Sjaman.com – Forumarkiv

Dette med åndelige hierarkier og innvielser til forskjellige temaer, innsikter og nivåer går igjen i alle åndelige tradisjoner jeg kjenner.

I denne sammenhengen er det verdifullt å vite at det å innvises til forskjellige nivåer går på å få innsikt, og det kan omfatte det innhold man kan oppfatte med sine sanser, eller det man kan holde fast i sitt fokus. Det går ikke på vurdering av vedkommendes menneskelige verdi som sådan.

Det er klart at innsikten er forskjellige om åndelige temaer hos forskjellige personer.

For en god del mennesker kan visst dette være provoserende å høre.

For meg er innsikten skapt av måter å bruke sansene på.  Egentlig er det ikke noe mystisk i det hele tatt, det bygger på trening. Egentlig er det vitenskaplig på sitt sett. Man kan altså trene sansene til å oppfattge finere og finere nyanser av det sansbare, til man kan oppfatte det positive ingenting, den store tomheten, der sansning av materie opphører og erfaringen av ren væren kan begynne.

Jo mer uforstyrret man kan sanse dette, desto roligere og friere er sinnet  og jo mer uavhengig er man av skiftgende tidsmoter og andre menneskers press, forventninger og meninger.  For da har man kontakt med kilden, eller det urokkelige fjellet.

Jeg vet dette bygger på trening. Den enkelte kommer videre gjennom trening. Det er annerlledes å undervise begynnere enn de begynnere som er viderekomne. Vi er alltid begynnere, men men noen vet at de likevel er viderekomne begynnere.

Jeg har forståelse for åndelige hierarkier, selv om noen av dem understøtter formell makt som kan misbrukes En form for makt finnes i alle menneskelige forbindelser, også i det åndelige.

For en som vandrer på den spirituelle veien er det godt å vite at man ha andre over seg, andre som har gått veien. det kan være andre vise eldre eller lærere høyere i hierarkiet, eller åndelige forfedrehjelpere. I sin essens er forfedrehjelpere akkurat dette.

En crazy sjaman som meg er ikke akkurat den som understøtter formelle hierarkier i ytre forstand, men i det indre anerkjenner jeg helt og fullt hjelpen fra åndelige lærere som er over meg, altså høyere i hierarkiet. Jeg vet at jeg hadde ikke kommet noen vei uten åndelige lærere, så all ære til dem. Jeg gir deres inspirerende og frigjørende impulser all respekt respekt. De vekker kjærlighet i meg. Jeg velsigner de øyeblikk jeg treaff disse personene. Jeg velsigner også meg selv som var mottagelig for dem og ikke ble støtt vekk av den vanlige vestlige og inbesile oppfatningen at man skal finne veien selv. Alene. Uten hjelp av andre.

Eller kanskje er ikke den reaksjonsmåten som jeg kaller vestlig og imbesil ikke så dum. For det er ikke så mange åndelige lærere å finne i den vestlige verden.  For om en søker har vent seg til en lærer, f. eks. på en høyere læreinstituisjon for å få råd,  så har det ikke ofte ført til noe, i alle fall ikke for meg.

Uten disse lærerne hadde jeg ikke visst hva uselvisk kjærlighet var. For jeg har følt og sett det demonstrert gjennom dem. Jeg har sett hva en slik kraft kan gjøre i en gruppe og har følt hva det gjorde med meg. 

Det var en høyst forvirrende og ansporende erfaring.

Det finnes åndelige tradisjoner som har en forkjærlighet for hierarkier, hvor det bygges hele sanfunn på dette, som f. eks i Tibet.  Der kan man bli født inn i en posisjon på topp i hierariket, man er gjenfødt lama fra første dag av, og den posisjonen har man til dødens dag.  Det er som om et åndelig aristokrati vandrer videre gjonnom generasjonene, der samme innsikt føres videre i forskjellige kropper gjennom tidene.

Jeg har hatt et liv i Tibet. Jeg ser en sannhet i dette, som jeg gir tilslutning til. I tidligere liv har jeg blitt født inn i og vandret gjennom forskjellige åndelige tradisjoner. Derfor er mitt ståsted i dag en Verdensarv.  Det åndelige er en verdensarv, det fører til samme sted, usansett utgangspunkt.

Jeg har utgangspunktet i den lille samiske sjamantradisjonen. Der kommer livets vann til overflaten fra meg. der næres min kjærlighetskraft. Jeg speiler meg i klarheten i den kilden.

