Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Jeg undres på hvorfor blir en sulten når en har utført en reise til åndeverdener på andres vegne.
Men om man gjør en reise til åndeverdenen i sin egen ærend,da blir ikke en sulten.
For en stund siden så jeg en film Konstantin.I denne filmen ba konstantin om mat rett etter en reise til helvete for en dama som havnet der på grunn av selvmord.
Jeg er spist før ritualen og er ikke sulten i det hele tatt,men allikevel spiser etter ritualen (som er utført på andres vegner)med fornøyelse og det føles ,at alt jeg har spist for to timer siden ble borte .
Men når jeg har utført ritualen for meg selv ,så går det i vanlig rytme med mat inntaket.
GjenopprettetMedlem
Pussige greier
Kanskje det er slik at man bruker mer energi ved å reise for andre enn seg selv?
Hexedoktor'n
GjenopprettetMedlem
På ritualer i tuva gir de mengde av mat før og etter ritualen,men sjamaner spiser litt og helst hvit eller lett mat før ritualen,på grunn av ,at sjelen til sjamanen under ritualen kan bli tatt av ånder om sjamanen spiser tung eller mørk mat.Men etter ritualen spiser de med god chmok,chmok. :biggrin:
Tvilling sjamanen fortallte meg ,at når han var i sin første ritualen (som innehold en kontakt med de avdøde slektninger)spiste han masse kjøtt og sjelen hans ble tatt av åndene.Han gikk uten sjell til en annen sjaman som klarte å forhandle med ånder og hentet sjelen hans tilbake.
Jeg spiser aldri like før ritualen,selv om jeg er bare en tilskuer.
GjenopprettetMedlem
Hei Dimi.
Jeg tror vi spiser hverandre opp
du spiser litt av meg,og jeg spiser litt av deg
og så blir vi ennå mer sultne
fordi bitene vi har svelgt unna,er sultne sjelebiter.
og de krever energi,mat for å være i oss
så de ikke gjør oss sjuke.
Når vi spiser etter ritualen,får sjelebitene kraft
til å forløses og vende tilbake til åndenes verden.
Sunn god mat er den beste sjaman medisin.
Sånn at det gode vi gjør for oss selv
det påvirker alt vi har med å gjøre,og
åndene blir våre hjelpere.
