativ på! Så utfordrende kreativitet har også hjulpet meg! 

Jeg visste ikke om jeg skulle bero meg ut på å svare på dette, føler jeg har litt liten oversikt rett og slett. Dessuten så kan jeg ikke skrive om hvordan sjamanen oppnår innsikt, meg selv derimot kan jeg skrive litt om:

Drømmer er viktig for meg. Husker stort sett alltid hva jeg drømmer og er det noe som jeg ikke forstår umiddelbart, går jeg og tygger litt på de tingene gjennom dagen. Skriver ned i drømmedagbok, forsøker hvis jeg har tid til å gjøre en slags intervju med drømmeobjektene (tips jeg fikk herfra en gang).

Noen ganger, dukker det opp bilder i hodet mitt som arter seg anderledes enn vanlige tankefantasier, de er ofte symbolske. Forsøker å tolke disse. Har også gjerne indre dialoger, hvor jeg stiller spørsmål og forsøker å stille meg åpen for svarene (ikke kontrollere).

Er oppmerksom rundt meg, ihvertfall hvis jeg har noe jeg lurer på som jeg søker svar på. Er det noe jeg blir spesielt oppmerksom på, lytter nøye etter intuisjonen, noen ganger fører den meg til steder som kan gi meg ny innsikt. Eller jeg ser tegn av forskjellige slag. Fugler, dyr, ..Så forsøker jeg å bli stille inn i hodet og lytter til beskjeden (følelsen som oftest som dukker opp)

Skriving kan jeg bruke til å få et rasjonelt grep om situasjoner som jeg er altfor følelsesmessig oppi. Eller for å få litt mer bevissthet rundt forskjellige ting. Hvis jeg har en følelse jeg ikke finner ut av, eller som rett og slett er plagsom og må ut, så maler jeg noe abstrakte greier helt intuitivt. Etterpå er artig å forsøke å tolke litt det jeg maler, det pleier å gi meg litt mer forståelse.

Mediterer forsøker jeg på, noen ganger bare faller ting på plass da.

Spennende å lese hvordan andre tolker jobben sin som sjaman 

Hva bruker jeg? I mange år har jeg brukt drømmer som et verktøy. Dette er et verktøy som aldri blir utbrukt. Varierer i perioder om jeg husker eller ikke,men vet med meg selv at om jeg ikke husker en drøm fra natta så er det enten fordi jeg har for mye å slite med eller jeg har ikke behov for denne hjelpen.

Jeg prøver å få meditert (i perioder klarer jeg daglig) og da skjer det mye spennende.

Jeg jobber med healing,- helst med dyr,men også med mennesker.

Kreativitet er viktig. Jeg skriver,maler,fotograferer og driver med andre kreative aktiviteter. Dette gjør at jeg er nær både naturen, min guidegruppe og den universelle energi.

Jeg snakker med dyr.

Har kanalisert noe,men har problemer med å konsentrere meg nok.

Turer i naturen.

Av og til "må" jeg bare jobbe med Feng shui og andre teknikker.

Har enda ikke hatt anledning til å være med på trommereiser,-men har såååå lyst

Det er sååååå flott å lese om deres erfaringer! Takk Malaika for at denne tråden ble til, takk for at dere deler! 

  Ja, tusen takk for alle bidrag. Vi har alle noe og lære av hverandre.
  Det er viktig å  dele 


  håper det er flere som henger seg på   


                                  ( takk , Magus , Silva , Sommersky og arkadia  )

Sjamanen anser jeg som en arketyp, først og fremst
Enkelte individer som har praktisert naturnær og spontan spiritualitet lenge kan ha blitt ett med arketypen
slik at den er nærmest konstant i dem.
Men den er tilgjengelig i alle. Med øvelse blir den en større og større del av oss.

En fascinerende oppdagelse når man jobber i en sirkel av praktiserende (av de gml kunster)
er at alle synes å ha sin måte, sin gave, sin vri
Når man jobber sammen over tid, kommer det alltid til syne øyeblikk der disse gavene viser seg.
Dette opplever jeg som svært vakkert.
Når man er forbundet i sirkelen, blir gavene i seg selv viktigere enn individet (hvem som gir der og da), det er alt fra ett sted, en Ånd som nærmest renner igjennom

Jeg tror at de opprinnelige samfunnene var slik. Alle kunne noe, alle praktiserte på en eller annen måte.
Noen var kanskje eksperter, i større eller mindre grad, detter varierte litt med den spesifikke kulturen det
er snakk om.
Men det bildet som ofte tegnes av en mektig sjaman blant en haug med fryktsommelige uvitende stemmer ikke.
Det ligner mer på patriarkalske samfunns prest eller noe sånt.
Det er ikke uten grunn at det florerer av historier om sjamankamper. Med så mange kunstnere så kunne
det oppstå kappestrid og endog kamp på liv og død

I samtaler med folk, bøker og intervjuer, filmer og etnografiske dokumentarer så er det svært spennende å oppleve hvor mange ulike måter det finnes å praktisere på. Samtidig som de har så mange åpenbare likhetstrekk.