En gang gikk jeg gjennom det speilet, gjenoppdaget seremonirom der jeg før hadde vært. Jeg kom til Tibet. Jeg kom til indianere i syd-vest-amerika. Jeg kom til Røyehodet på Finnmarksvidda. Jeg kom til andre sentre for dyrkning og seremonier. Jeg mediterte alene i naturen. Jeg satt i sirkel rundt bål. Jeg var med på velsignelser og healing. 

Hele tiden, fra liv til liv var det et arbeid for å holde forbindelsen klar til Den store ånd.  Den store ånd levde i kildens klare vann, fikk oss til å synge og danse, fikk oss til å uttrykke denne forbindelsen.

Slik også nå.

Åndelige hierarkier kan dø, kan utvikle seg til makt ogpolitiske prosjekter. Slik skjer i alle religioner, for religioner dør også, og en del av dødsprosessen er at religionene blir til blir til verdslige bevegelser som søker verdslig makt og brukes i verdslig sammenheng. Det er nesten som dødskramper å regne.

Det som lever videre er gnisten i den enkeltes sjel.  Noen ganger foirsvinner også gnisten i den enkeltes indre tåkeheim. Men den slukner ikke. Der den flammer opp, starter en nyorientering mot det åndelige.

De gode hierarkier er hjelpere. Man kan oppleve dette i levende tradisjoner. I mange sjamantradisjoner er hierarkiende enkle.  De eldste sjamanene er på toppen. De er på toppen fordi de er nærmest den store eksamen, den ingen unnslipper...

Som søkere står vi ovenfor formidable oppgaver, som om vi står alene mot hele den massive indoktrineringen fra tidsånden, fra kultur, media og materialismens ideologi, som har viklet seg inn i hverandre og fester sitt grep om den enkelte. Det er ikke lett å komme til orde som en motstemme til dette. Jeg vet det. Jeg prøver stadig, uten hell.

Jeg har skrevet en bok som offentligheten ikke gir rom for. Sjamansonen er omtalt i en avis. Den ble skrevet av en iherdig venn. Om vi har noen allierte der ute i medieverdenen eller i frittstående formidlingskanaler så har jeg i alle fall ikke funnet dem.

Så vi trenger alle hjelp fra egne visjoner og fra personer omkring oss i levende hierarkier, om vi finner dem.

Mitt ønske fremover: At den enkelte gjennoppdager gnisten i det indre.  At fler og fler gjør det. At stadig flere enkeltindivider tar fatt på den første og siste oppdagelsesreisen, til det forlokkende mytelandet alle har i sitt indre.

Å nå dit er å våkne opp fra sløvede sanser.

Sjamansonen er lagd for å  ha et sted å ytre seg om dette.

Mvh. Ailo Gaup

"ailo":


Som søkere står vi ovenfor formidable oppgaver, som om vi står alene mot hele den massive indoktrineringen fra tidsånden, fra kultur, media og materialismens ideologi, som har viklet seg inn i hverandre og fester sitt grep om den enkelte. Det er ikke lett å komme til orde som en motstemme til dette. Jeg vet det. Jeg prøver stadig, uten hell.

Uten hell kanskje men ikke uten resultat. Gnisten din har tent mange bål. Og det er det som teller for meg.
Hilsen
Gåååja

"ailo":

Som søkere står vi ovenfor formidable oppgaver, som om vi står alene mot hele den massive indoktrineringen fra tidsånden, fra kultur, media og materialismens ideologi, som har viklet seg inn i hverandre og fester sitt grep om den enkelte. Det er ikke lett å komme til orde som en motstemme til dette. Jeg vet det. Jeg prøver stadig, uten hell.

Jeg har skrevet en bok som offentligheten ikke gir rom for. Sjamansonen er omtalt i en avis. Den ble skrevet av en iherdig venn. Om vi har noen allierte der ute i medieverdenen eller i frittstående formidlingskanaler så har jeg i alle fall ikke funnet dem.

Hej Ailo 

Hvem siger det er uden held,  at du prøver at komme til orde, måske er der nogen der lytter?
Og det er da fulstændigt ligegyldigt om offeligheden kan lide din bog eller ej. Hvis bare den person der læser den får noget ud af den, og kan lide den. Så er din mission jo udført.. 
Og Sjamansonen hvor du har så mange dejlige personer, som kan lide at komme ind og "snuse" til shamanismen og måske gennem den vej, finde "vejen  mod lyset".. Men det er nødvendighed at personen gør det alene. Ingen frelse uden lidelse. 

