Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg vet ikke om dette hører hjemme her, hvis ikke så får en av modereatorene flytte det;

I perioder gjennom livet har jeg opplevd dette jeg nå skal fortelle. I noen perioder har det ikke vært så mange episoder og i noen perioder er det mer intenst. Opplevelsen jeg har er at jeg på en måte blir "dratt" ut av min egen kropp. Dette har skjedd om jeg er våken, ligger i sengen, arbeider eller gjør husarbeid. Jeg har ikke lagt så stor vekt på det før nå i den senere tid. Hva er så anderledes nå? Jo, opplevelsene er mer intense nå. For noen år siden kunne jeg oppleve dette kun som svimmelhetsanfall, akkurat som om jeg var på en båt og måtte sette "sjøbein"- dette tilegnet jeg stress. Nå har det seg slik at jeg ikke er så stresset lenger - jeg er for tiden hjemmeværende og er "husmor" og stresser ikke noe nevneverdig, har ikke noen plan lenger (jeg har alltid hatt planer - går ikke plan A, så har vi en plan B,C eller D).

"Anfallene" har også kommet i etterkant av at jeg har hatt klienter som jeg har healet. Da har jeg tilegnet det til at healingen har dratt kraften ut av meg, noe som slettes ikke stemmer, for jeg opplever å få mer kraft når jeg healer - jeg blir sliten ja, men kommer meg fort - kraften er der.

"Anfallene" som jeg har nå er at jeg kjenner at kraften er på vei til å forlate kroppen min. Så kjenner jeg at jeg på en måte blir borte - blir sugd ut av meg selv. Jeg blir helt lammet i noen sekunder - klarer ikke prate, tenke, eller røre på en muskel. Når noen prater til meg så hører jeg stemmen deres laaaangt borte - selv om jeg står ved siden av dem/eller rett ovenfor dem. Når jeg så skal tilbake i meg selv, så kjennes det som om jeg blir dratt inn i meg selv igjen. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare dette, men håper det er forståelig.

Når jeg så er "borte" så får jeg med meg veldig mye som skjer rundt meg - det er som om jeg får et overblikk over situasjoner. Jeg har også opplevd at jeg har "sett" hvordan f.eks personer som står nær meg har det - at de trenger hjelp av meg til ett eller annet. Når jeg så er tilbake i min kropp så ringer jeg til "den/de personene jeg ser" og da er det veldig ofte det er ett eller annet de trenger hjelp til.

På en måte så er det en reise - men en reise som bare skjer helt plutselig - uten tromme og uten at det er når jeg sover. Det er litt plagsomt at det skjer uansett om jeg er i butikken eller om jeg sitter i stuen min. Heldigvis så får jeg et slags forvarsel ved at jeg kjenner at jeg blir kraftløs.

Er det andre som har slike opplevelser? Reise på denne måten? Hvis det er det - klarer dere å kontrollere det? og hvor er bremsen på dette?

RITA

Hei Rita!

Joda, jeg har også hatt disse "anfallene", og det stemmer overens med det du sier...en slags følelse av å bli trukket/sugd ut av sin egen kropp. Jeg opplever og denne klarheten samtidig som det føles som om jeg er inne i et vakum.
"Den logiske forklaringen", er vel at det skjer et eller annet i blodstrømningen, slik at hjernen et lite øyeblikk får mindre blod enn vanlig. Ikke noe farlig da, men bare en liten "urytme" i øyeblikket. Dette har jeg lest om et sted og det er visstnok ganske vanlig.
Men så er det forklaringen på den tilstanden man kommer i. Det er jo ganske spennende dette som du skriver om å faktisk se/føle andre mennesker og hvordan de har det, eventuelt behov for hjelp. Akkurat dette har jeg ikke opplevd, eller lagt merke til får jeg vel heller si.
Jeg hadde et slikt "anfall" på jobb en gang, og det var som om hodet mitt utvidet seg og på en måte gikk i oppløsning. Og så denne sugende følelsen. Ble ganske satt ut den gangen, og de jeg jobbet med ble visst en smule engstelige. Men alt føles liksom så bra etterpå...som om jag har fått "påfyll" av et eller annet.

