Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg befinner meg langt inni skogen et sted i Telemark, sammen med 30-40 andre. Det har kommet folk helt fra Egypt, Israel, Sør-Afrika, USA og flere land i Europa. Noen er her for å danse, noen for å tromme, mens andre har hjelperoller. Jeg er her for dansen og av pur nysgjerrighet.
Danseplassen er bygget som en sirkel, og i ytre del har danserne og trommisene sine «båser». Midt i sirkelen står en stor stamme av en Osp. Jeg får tildelt en bås i vest og er fornøyd med de gode tøkeforholdene når plassen ligger i sola (eller håp om sol) om dagen. Jeg bretter ut presenningen min som skal beskytte hvileplassen mot den våte skogbunnen. Her skal jeg bo de neste to døgnene - uten mat og drikke. Min eneste oppgave er å danse - og synge - fra båsen min og inn mot treet i sentrum, så lenge trommene spiller.
Før dansen skal vi sitte i svettehytte, og nå skjønner jeg hva de hvite lakenene vi skulle ta med skal brukes til. Foruten til å skifte klær under, skal vi også dekke oss med dem når vi går ut av sirkelen og til svettehytta. Jeg får en komisk fornemmelse av å være medlem i en en slags sekt og morer meg stort over det. Svettehytta er virkelig en positiv opplevelse, noe helt annet enn badstua i Tøyenbadet ...
Så bærer det tilbake til båsen, hvor jeg sloss med en våt badedrakt under det hvite lakenet for å få på meg danseklærne. Det slår meg at det er noe puritansk over å ikke kunne vise litt bar hud, så jeg må minne meg selv om at her er det folk fra mange forskjellige kulturer.
Så starter trommene, det er en stor tromme hvor fire spiller på, noen sjamantrommer og noen sambatrommer. Samt rasler. Og hvilken lyd! Det drønner i skogen og lyden tar tak i meg og får meg til å sveve mot Ospen mens jeg finner på en tullesang. Etterhvert går også sangen av seg selv. En stor øyenstikker flyr rundt meg i dansen. Hun gnistrer sort-grønn i solen og jeg er omgitt av vennlighet mens vi danser sammen, fram og tilbake. Det som ikke føles like bra, er de hjelperne som jeg tror har i oppgave å få danserne inn i en slags transetilstand, og mange faller da også. De blir så bært bort til plassen sin og blir pleid. Jeg bestemmer meg for å danse MIN dans og overse det ytre mest mulig. Jeg ønsker å søke ekstasen innover i meg selv - uten massesuggesjonen.
Da trommene slukner fredag kveld, er jeg ikke sliten og lys våken. Jeg studerer de mange småkrypene som ferdes over presenningen min. I tillegg til alle myggene, er det maur, edderkopper, noen rare biller og noe bittelite med vinger som jeg ikke aner hva det er. Nesten alle ser ganske så stressa ut - selv om de lever i ett med naturen ... Natten går  sakte og jeg har god anledning til å oppleve de høye gran og furutrærne som omgir danseplassen. De har alle sitt individuelle uttrykk, der de beveger seg i takt med vinden. Ved 5-tiden er det klart for ny runde i svettehytta og en ny slosskamp under lakenet. Så starter trommene og gleden i dansen tar meg. Jeg har en konkurranse med meg selv i å hoppe høyere for for hver gang jeg er framme ved Ospen. Men etter hvert blir det ganske så folksomt rundt treet og jeg må gi opp etter å ha nådd den midterste kvisten. Når trommene stanser på lørdag kveld, fortsetter de inni meg. Bena er i stadig bevegelse, og hjertet dundrer utenpå genseren. Jeg smugler fram øretelefonene fra sekken min i håp om at en annen musikk kan hjelpe. Det gjør det ikke. Tørsten har også begynt å melde seg, myggen er utrolig plagsom og jeg har forbausende lite medlidenhet med mannen som ligger noen plasser bortenfor meg og kaster opp. Jeg prøver å se det positive i opplevelsen av de tynne skyene som siger over stjernehimmelen og bålet som knitrer i utkanten av sirkelen. Dog, grytidlig søndag morgen på vei til svettehytta, er jeg rasende. Når trommene igjen setter i gang, får jeg utløp for det i dansen. Det er herlig å danse i sinne og inn fra øst raser skyene over himmelen. De danner bilder av ansikter og alle slags dyr. Merkelige lyder brummer i ørene mine.
Utpå formiddagen pakkes trommene ned og vi får VANN! Og ikke minst - vi får snakke med folk igjen. Da oppdager jeg at det er utrolig mange hyggelige folk her.

Hei!

Jeg danset også denne dansen, ved siden av Liljee, i Vest. Har lyst til å fortelle litt om mine opplevelser. En hel bok kunne det nok blitt - jeg deler noen få bruddstykker av det hele.