Hilsen Shamanen 

Hei Ailo.

Du har sådd og sår fortsatt dine frø. De Holder på å spire, finne feste i jorda. Gi dem tid og kjærlige tanker, og de vil vokse og spre sine egne frø. Det tar tid, men det vil skje.

Hilsen alabast, en av de nye spirene

Den gangen jeg begynte å lære å gå min åndelige vei, var det nettopp hierarkier som var temaet. Når jeg tenker tilbake nå, virker det som om mine åndelige hjelpere var veldig opptatt av at jeg skulle lære, og forstå, dette. Kanskje fordi jeg er/var veldig opprørsk mot autoriteter...

Jeg er også veldig glad og takknemlig for at jeg slipper å gå veien alene, at jeg kan få hjelp når jeg trenger det.

Hilsen alabast.

så interessant ailo

jeg tror at innvielsene også kan være et tegn, eller en markering av at ny viten er erhvervet, at innsikten kan anvendes. At den kommer som en reaksjon på en periode med studier. Kanskje har innvielsene også en funksjon ved å oppmuntre en student på den åndelige vei, som  et førerkort nærmest, som kan gi den selvtilliten i form av at autoriteter gir sin godkjennelse.

Min erfaring er at innvielsene kan komme direkte fra maktene, eller de kan komme fra noen som opererer i kraft av en organisasjon, og jeg deler Ailos skepsis til formell makt, og min opplevelse at den blir formell når den blir mer opptatt av å opprettholde sin egen struktur enn å guide mennesker som er på søken etter noe ekte.

Når disse strukturene stivner, mister de fleksibilitet og det blir viktigere å beskytte "kunnskapen" fra utenforstående enn å gi den videre til de som søker den.

Det oppstår en sekundær kontakt med åndeverden. Slik som i mange relligiøse bevegelser, der predikantene forteller om en eller annen annen profets forståelse av virkeligheten. Å snakke om hvordan forståelsen kan forstås er for meg sekundært i forhold til mine egne sanseopplevelser. når det så skal videreformidles en opplevelse av å oppleve noen med forståelse, kan det oppstår strukturer som tar pyramideform( bare se hvordan alle organisajonskart i næringslivet ser ut), slik at enhver søkende må gjennom alle fasene i pyramiden for å komme til toppen. Dette er sekundært fordi det tar folks oppmerksomhet bort i fra kommunikasjonen med åndeverden idet oppmerksomheten brukes til å studere pyramiden.

når det gjelder det åndelige aksepterer jeg bare de formene som er skapt av det formløse, former skapt av en annen form søker jeg å oppløse.
"Solve et coagula", løs opp og gi ny form, sa de gamle alkymistene

og det er derfor jeg liker så godt måten du bruker kraften din på Ailo, du benytter deg av sirkler, og bruker dine egne erfaringer som utgangspunkt, ikke noen andres.

i en sirkel, rent geometrisk kan hvilketsomhelst punkt danne en linje med et hvilketsomhelst annet punkt, med andre ord kan hvemsomhelst i sirkelen snakke med hvemsomhelst og det er i min modell av verden et mye ærligere utgangspunkt for å la ånden vokse, enn en pyramidestruktur der de på toppen gjemmer seg bak de som er nest øverst og så videre nedover

heldigvis ser jeg oftere nå for tiden at kommunikasjonskurs i næringslivet handler om hvordan vi kan organisere oss i Team som det heter på godt norsk

Pyramidene er en sykdom som har rammet menneskeheten, og jeg tror at sirkler er medisinen. bare hvis vi løfter sammen kan vi få sirkelen til å bli en spiral som beveger oss alle oppover og bare da kan vi motarbeide pyramider som vokser og skaper større og større avstand mellom toppen og bunnen

jeg vil gjerne avslutte med et sitat fra accidental occulentalism, det er på engelsk men jeg håper de som leser dette kan forstå det likevel: we made bonfires we played music we made big circles where we sing aaaaah.....and we pull our souls togetherjavascript:void(0);
eusa_dance

og takk for at sjamansonen er tiljavascript:void(0);
Tongue

Hei Ailo & andre!
Dette innlegget er skrevet før innlegget til Hviskende Vind. Jeg skrev dette for noen dager siden og hadde tenkt å legge på noen ord til, men disse ordene vil ikke ut. For å være med i debatten før den dør ut hiver jeg meg på nå.

