Sist fredag var jeg på stigen for å klippe frukttrær. Plutselig husket jeg fjellbjørkens historie. For en forskjell!
Jeg var ikke jeger. Jeg snakket med treet: Se, her lager du skygge til deg selv, da må vi klippe noe. - Om du vil ha frukt, trenger du lys og luft. Kvistene står for tett, så tar vi en kvist her o.s.v.
Og jeg får svar. Jeg får svar i treets bilde mens jeg klipper og når jeg er ferdig. Og jeg får svar om sommeren når treet vokser fram og bærer frukt. Og jeg får svar når treet forblir frisk og kraftig.
Det hender at jeg er jeger jeg også. Men ikke når jeg klipper trær.
