Å hjelpe noen er å gi en gave.
Å bli hjulpet er å få en gave
Å hjelpe er å gi kjærlighet.
Det lærte jeg på min reise.
På min ferd gjennom fjellet støter jeg på en hindring.
Noen sperrer min port videre. Men ikke slik jeg forventet.
Ut av porten ligger det et enormt bein.
Resten av kroppen ligger på den andre siden.
Jeg går bort til dette beinet og pusher,
vil at dyrekroppen skal trekke det til seg,
så jeg kommer videre.
Foten sparker etter meg.
Etter mange forsøk, mange harde spark
hvor jeg flyr gjennom luften
forstår jeg endelig at noe er galt.
Jeg pusher ikke foten lengre.
Jeg studerer bakbeinet og finner
et dypt sår, full av verk.
Jeg får vondt i meg, smerter over å
ikke ha sett dette. Istedet for å pushe
stryker jeg kjælig over beinet og spør
om jeg kan hjelpe dette dyret.
Jeg får tillatelsen til det.
Jeg healer, drar ut gulgrønt verk
det er masse og jeg får vondt
av dette dyret med disse pinslene.
Hvor lenge har det ligget her?
Når all verk og smuss er borte,
tar jeg fatt i krukken med livets
rensende vann. Heller det forsiktig
over den store flengen og renser.
Med mine hender healer jeg bort
såret, og ny hud vises.
Beinet forsvinner, en åpning viser seg.
Dyret hilser meg velkomment,
sammen rir vi til neste port.
Og vi hilser hverandre
på gjensyn!
Den beste gaven man kan gi og få
er ikke noe man kan ta i og kjenne
med sine bare hender.
Det er å hjelpe og få hjelp!
Kjærlighet!