Ble veldig berørt av det du forteller her Ailo, ser ikke på din vinkling som noe negativt, jeg skjønner at dette er en måte å forholde seg til maktstrukturer på. Muligens har dette synet fordeler som jeg ikke får tatt del i. Allikevel har jeg et helt annet bilde. Har lyst til å fortelle om det. Temaet opptar meg og jeg vet at jeg ikke har noen sannhet, selv om det er min sannhet her og nå. Håper den, hvis det er til det bedre, vil endre seg.

Respekt er så mangt. For meg er den overbyggende respekt den som omslutter alle individer, uavhengig av kjønn, rase, alder, yrke, spirituelt ståsted. Med den, alltid på førsteplass, kan jeg bygge meg andre varianter av hvordan jeg forholder meg til mennesker. Ser allikevel ikke disse i et hierarkisk bilde. For meg er hierarki noe linjært, kanskje en maskulin vinkling av strukturen, linja er bare satt loddrett og ikke vannrett.

Man kan ha masse respekt for ulike egenskaper i mennesker uten å plassere de involverte i hierarki. Jeg kan få spesiell respekt for mennesker som har kunnskaper jeg beundrer. I sjaman- og sprituelle sammenheng blir dette mot de som har kontakt med kraften, som ser, som helbreder, som evner å åpne opp andre osv. Skjønner ikke hvorfor jeg må plassere denne respekten i et hierarki? Er ikke respekt nok i seg selv? Eller må jeg sammenligne den?

For meg er ikke det å få nye innsikter knyttet mot nivåer, men mer en sirkulær utvidelse av bevissthet, fra midten (ens eget senter) og utover. Dette trenger ikke å måles og sammenlignes, kun oppleves. Når du snakker om ”det positive ingenting, den store tomheten, der sansning av materie opphører og erfaringen av ren væren kan begynne” er dette et sted hvor bevisstheten transenderer og blir totalt/i stor grad utvidet, den klatrer ikke på en stige. Å være i nærheten av mennesker/sjeler som er i (kontakt med) slike energier er nok i seg selv, det kan fylle en med enorm respekt og ydmykhet (den positive). Jeg tror man automatisk dras mot disse sjelene når ens egen radius av bevissthet evner og trenger å være i kontakt med dem, og respekten vil av seg selv, som en helt naturlig ting, være der.

En annen ting som for meg er viktig i forhold til dette utvidede bevissthetsfeltet er at det er upersonlig, det eies ikke. Der jeg transenderer er jeg ikke lenger meg men alle/den ene. Hvordan skal jeg kunne plassere ”oss” på en linje? Og hvorfor?

Jeg er helt sikker på at det i hierarkier kan oppstå stor visdom og nye innsikter. Så klart det kan det. Så lenge lærerne, de over på stigen, gir fra seg i kjærlighet og visdom. Derfor er det sikkert sant når du sier: De gode hierarkier er hjelpere.

Men det må ikke bygges slik. Og jeg tror den nye verden som vi er på vei mot vil vekk fra dette. Jeg tror på en mer feminin (kanskje androgyn, for å møtes på midten ) struktur som er åpnere og mer rund i formen. Jeg tror også denne formen tjener flere på en bedre måte.

Vedr. Tibetansk Buddhismes hierarkier så vil jeg si at nettopp dette er et av ankepunktene i deres verdensbilde. De kvinnelige gudene/Dakinis har tidligere, mer mot Böntiden, hatt mye større innflytelse. Tibetanske kvinner har nå i mange århundrer ikke blitt gitt muligheten til å ta dypere del i innsiktene. Selv om det har vært tillatt å gå i kloster som nonne har man ikke fått lov til å gå like langt inn i mysteriene som mennene, og det langt i fra. Nonnene har selvfølgelig vært brukt mer til praktiske gjøremål. Dette kan nå endelig være i ferd med å endres. Det er i gang omstruktureringer for nonnene og det med Dalai Lamas velsignelse. Han er veldig engasjert i dette og ønsker en endring. Dalai Lama er at han er lei av hierarkier.