Jeg gikk totalt inn i "massesuggesjonen", ble etterhvert et med/For the One. For meg tok det ikke lang tid før dette var hensikten/målet med dansen. Å høre sangen fra den lille, vevre, eldre person i sirkelen åpnet sterke føleser av medlidenhet, forståelse og behov for pleie og omsorg. Det hørtes ut som et bittelite barn som gråt i dyp fortvilelse og sorg. Sorgen var også min. En muslimsk mann fikk meg til å kjenne skam over hva som skjer i verden i dag - jeg viste at skammen er like mye min som hans, eller enda viktigere at det ikke er noen egentlig grunn til skam, vi er alle en del av det som skjer. Slike opplevelser rullet og rullet igjenom disse to dagene. Vi ble alt som var inne i denne sirkelen, gjennomlevde det, danset det, sang det og i mange tilfeller tilslutt healet det. Selv kunne jeg også gå inn i egne ting og når overgivelsen kom (det var da man falt i bakken/ga seg enda over) var det store apparatet med hjelpere på plass. ALDRI har jeg opplevd maken til pleie, på alle plan. Virkelig healing! Etter dette ble man båret tilbake til sin plass for å være i denne "døden" hvorpå man i neste runde gjenoppstod til nye sterkere, enda mer intense, dypere runder. Støtteapparatet bestod av 7 ulike roller som jobbet med forskjellige ting/plan - enormt mye kunne vært sagt om det, men det blir for mye å skrive for meg nettopp nå.

Har lyst til å si litt om Jeanne WhiteEagle (tidl bl.a. operasangerinne med røtter i Cherokee og opplært av bla.a Puebloindianeren og medisinmannen Joseph Beatiful Painted Arrow Rael). Hun er den som har hatt visjonen om denne dansen og drar kloden rundt, men sin ektemann John Pehrson for å gjøre disse dansene. Hun gjorde en fantastisk jobb med kraftfull sang, åndekontakt og stor fortåelse på det menneskelige plan.

Tørsten var selvfølgelig et tema. Jeg var veldig bekymret for den på forhånd. Må si at minimalt av tiden ble brukt til å kjenne på den, så fremt man gikk inn i de energiene som var tilstede var tøsten et ikketema, men så klart innimellom kjente jeg jo en tørste som jeg ikke har vært i nærheten av før. Litt morsomt å nevne; det tok meg 2 glass vann, etter at dansen var ferdig, for å planlegge neste dans. En ting til som jeg synes er litt morsomt; at jeg egentlig ikke skulle vært med å danset. Jeg dro ditt for å være med å hjelpe til med matlagingen til støtteapparatet. Ankom plassen 3 timer før dansen skulle begynne. Ble dradd inn i det, det var virklelig noe jeg skulle dette. Er utrolig takknemlig, stolt og glad for at jeg gjorde det.

For de som måtte føle for å evnt være med på dette kan det nevnes at dansen arrangeres på ulike steder i verden det meste av året og at den sannsynligvis kommer til Norge neste sommer. Det finnes profetier både i Israel og Sør-Afrika om denne fredsdansen og at den er et tegn på den begynnende fred.

Og Ailo, hvis du leser dette, jeg tror at hvis det er åndelige hierarkier så var jeg mitt i det - det er det største jeg har opplevd    - maken til kjærlighet og healing!!!


"Lille Ulv"

Heia Lille Ulv
Det er spennende å se samme sak, fra samme vinkel, men med helt andre øyne. Jeg synes det er godt at du ikke følte deg presset til å falle - og jeg er ikke i tvil om at dere ble pleid i kjærlighet.
Jeg følte også at det var en sterk energi i dansen og jeg hadde absolutt opplevelser som jeg aldri har hatt før. Så takk, takk, takk for det!
Det er nok det autoritære konseptet jeg reagerer på. Ikke et vondt ord om Jeannes visjon, en god danseleder er hun - og synge kunne hun. Men det var en del andre ting, f.eks ved vannsermonien som ga meg assosiasjoner til ting som angivelig skjedde for ca. 2000 år siden - bare med en ny person i hovedrollen. Og DER er hun vel ikke ...
Jeg er nok tilhenger av mer flat struktur og jeg danser gjerne med (lille)ulver.

Fikk veldig lyst til å legge inn en link jeg nettopp fant. Denne forteller mye om hva denne dansen egentlig er - hva som er dens hensikt. Jeg er selv ikke klar til å hverken få ned på papir alt som skjedde der eller å dele det for den saks skyld. Men måten dansen beskrives på i denne linken klinger helt med mine opplevelser.

http://www.bodymindwisdom.com/FortheOneDance.html


"BitteLille" Ulv 

PS du får si hva du vil Liljee  - jeg bytter snart navn.

Hej Liljee 

WOW  
Den dans lød som en befrielse af store

Dejligt for dig at få den oplevelse, og tak fordi du delte den med os andre 

Hilsen Shamanen