Følgende poetiske vri kom etter opplevelsen ved bålet men i forkant av historien under:
Dancing under the eclipse of the moon
Dark was the night
And the woods were dressed in fog
Under the Starless sky
The fire were lit
While air were cleansed by herbs and sage
And the woods appeared in the light
Voices in the fire
Whispering silent wisdom from the anchestors
Connecting in the web of life
In the fire from east
The spirits arrived
Dancing to the song from the river
Running fast in the winter night
The river sung about all that have been
And The Spirits sung about what to come
Warm and gentle
The tunes of a magic flute
Came from a tree filled with worms surrounded by light
The worms made the sound
While creeping in and out of the wood
It was the sound of Mother Earth.
Ifbm måneformørkelsen 20-21 feb, lå junior og jeg ute i skogen. Junior la seg etter hvert og jeg satt ved bålet og spilte fløyte ei god stund, før jeg gikk over til tromma. Holdt på ganske lenge, stille og forsiktig og da jeg ga meg satt jeg og titta inn i flammene og røyken som steg. Som i trance ser jeg flammene spiller sammen med røyken, hvorpå jeg etter en liten stund hører de mest varme og flotte fløytetoner jeg har hørt. Da ser jeg ett tre omgitt av lys og musikken kommer derfra. Går lenger inn i det og ser at treet er fullt av små ormer/marker som kravler ut og inn i stammen og greinene, og det er de som lager musikken. Det var så flott og jeg husker jeg tenkte at dette treet er magisk og det er Moder Jords musikk som kommer ut.
Vel, godt fornøyd legger jeg meg omsider og våkner neste morgen med ett klart bilde i hodet av dette. Når jeg kommer heim lager jeg ei skisse av hendelsen samt at jeg skriver ovenstående poetiske epistel. Begynner deretter så smått å male dette bildet.
Så kommer etterhistorien:
3 dager etter, den 24, får jeg en e-post fra usa, fra en ”native” fløytemaker jeg traff der borte. Han forteller meg at han hadde vært ute og gått en dag og i skogen ved ett cedar tre fant han ei grein som lå ved siden av. Da fikk han for seg at denne skulle han lage en fløyte av til meg.
Waow tenkte jeg, men sa på det tidspunkt ikke noe om min hendelse. Noen dager seinere får jeg ny e-post av ham og han hadde gjort fløyta ferdig. Han beskriver hele prosessen og bl.a. skriver han at når han fjernet barken så var hele greina full av merker etter tremark som hadde spist seg rundt alle steder og etterlatt tydelige markeringer i treet.
Da var det nakkehåra mine stod rett ut og jeg fortalte ham om min opplevelse samt at jeg tok bilde av skissa jeg hadde laget og sendte ham. Han ble selv "amazed" for i tillegg hadde han stemt fløyta i F som av dem anses som Moder Jords tone.
Med express forsendelse ankom fløyta og det var som en sakral stund når jeg pakket den ut. Og hva hadde han ikke gravert inn på baksida av fløyta: ”The Wolf Flute” .Men da jeg begynte å spille på den var det helt utrolig, der var den varme gode fløytelyden jeg hørte formørkelsesnatten.
Dyrene heime legger seg rolig ned og bare lytter, ute i skogen her kommuniserer den med kattuglene, og rådyrene her, vel i stedet for å stikke av når jeg spilt for dem, kom de isteden mot meg og stoppet på 25-30 meter og rolig lyttet til fløyta mens de snuste på hverandre og slikket hverandre. Det var som en rein kjærlighetserklæring fra naturen å se dette.
Dette var en unik gave å få og jeg fylles med dyp takknemlighet og ydmykhet hver gang den ber om å bli spilt på. Mozart hadde ”Tryllefløyten” og jeg har min magiske fløyte J
Gu bedre....har ikke andre ord!