Rett før jeg leste innlegget, blåste det ned en liten lapp med et sitat jeg rev ut av en avis for en stund siden. Måtte bare ta det med ettersom den passer litt til temaet (det er ikke fra min side ment som en motvekt til Ailos ord)

Intet nytt under solen
Til alle tider har herskere
dannet sin egen tro og kalt
den for sannhet.

Og gjennom tidene har vi
sett at det å ha makt
er rett til å ha rett!


Lille Ulv 

Hej Lille Ulv 



Hilsen Shamanen 

Fant dette fra et tidligere innlegg av Ailo:
"Alle tradisjoner har trinn. Noe man sier på ett trinn, holdes skjult i et annet. For en lærer står det ikke i motsetning til åpenhet. Det gir en fremgangsmåte tilpasset de man har i sirkelen, og har ikke noe med hemmelighetskremmeri å gjøre. Jeg vet dette av egern erfariang, og også egen sur erfaring, for jeg har mange ganger kjent på kroppen den lammende avgrunnen som oppstår om jeg forteller "alt jeg vet" til en gruppe av begynnere.

Et begynnersinn trenger en veiledning og en åpnende erfaring. En som har holdt på lenge trenger noe annet for å komme videre. Slik er det i alle fag. Det nytter ikke å komme med en avansert ligning og forvente at en nybegynner skal forstå skjønnheten og elegansen i løsningen."


Og skjønner herved at noe (tror ikke det blir alt da) av det jeg skrev i innlegget mitt tidligere må revurderes - kjenner den lammende avgrunnen så alt for godt


Lille Ulv

Hej Lille Ulv 

Jeg synes stadig at det du skrev i dti indlæg giver mening. 
Vi kan altid revudere tingene, alt efter den situation vi befinder os i. Selv om vi befinder os på forakellige stadier / planer er vi ikke nybegynder, selv om vi tror vi er det...
Og på nogle felter kan vi faktisk være "færdige" medens vi på andre felter føler os som nybegyndere. og vi lærer hele tiden.
Det er sundt at have en mening og man skal aldrig være bange eller ked af at skifte den når man finder at den mening man havde bliver forbedret af andre.

Og du havde ikke fundet en bedre mening / løsning, hvis du ikke have givet udtryk for den første mening 

Hilsen Shamanen 

Velger å gå mine egne veier og lære underveis. Alt skal vel ikke gå etter boka? Liker ikke  tanken at noen peker  hvilket vei jeg skal velge, men respekterer andre sine måter å gjøre  det på.Det som står skrevet i  bøkene og det hierarkiet kan lære av seg er jo ting som er  velprøvd, det  er ikke egentlig noe nytt da? Det er jo gammel lære, men noe nytt må en vel selv
finne ut av og da se om det er  det riktig for vedkommende. For mye fokusering for det gamle og velprøvd, synes ikke jeg er noe for meg..Men historie er  alltid  intressant lesning.

mvh Sandra

Hej sandra 

Du skriver: "Men historie er  alltid  intressant lesning." ja det er det,  - men det kunne være spændende, hvis vi prøvede at se hvad der skete dengang og så lærer af det, - så det ikke gentog sig igen og igen og igen...... Det kunne måske være en nytænkning

Hilsen Shamanen 

hei
jeg synes det var bra det du skrev i innlegget lilleulv.
Jeg kan godt like å ha en lærer som viser meg veien, bare jeg selv føler det er rette veien.
Jeg har mine åndelige hjelpere som stadig kommer og viser vei, får meg til å tenke over saker og ting. Titt og ofte må jeg revurdere mine meninger.
Jeg hadde en tendens til å løpe rundt etter svar på det jeg lurte om. Jeg løp og løp, og nærmet meg aldri målet.
Min hjelper  kom frem og viste meg et bilde tilslutt, det bildet forestilte meg løpende langs en vei. Langt der fremme var et målskilt, jeg løp og løp,for å komme dit , jeg begynte å oppdage stoppskilt langs veien.  Det siste skiltet jeg kom til , før mål som virket veldig langt unna. der stod det, "stopp opp og betrakt". Jeg stoppet, og oppdaget den fine naturen rundt meg. Jeg glemte av målskiltet, og forstod at jeg måtte konsentrere meg om "nuet" her og nå. Jeg fikk øye på et vakkert tre og falt i staver, jeg fikk øye på alle de vakre blomstrene rundt meg. Dette så jeg ikke mens jeg løp, nå prøver jeg på å gå, og da får jeg tid til å beundre alt rundt meg. Det de ville ha meg til å lære da, var å konsentrere seg om nuet, ikke fortid, ikke fremtid, men bare her og nå.
Jeg setter stor pris på hjelp, men vil også ha friheten til å gå mine egne veier.
Det jeg virkelig kunne ønske meg, var å få gå i lære hos en sjaman.

