Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg hadde en litt merkelig opplevelse i går ( hvertfall ny for meg).


Jeg var på vei til et sted jeg skulle ha to personer til regresjon/ healing.

På veien, begynner jeg å synge/ nynne . Det kom en spesiell melodi til meg som jeg nynnet om igjen og om igjen.
Melodien ble sterkere og sterkere , det var som om den bygget seg opp på en måte . Jeg følte meg utrolig følsom mens jeg
sang, jeg følte jeg la alle følelsene mine i sangen, og tenkte det kanskje var en healingsang til meg selv.

Plutselig ser jeg meg selv foran et bål. Jeg ser ikke ut som meg, men er eldre tror jeg. Jeg synger fortsatt sangen, den går høyere og høyere og stemmen min blir kraftigere. Jeg kaster noe på bålet mens jeg synger.
Det kommer to små jenter bak meg. De går mot bålet. Jeg skjønner at det er de to damene jeg skal ha regresjon på ( som er voksne) . De stod en stund og kikket inn i bålet, mens sangen bygget seg opp til et slags klimaks. Da gikk de inn i bålet , og røyken steg opp til Ånden. Etterhvert forvandlet de seg til to store fugler ( tror det var ørn ), og flyr vekk.
Jeg fikk en sterk følelse av at nå var de fri ( sjelen ) . Sangen ble roligere, jeg nynnet svakt og følsomt. Følte mye kjærlighet, og jeg avsluttet . Der satt jeg og hjertet dunket vilt. Øynene mine ble tårefylte og jeg kjente en enorm kraft.

En helt spesiell følelse, og jeg bare visste at noe hadde skjedd med de.

Tenker kanskje det var en slags sjelehenting ?


Jeg er dypt takknemlig

Ja, eller så kvittet de seg kanskje med noe de ikke trengte lenger. Kanskje fikk de en renselse?
Jeg blei litt bekymra for deg jeg da. Som sitter i bil på veien og gjør sånne reiser 

Varma hilsener, magusugam

Så fint Malaika!
Noe lignende har skjedd for meg, jeg skrev om det under Kraftsang (sjamanisme) startet av Magus.

Her omkring i skogene har de arbeidet mye denne høsten og vinteren. (Bra pris på tømmer)
De har laga et kjempestort snauhogst og dype spor etter traktorene.

Når jeg var ute og gikk der de hadde vært, så fikk jeg en sang.
Føltes som om det var en healingsang til den ødelagde naturen, og en hyllest til de trærene som vært hogget.

Jeg husket ikke sangen da jeg kom hjem, men den dukket opp igjen når jeg trengte den. Da jeg igjen var der naturen trengte healing. Den høres veldig kraftfull ut men den har inga ord.

Det føles godt å synge den

Denne sangen har jeg brukt mange tilfeller nå.
Jeg synger den hver gang jeg ser et i hjelkjørt dyr på veien, jeg tror det kann være godt for dyret, det er i hvertfal godt for meg, jeg føler meg ikke så maktløs lenger. Har altid følt sån sorg hvergang jeg passerer et slikt dyr.

Sangen har og gitt meg mot. Jeg tror nemlig at den er til for å spres, så jeg har synget den ved mange tilfeller for enkelte og for samlinger.
Jeg tilmed sang i kirken som hyllest til en død nabo.

Gratulerer til sangen!
Spre den!

Gunilla

  Ja, det føltes fantastisk . jeg kjørte bil, men føltes ikke som jeg hadde noe valg når den begynte.
  Jeg måttesynge , og fullføre.

  Men er enig at det kanskje var litt  ekstrem-sjamanisering ( ekstremsport aktig ) , hehe

Fin opplevelse. Husker du sangen fortsatt?
hilsen
Gåååja

Hei  Gåååja,

Husker ikke sangen, faktisk. Prøver...men den er borte gitt 

hvorfor det tro?

Den kommer nok tilbake når du trenger det, hvis ikke, så var det bare for den gangen her

"Magnus":

Den kommer nok tilbake når du trenger det, hvis ikke, så var det bare for den gangen her

Ja, det er det nok.

Thanx

Jeg opplevde også å bli funnet av en sang en gang.
Den er enkel, jeg husker den.
Likevel er det er alltid som om det er den som synger meg når det behøves.

