Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Jeg sto ved bekken her en dag og bare stirret i vannet. Det er beroligende og noen ganger så føles det som om en blir vasket på innsiden. Men så dukket de opp, krasling i buskene og små fottrinn. Som om noen løper fra busk til busk bak meg. Bekken begynner å romle i blant, høylytt. Intenst. Jeg pleier å gå av den grunn. Men jeg ble stående og følte noe bak meg, rett bak. Det klibrer litt i nakken og jeg greier ikke beskrive følelsen. Men det er som noe veldig friskt og nysgjerrig, som et pust nedover ryggen.
Og jeg aner ikke hvem eller hva det er. Men jeg kjenner det igjen, så det må være noe jeg hadde glemt, som jeg har fått lov å oppleve igjen. De er ikke så skumle når det ikke er natt ute. Spennende
(Noen ganger slår det meg hvor mye av livet mitt som på nåværende tidspunkt, foregår rundt den lille bekken og skogen rundt der. Det er litt sånn...hm...rart. Men veldig fint. Det er som om den lille skogen blir større, jo mer tid jeg bruker der...)
GjenopprettetMedlem
En nydelig opplevelse...
Ja, de virker skumlere når det er tussmørkt
Så vakkert og åpne hjertet for skogen
GjenopprettetMedlem
Takk for at du deler
Det er en fantastisk litt skummel opplevelse
de ønsket deg velkommen og
du ble,
du gikk ikke.
Så flott
klem fra RITA
GjenopprettetMedlem
Takk for svar begge to
De er litt skumle ja, men nå vet jeg at de ikke vil meg vondt. Så blir det kanskje lettere å stå i det, selv når det er mørkt.