Hei 

Så fint det du forteller Kolibri! Det er vel noe i det de sier; "Veien er like viktig som målet" og det er jo en gammel erfaring. Tror det er flott å bli inspirert av andres tidligere erfaringer og enhver gjør jo klokt i å lytte. Man må bare passe seg for ikke å bli låst fast i dem. Det bør alltid gis rom for at folk følger sin vei. Jeg får store problemer når noe KREVER respekt av meg. Velger å stole så pass mye på min egen intuisjon at en naturlig respekt kommer i de tilfeller det skal være der. Tenker på det med at mange krever at barn skal ha respekt for voksne f.eks. Synes ikke jeg kan kreve respekt av dem - jeg kan heller lære dem om respekt ved å vise dem respekt.

Jeg også har ønske om å gå i lære hos en dyktig shaman, og selv om jeg etterhvert har fått folk rundt meg som inspirerer og har masse mer erfaring enn meg så har jeg et ønske om å gå mye dypere/mer intensivt inn i det. For min del synes jeg jobb tar alt for mye tid og energi - det er nok en stor del av problemet også. Har et inderlig ønske om å finne en mer kreativ, jordnær og magisk levemåte enn en A4-jobb.

For meg er begrepet hierarkier så negativt ladet at alle andre muligheter blir brukt. Allikevel kjenner jeg at jeg har masse respekt og ærbødighet for Ailos måte å se dette på, skjønner også at det har mange fordeler, jeg er der bare ikke selv, ikke vet jeg om jeg skal ditt heller.

Lurer egentlig litt på om ikke dette har med en maskulin kontra en feminin måte å se slike strukturer på. Ser egentlig på meg selv som temmelig androgyn og lurer fælt på hvordan jeg skal få skapt balanse i dette med "åndelige hierarkier"?


Lille Ulv - klem til alle

Hej igen 

Kolobri, det var meget smukt og lærerrigt at læse om din vej 

Lille ulv, du har vist også fundet din vej, med den klogskab du lægger for dagen. Og hvis vi tænker på vores hverdag er den også delt i "hierarkier" fra manden/kvinden der er chef, underchefer osv.
Det lever vi med og kan forholde os til det. Det kan vi også i den åndelige verden, der behøver ikke være den negative glød i det. Prøv at se dette link: http://www.sharedanmark.dk/esoterisk_filosofi/det_aandelige_hierarki1.asp

Hilsen shamanen 

Tusen takk for både støtte og omtanke, Shamanen og Kolibri  Dere er noen nydelige engler!

"Problemet" mitt er at jeg ikke "stoler" på Alice Baliey, som du refererer til Shamanen. Mye har skjedd siden hun utforsket den spirituelle verden.

For å være helt personlig - Min greie er at jeg har veldig sansen for et kanalisert stoff "Crimson Circle". Ikke slik at jeg sluker ordrett det som kommer igjenom der, men har stor sans for grunnholdningene og de spirituelle prinsipper. Jeg har lest en hel del kanalisert stoff tidligere men må si at ingen av dem har vært så preget av aksept, kjærlighet, humor, jordnærhet og helhet som dette. For meg er det mye å hente i dette materialet.

Slenger ved noen ord derfra vedr. temaet om hierarkier. Hvis noen synes dette blir reklame eller for spesielt å legge ut her inne skal jeg være den første til å slette det. Skjønner jo at det kanskje ikke passer inn, men tar det med for å forklare litt om hva jeg selv sympatiserer med for tiden, det sier sikkert noe om min motstand mot hierarkier.


Men, innbill dere… ja, kan dere stole på dere selv så mye at dere simpelthen kan innbille dere ting? For her kan dere gå ut i mange av de andre dimensjonene. Og vi sier det igjen, vær så snill å ikke se på dem på en numerisk og lineær måte. Deres interdimensjonale "reisevirksomhet" vil stoppe opp hvis dere gjør det. Dimensjonene krysser gjennom hverandre, over hverandre. Det finnes ikke noe hierarki. Det er simpelthen energimessige forskjeller mellom dem, veldig uvanlige forskjeller. Ved hjelp av innbilningskraften kan dere fly høyt og vidt her ute.