Merkelige ting!

Hei Rita

Jeg tror at det er denne kraft-overføringen fra det hellige,som setter deg ut av  det vanlige fokus.
Den fysiske verden oppløses,når en kontakter andre virkelighetsplan.
Gjør en dette for mye,kan en bli utsvevende,miste bakken under seg.
Et godt råd,er at du jorder deg,både før og etter healing.
Du kan plante pannen og håndflatene mot jorden noen sekunder og be om kraft og jording
eller du kan legge deg helt flat på gulvet,la hele kroppen berøre jorden,ligg der enstund å kjenn at du blir ett igjen.
Ellers syns jeg Kira hadde svart bra,måtte bare skyte inn dette.
Ellers kom jeg på alle historiene om hellige folk som blir bortrykket i ånden,under arbeid,satt ut,rett å slett,for en større bevissthet.
Et regelmessig kosthold vil også være din kraft-medisin.
Det at DU spiser når DU er sulten,og ikke etter oppgitte tidspunkt,fordi kroppen ikke er styrt av den vanlige klokka vi har på veggen.

Kontrollere det,ja,nei,dette er ukontrollerte krefter,de er høyere energier en de vi er vant med
Sjamanen får seg mange hjelpere,de støtter han eller henne under reise,beskytter denne mens ånder er inne i kroppen.
Men,uansett,du har evner til healing,og dette er vel endel av en healers hverdag. Power to you Rita.

Er enig med Teleterkji her.
Viktig å jorde seg slik at man ikke blir for utsvevende.
Kanskje det er mulig å benytte denne "kraften" i bevisste reiser i stedet?

Klem

Lilly

Slutter meg til de som anbefaler jording. Jeg arbeider med steiner og krystaller og aktuelle kan være:
Eudalit (eller samisk blod) - jeg tror jeg vil anbefale denne Rita.
Appachetåre
Rød Jaspis m.fl.
ellers er det vel en del litteratur på Ut av kroppen-tilstander, f.eks. Den uendelige Reisen innover (ikke utover) - av Jan Lockert.

Og så har du jo kraftdyret (ene) som du kan hente styrke fra. Ellers har jeg kjent at min styrke sitter i lårene,  kanskje du kan hente noe der?

Klem moskus

Jeg har opplevd noe liknenede, Rita.

Akkurat hvordan disse opplevelsene har artet seg, har forandret seg opp gjennom tida, avhengig av hvor jeg har vært på¨min vei.

På et tidspunkt var de som dine, kraftløs, nermest lammet, i tide og utide, gjerne på offentlige steder. Med en sterk følelse av å ha fått "påfyll" i etterkant.

De siste årene har det begynt på samme måten , med svimmelhet og kraftløshet, såpass at jeg har falt sammen på sofaen. Og så har jeg blitt dratt avgårde på sjelereiser av hjelpere eller andre. Det har vært sterke opplevelser, som har gitt meg ny kunnskap. Men det tok tid før den var blitt en del av mitt bevisste jeg og kunne brukes bevisst.

i det siste halve året er det som om styrken har tiltatt. Istedet for kraftløshet og svimmelhet er det mer som et skyv mot nakken slik at hodet blir bøyd - for så mer eller mindre å bli fysisk skjøvet ut på tur i skauen. Og derfra inn mellom verdenene på meget kraftfulle reiser.

Det toppet seg helt for en tid tilbake da det samme skjedde midt på natta. En del av meg var helt klar for tur i skogen på svarte natta, en annen var det slett ikke. Jeg var i en sterk indre konflikt hele veien, jeg var olm. Men den olme hadde slettes ingenting den skulle sagt. Det var forunderlig å kjenne på to så sterke og motstridende viljer samtidig.
Det ble en heftig seanse i skauen. I dagene etter var det mye å bearbeide og fordøye.
For første gang tillot jeg meg å bli forbanna på åndskrafta og mitt høyere selv som overstyrte fullstendig.