Om du har glemt sangen så har kanskje ikke sangen glemt deg.

"gro H":

Om du har glemt sangen så har kanskje ikke sangen glemt deg.

Dette utsagnet støtter jeg meg på.
Jeg har en slik sang. Igrunn flere (tror jeg..) Men en som er litt spesiell.
Fullstendig borte fra minnet men kan plutselig dukke opp igjen, og
med den følger en slags innvendig søthet (kanskje i kraft av at den kommer og går som den vil...
  ...og at "nå er den endelig her igjen"..?)

Mens jeg skriver dette forsøker jeg å huske den...(den er veldig enkel, monoton og ensformig)
Jeg klarer bare å huske litt av den gyngende følelsen, grunnrytmen

(Hvis den dukker opp, eller når den dukker opp igjen, vil det føles litt som en gammel kjær venn er tilbake)

 

Jeg kjenner også til slike opplevelser og synes det er verdt å forske videre nå jeg har "glemt" sangen. Sangen finner meg igjen når det gjelder visse vilkår og hvis jeg lærer noe om disse vilkår kan jeg forstå bedre det som foregår i mitt sinn.
hilsen
Gåååja

Ja, jeg lurer litt på det. Skal man grave så dypt ( prøve å huske ) i det som skjer, eller skal man godta det - og dra videre?
Stole på at den kommer tilbake når jeg trenger den, og at jeg ikke trenger forstå alt

Jeg fristes veldig til å prøve å huske....

"Gåååja":

Jeg kjenner også til slike opplevelser og synes det er verdt å forske videre nå jeg har "glemt" sangen. Sangen finner meg igjen når det gjelder visse vilkår og hvis jeg lærer noe om disse vilkår kan jeg forstå bedre det som foregår i mitt sinn.
hilsen
Gåååja

Dette sier noe som føles veldig rett

Litt som å forsøke huske en drøm om morgenen. Man kjenner den har vært der, men har glemt den. Så ligger man å snur litt rolig på seg, forsøker forskjellige stillinger slik at minnet kan aktiveres av kroppen

I samme slengen vekkes tanker om seremonier, og noen av ritualenes funksjoner.
Å jobbe med og "vekke" underbevisste assosiasjoner. Skape og gjenopprette koblinger

Så - et evt "tricks" vil være å ikke forsøke å "huske" mentalt, ikke "tenkehuske", men å sette følelsene, kroppen og minner om øyeblikket/stemningen "der da" på sporet

(Hvorvidt man husker noe eller ikke er av mindre betydning. Men alternative metoder for å huske er et spennende tema )

Hei,

synes du skal gi slipp på den jeg, og om det er meningen kommer den tilbake.
Det er mulig at sangen var kun ment for de damene sangen hjalp og for akkurat den anledningen - det er faktiske mulig at sangen ikke var din/eller for deg. Den kunne være bare for akkurat da.

Har selv opplevd dette - sanger for øyeblikket. Og det finnes sanger som er for et fysisk sted, feks. ett kraftsted i skogen - har sin sang - så fort jeg er utenfor området til kraftstedet er sangen som blåst ut av hjernen. Når jeg vender tilbake er den der "klar som krystall"

Dette er mine opplevelser.

Men det er jo fantastiskt å ha fått oppleve å sette lyd på det som kommer.
Dessuten kan man bruke sang til å transformere opplevelser. Å synge en følelse er stor transformasjon.

Lykke til

Elin

"Malaika":


Plutselig ser jeg meg selv foran et bål. Jeg ser ikke ut som meg, men er eldre tror jeg. Jeg synger fortsatt sangen, den går høyere og høyere og stemmen min blir kraftigere. Jeg kaster noe på bålet mens jeg synger.

Det slår meg at det kan være en tidligere egenskap/evne, som du henter frem i lyset igjen.

Takk for tilbakemeldinger 


Elin, du er inne på noe . Jeg føler det er riktig ,takk . Den sangen var ikke til meg, men til de to jentene.

Fønix; Ja, det føler jeg er riktig også . Dette har jeg gjort før. Det er en stor del av meg( tror jeg ), jeg var så sikker og klar i stemmen liksom. Takk .