Boka "Travelling between the worlds" av Hillary Webb består av intervjuer med en rekke praktiserende, og er interessant i så måte.

(Kanskje en avsporing, Malaika, men ikke helt, håper jeg..)

Jeg forsøker å være i en strøm av kreativitet og det å være åpent i møte med menneskene jeg har rundt meg. Som dramalærer arbeider jeg med unge mennesker i kreative prosesser og det er viktig for meg å ivareta for egen del mitt menneskesyn, (holistisk og at mennesket har sjel er ikke et vanlig syn som gjennomsyrer norsk skole )og hvordan jeg kan handle det ut i livet mitt. I møte. Menneskets guddommelighet ligger i det kreative og skapende hos hver enkelt, og potensialet for å åpenbare og være det skapende.
Begynner hver dag med en liten seremoni for meg selv, hilser kraftdyr, elementer, himmelretningene...denne seremonien trenger ikke være lang og avansert, det som er viktig er å vekke bevisstheten, og takke for det som dagen skal bringe. Om kvelden hender det i blant at jeg forstår hva dagens gave var, men ikke alltid. Noen erkjennelser tar tid.
Forsøker å være våken for tegn, og har med hell lyttet til intuisjonen min mer og mer.
Fortelling, myter og eventyr brakte sjamanismen til meg eller førte meg til sjamanismen, kjenner respekt for ordet "sjamanveien" men kjenner jo at det er der jeg trår.
Og at mange dører har åpnet seg. Har fått innvielser i drømme, i arbeid med psykodrama, i meditasjon, i trommereise, i spirituelt arbeid... Det har vært viktig for meg å finne sjelefrender, blant annet for å dele spirituelle erfaringer, og vite at det ikke er galskap men åndehjelp som skjer.
Lytte til naturen,lytte til hjelpere, lytte til barn, lytte til dyr. Våge å være der, bevisst, med kropp og sjel. Et møysommelig og strevsomt arbeid iblandt, men gaverikt. 

Her er så mye godt jeg kan bare bade og ta en slurk og skravle videre:

Jeg er alltid litt eplekjekk,det har jeg vært siden jeg ramlet ned fra taket som ungdom.

Åndene kommer til meg fordi jeg har tid til dem,og har blitt vant til deres oppsøking,over mange år med trance erfaringer.
Mennesker og dyr og andre trengende, samler seg opp i meg,og så tar jeg dem med,når jeg reiser til åndeverden.
Det blir noen reiser i løpet av året som går,og hver reise,gjør meg sikrere på at det jeg gjør er av stor betydning for mitt velvære og andres.
Jeg leser i tillegg mye sjamanstoff fra sonen,her har jeg funnet mange godbiter,som jeg ennå mumser på,kan jeg love deg.
Av å til er det noen som forteller meg akkurat det jeg trenger å vite,andre ganger,ren vill-ledelse,som bunner i grov sjaman-humor.
Noen ganger jobber jeg med folk som kommer innom,og da setter jeg dem i endret bevissthets-tilstand,ved selv å være det,så går det hele lettere,vi finner samme planet og så kan energiene flyte og gjenskape balanse og kommunikasjon.
Trommen kommer ofte inn som siste h-ånd på verket,og da påkaller jeg noidi-gadze,og lar de gå til dessert,om jeg får lov å si det slik.
Jeg kan gå inn i endret tilstand,når jeg kjenner på meg at det trengs,det kan være på toget,og det hender i butikken
at jeg tar kontakt med åndeverden,og ber om hjelp,for det er alltid en sjel der ute,som ikke er der i kraften,som en selv kanskje er.
Dette skjer ikke alltid med viten og vilje,det skjer når jeg selv er fylt av noididi-gadze,ofte etter mye tromming og galdring hjemme eller ute.
Av å til slipper jeg alt jeg har i hendene,og går en lang tur i skogen,når jeg kommer hjem,har jeg et følge med naturvesen som vil
være med på det jeg gjør,og hjelpe meg.syns det er fint.
Enkelte steder jeg har vært,på i skauen eller heia,kan dukke opp,og sette meg i forbindelse med kraften i naturen
Når jeg er hjemme eller på bibloteket,og dette oplever jeg som hjelpere som trår inn,når jeg er litt utsvevende og ubevisst.