Da gikk det opp for meg - jeg har aldri valgt å gå denne veien, den har valgt meg.
Jeg har etterhvert akseptert at den er der og mer eller mindre motvillig gått, evt blitt dratt langsetter den.
Men jeg har aldri valgt den fullt og helt.
Så jeg gjorde det. Jeg gjorde et rituale, en reise hvor jeg valgte å gå Sjamanveien.

Etter det har jeg sluppet å bli dratt “ut på tur” i tide og utide, og jeg satser på at det vedvarer.
jeg føler også på en mye sterkere kraft og et sterkere fokus i alt jeg gjør, det være seg gulvvask eller sjamanisering, informasjon og kunnskap kommer nå fallende ned på mye mer subtile måter og mer direkte.

I etterkant ser jeg at det var frykten for min egen kraft, evner og muligheter som holdt meg igjen.

Det å velge sjamanveien med alt den måtte innebære, og med det omfavne egen kraft og muligheter ble det store vendepunktet.
Det var et bevisst valg, helhjertet.
Nå er det bevisstheten som styrer, ikke det ubevisste.

Jeg vet ikke om du har valgt, fullt og helt og ikke minst bevisst å gå denne veien, eller om den har valgt deg?
Om det er det siste så anbefales et rituale der du velger, bevisst og helhjertet.

Om manen vil vite på hva som skjer i slike samenhenger,skal han se på det ut i fra åndeverden.
Manen kan se sin egen kraft og hvilken former den tar og hva som foretar seg kraften på dette tidspunktet.
Om kraften viser seg i form av en eller annen vesen og står foran andre vesener som er i fra omgivelser eller den person man jobber med,så kan det utspille seg forskjellige handlinger.
Om ens kraft viser seg som en stor ulv for de vesener som er i omgivelsene eller tjener den personen man jobber med,så kan de vesener (siden de tjener omgivelsene eller manen)drepe ulven og da oppleves det som en mister kraften for øyblikket,om de kaster eller jager ulven vekk oppleves det som å bli dratt ut av kroppen for vedkommende.
Kraften tar forskjellige former når den er i gang med et eller annet og da utspilles det forskjellige hendelser som er avhenger av kraften selv,de omgivelsene eller den personen man jobber med.

Kjære venner 
Takk for svar alle sammen. Dere gir meg veldig gode svar alle sammen. Jeg er veldig flink til å jorde meg både før og etter healing. Når det gjelder å hente kraft så er jeg ikke kraftløs etter en slik reise ut av kroppen, det er mer slik Gro forklarer det - med en sterk følelser av "påfyll" i etterkant av reisen. Du beskriver det veldig bra Gro og det er akkurat slik jeg føler det også. Gro, du spør om det var jeg som valgte sjamanveien eller om det var den som valgte meg? tja jeg vet sannelig ikke - det var nok i utgangspunktet den som valgte meg. Jeg har også hatt disse tankene om at jeg slettes ikke har bedt om denne kraften, men jeg aksepterer at den er der - og jeg ser at det kan være til hjelp for meg selv og andre. Kanskje jeg skal omfavne det - gjøre et rituale/reise hvor jeg omfavner dette.

Takk igjen kjære venner - det gir meg mange svar.

RITA

Din konklusjon, av svarene ++, om å "omfavne dette" tror jeg er meget riktig.
Tror du er i kontakt med store krefter i de øyeblikk du beskriver,
det du opplever mener jeg er erfaringsskapte blokkeringer i deg selv -som kraften prøver å jobbe seg gjennom.
En naturlig refleks for de fleste er å bremse det man ikke kjenner eller forstår,
sånt skaper frykt og er en del av overlevelsesinnstinktet,
vet j ikke om det gjelder deg også, men...
jeg ville uansett (om jeg var deg) lagd meg en helt klar intensjon om å flyte med neste gang dette skjer.