Veldig mange av dere spør også: "Hvem er den største engelen? Vi vet at det er et hierarki der oppe på deres side. Hvem er den største engelen? Og som en fotnote, kjære Tobias, hvor er du plassert?" (tilhørerne ler) "Er du i det høye Echelon, eller er du en engel på mellomnivå? "Kjære venner, det er menneskene som skaper disse diagrammene over englenes hierarki. Vi synes disse er morsomme, veldig morsomme. Dere har alle disse hierarkiske Ordenene. Dere har alle disse slekts-trærne til englene med grener som kommer ut fra dem, med alle de forskjellige englene, og med hvem som bestemmer over hvem. Og vi må le litt av dette.

Dette viser jo at kanskje er det fra det åndelige et annet syn på saken.


Lille Ulv - som atter en gang drar seg litt vell langt ut over temaet

Hej Lille ulv 

Det var ikke fordi du skulle "stole" på Alice Baliey, at jeg gav dig det link, læs ordene før det kommer til hende. Du skal kun stole på din egen intuition, så finder du den vej du vil gå på, men vær åben for andres pegen mod en vej, måske du ser DIN vej en dag på den måde.
Er du i tvivl, så spørg dine hjælpere 

Hilsen Shamanen 

Hierarkier har eksistert på jorda lenge og di eksisterer ennå, i hele verden og over alt. At jeg ikke kan fordra dem er min mening, at jeg ønsker en flat struktur er min mening. Men jeg må forholde meg til dem. Jeg ser ikke noe poeng i å lukke øya eller grave hodet ned i sanden eller se verden med et tåkeblikk. Det hele handler om energier, og i dag er også penger makt og energi. Noen har mer penger enn andre, og står høyere på stigen. Mange ser opp til andre. Spillet har endret seg og tar stadig andre former. Vi har alle vår plass i hierarkiet, på jobben, blant venner. Bryter man reglene blir det lett kluss for den som gjør det. Vi dyrker vårt sosiale spill.

Blant plantene eksisterer også et hierarki. En gang jeg hadde tuklet med naturen i hagen så jeg det så tydelig. Jeg plantet fru Furu ved siden av herr Einer. Fru Furu som vokser raskere og er frodigere enn herr Einer måtte vike med stammen sin for herr Einer som hadde stått der lengst. På en jordlapp er det mange som vil slå seg ned. Noen er sterkere enn andre, og har voldsomme røtter. Men jeg har ingen nytte av dem så jeg luker dem opp. Når potetene har kommet opp, er det vanskeligere for ugraset å slå seg ned, fordi potetene har hevd på jorda.

I ulveflokker lever hierarkiet, det snakkes om alfa tispa i forbindelse med ulvejakta. Ulvene er stolte av å være medlem av flokken. Di er sosiale.
Men det finnes også ulver som ikke vil innordne seg flokken. Sterke ulver som streifer aleine.
Jeg ser det over alt, den som har mest energi,  er den smarteste blir til leder. Men alle har sin oppgave. Alle er viktige. Ei gruppe har mer kraft enn en som står alene. Et tre står sjelden alene, det vokser og gror i naturen. Alle spiller sin rolle i naturen. Et gresstrå kan ikke forlange å bli like høyt som furua.
Våre energisystem i den øvre verden har blitt bygd opp i løpet av lang tid. I all denne tiden har hierarkiet eksistert, men ingen regel uten unntak.
Det jeg vil si er; så i himmelen som på jorden. Alle har sine oppgaver, noen er ledere andre er voktere, lærere.
En gang jeg leste høymagi og skulle reise på livets tre blei jeg kastet ut gang på gang. Jeg blei ikke godtatt og nektet visdommen i døra. Det er ikke "bare" å komme inn til kreftene i naturen og den øvre verden. En må godta hierarkiet og vise kreftene respekt. 

Sjamanens utfordring er å være synkronisert i alle di tre verdene, energiene må stemme over ens.
Ailo sier han har skrevet en bok som offentligheten ikke tar i mot, bokens energi passer ikke med offentlighetens energi. Men hvem bestemmer sånt og hvem kan endre på det. Er det mulig å fikse på salget ved å gjøre noen knep?