Det var ivertfall det jeg kom på i denne omgang.
Spør engang til,og det kan komme mer.
Ugh!

Med dette spørsmålet må jeg svare med et nytt spørsmål.
Hvorfor jobber jeg sjamanistisk?

Det er fordi jeg mener vi er natur, ikke mer, ikke mindre.
Vi er alle en del av Den Store Ånd som fyller oss levende.

Jeg kobler meg å denne kraften for å lamme egoet, la det bli borte en stakket stund slik at jeg kan være fri.
Og så begynner arbeidet.
Jeg jobber med hendene mine, jeg skaper ting, trommer, masker, smykker, instrumenter. Skaper og former. fordi jeg kan og ønsker. Merker at hvis jeg blokker egoet så kan jeg la intuisjonen lede meg til de nye tingene som skal skapes. og det som ikke går med hodet går ofte når tromma først synger gjennom kroppen og skremmer tankene og egoet bort så flyten kommer.
Jeg tror den store flyten er viktig, alt flyter og jobber.

Kraftdyrene er en av mine store inspirasjonskilder. Jeg synger, danser og føler dem, lar dem være i meg og rundt meg.

Og jeg bruker tromma til å finne svar på spørsmål jeg ikke har svar til.
og det trengs av og til, men vil ikke reise for reisens skyld, vil reise med et viktig mål.

og jeg lengter etter å være fri

og kan jeg være i den store flyten
er jeg fri

Her var det masse nyttig lærdom! Tips, inspirasjon! Thanks! 

Her var det mye bra .
Jævli bra tråd, særlig tanke på at den er startet av en Volvosjåfør 
Tror jeg gjør som teleterkji og bader litt i andres innsikter,
tar en slurk og smaker meg frem til hva som passer for meg.

"torstein":



En fascinerende oppdagelse når man jobber i en sirkel av praktiserende (av de gml kunster)
er at alle synes å ha sin måte, sin gave, sin vri
Når man jobber sammen over tid, kommer det alltid til syne øyeblikk der disse gavene viser seg.
Dette opplever jeg som svært vakkert.
Når man er forbundet i sirkelen, blir gavene i seg selv viktigere enn individet (hvem som gir der og da), det er alt fra ett sted, en Ånd som nærmest renner igjennom


(Kanskje en avsporing, Malaika, men ikke helt, håper jeg..)

Dette var meget vakkert skrevet 
Og ikke en avsporing i det hele tatt.

Jeg har selv opplevd hvordan sirkelen kan trigge og heale følesler hos meg , selv om vi ikke jobbet spesielt rettet mot meg.
Det er en gruppehealing. Og Ånden som trømmer gjennom , har en intensjon.
En sirkel blir ikke en sirkel tilfeldig. De som er med , er bestemt på forhånd. Av noe som er større enn oss.


Fortellingene og mytene er et slags indre sjamanistisk oppslagsverk.... tiril, du gjør en flott jobb !

Åndene er alltid gode å spørre om råd , og gode å ha med seg .

Det er så viktig det du sier, Tourao med tromma. At vi bruker den til å stille spm, som vi ikke vet hvordan vi skal komme oss gjennom.


Nå skal denne volvokjøreren (  jeg er annerledes volvokjører  ), ta en viktig trommereise ...jeg trenger svar på endel ting.


takk, alle 

...jeg vil bare si tusen takk for de flotte bidragene på denne tråden. Når det gjelder sjamanistisk arbeid har jeg satt opp en mur i dagliglivet som begrenser dette arbeidet for meg. Denne muren består i at jeg jobber for mye (jobb for å tjene til livets  opphold), gjerne både på natt og dag - når jeg da får fri en liten stund blir jeg gjerne tiltaksløs - føler meg utmattet på et hvis (er ikke deprimert altså). Så ofte tar jeg med et alternativ kurs samt at jeg går fast i en sjamanistisk sirkelgruppe (Sirkelfolket) her i Bergen for å få "sjamanisert". I tillegg til at man lærer mye får man rett og slett satt av tid til dette flotte arbeidet. Ellers når jeg har fri og føler meg fri går jeg gjerne opp på en fjelltopp og mediterer. Jeg tilkaller da energien fra fjellene i området og samler denne energien i mageregionen min - dette gir er en fantastisk følelse. I ekte sjamanistisk ånd har jeg gjerne med meg en rasle for å åpne for himmelretningene. Åpner da også opp for energiene. Denne tråden ga meg tanker til å ta med sjamanismen inn i hverdagen...takk for det ! 

Jeg liker at du jobber med fjellene!   

"torstein":


Jeg liker at du jobber med fjellene!   

hehehe...vi har nok av fjell her i Bergen. Elsker dem ! For en energi !
- når jeg driver med healing påkaller jeg fjellene og energiene deres for å få hjelp...mener jo selv at det hjelper 

Jeg å syns det var hærlig å lese om fjellet og hvordan du jobber der! Takk for at du deler! 

"Geronimo":

påkaller jeg fjellene og energiene deres for å få hjelp...mener jo selv at det hjelper 

Jeg er ikke i tvil om at det hjelper. Det er noe med fjell...det går igjen i alle tradisjoner.
Gamle dype vesen, de eldste vesnene knyttet til materie

En mystiker mente at fjell inneholdt svært utviklede og høytstående skapninger, i en slags hvilemodus etter å ha vært "i det høyeste". Etter uendelig "tid" helt innerst hos skaperen, hadde de opplevd en metning på lys og valgt å begynne en ny syklus i materien.

Dette er ord, en modell, nok et konsept...men sett med mytepoetiske øyne er det en vakker teori som gir mening (for meg)

Arunachala i Sør-India blir i lokal tradisjon der nede ansett for en manifestasjon av Shiva, og det sies at en rekke vise menn og kvinner har oppnådd full innsikt der, ved fjellets kraft.

Så - tilbake til tema: Hvordan jobber Sjamanen? Han/hun går i fjellet, sover i fjellet, bor i perioder på fjellet, reiser inn i fjellet. Har fjellet med seg i sitt indre, reiser til det, inn i det. Kaller på fjellet også hjemme i egen stue.

Interessant Torstein! Jeg reiser alltid inn i fjell, selv om jeg ikke er oppvokst med fjell, så er det inn i fjellet jeg drar og der jeg opplever det meste! 

Åååå, fjell!!! Fjellene har alltid fascinert og tiltrukket meg. I fjellet ligger visdommen, kunnskapen, magien og innsiktene og venter. I den gamle Nordiske kosmologien så bor Kjemper, Dverger, Svartalver og andre underjordiske i fjell. Disse er de eldste skapningene i Universet i følge denne mytologien. Man kan reise til disse for å lære. Disse skapningene var til før Gudinnene og Gudene og sies å besitte STOOOOR visdom. Dvergene er f.eks. mestre i forvandlingens kunst. De kan smi magiske gjenstander fra forskjellige metaller. Man kan reise til dem for å gi dem ett gull offer og så be om hjelp med å transformere vanskelige energier. Kjempene bor i Jotunheim og Utgård. Jotunheim må vel være det mest myteomspunnede fjellet vi har i Norge, for uten alle Noaidenes saivaa. Hadde vært interessant å dra dit for å gjøre en utesitting. Eller rett og slett gjøre en trommereise ned Yggdrasil til Jotuheimen for å bli kjent med det. Ja, det skal gjøres snart kjenner jeg 

Ellers er jo fjellet fullt av heling i seg selv. Bare å gå på fjellet gjør noe med en. Sist gang jeg var på tur i Fjellet, kom jeg over noen fantastiske steiner som jeg ble så innmari tiltrukket av. Var sammen med to andre venner, som ikke skjønte bæret når jeg bare måtte være i nærheten av de steinene en stund. Jeg skal tilbake dit å gjøre en utesitting. Det fikk jeg beskjed om.

Sjamanveien er å kjenne andre gjennom seg selv. Det  er som å hoppe paradis, man legger opplelvelser og følelser foran seg, ser på dem utenfra, hopper i dem, står og kjenner på dem til man forstår, aksepterer, integrerer og finner ro med  dem. Så hopper man videre. I dette finner man seg selv, det er veien for å bli "hel". Og jo bedre man kjenner sitt eget paradis jo bedre kan man hjelpe andre med sitt. Av og til kan man også "hoppe for andre" om det skulle trenges.

Så kan denne tråden avsluttes her - med Biernna sine vakre ord 

Om man lytter til sin intuisjon - da vet man med hele sin VISSHET når noe er rett/perfekt og jeg bare :"wow"!
etter å ha lest Biernnas poetiske ord er det ingenting mere å tilføye

   *stum av beundring* 

Elin