Barriere...hva er det? En mur...et stengsel...et fengsel.
Tidlig fant jeg byggeklossene. Tidlig lærte jeg hva de kunne brukes til. Tidlig ble jeg en byggmester.
Hva skjedde egentlig? Hva var grunnen til at jeg startet min byggmester karriere?
Når man er liten, å skjønner mer enn hva de voksne tror...lærer man seg fort...hva som kjenns tryggt ut og ikke,
hva som er riktig og ikke. Når man er liten, å forstår mer enn de store tror...finner man ikke tryggheten ettersom
de voksne mener man ikke forstår, å ikke trenger å beskyttes. Da må man som liten finne tryggheten selv. Og min trygghet lå i disse usynlige byggeklossene...som lignet lego. Lette å sette sammen. Lydløse, ugjennomtrengelige, bare et liiiite hull å se gjennom. Der inne var det trygt...der inne var jeg hel...der inne var jeg...meg.
Å flytte inn i en så liten og stengt hybel, mitt eget lille fengsel...gjorde meg fri. Fri fra det som skjedde utenfor. Gjennom det lille hullet kunne jeg observere det som skjedde...muren hindret de vonde følelsene å trenge igjennom. Jeg kunne jo også bare lukke øynene...lyden bar ikke gjennom. Der inne i mitt eget lille fengsel...kunne jeg drømme meg bort. Fly avsted som fugelen...på lydløse vinger...å forsvinne inn i drømmelandet. Der jeg ikke trengte muren av de fargerike legoklossene.
Jeg fant aldri rom for å rive ned muren. Den forble et trygt sted. Men jeg forsøkte noe nytt...i drømmeland bygde jeg en ny mur...utenfor den innerste. Litt større. Og litt etter litt rev jeg ned den innerste muren...og tenkte jeg ville ha større plass. Den ytre muren var like ugjennomtrengelig...men større. Da jeg var fri fra den innerste muren...følte jeg meg tøff. Wow...jeg rommer større plass. Men det tok ikke lang tid...før den innerste muren var bygd brått opp igjen. Nå satt jeg med to solide forsvarsverk rundt meg...å mer isolert enn noen sinne.
I dag...jeg er klar over disse to barrierene. Kanksje jeg til og med har flere? For i løpet av min karriere som byggmester...har jeg oppfattet at jeg beveger meg innenfor disse murer ettersom hvor jeg er hen i livet. Er jeg veldig utrygg...befinner jeg meg i det innerste rom. Er jeg tøffere...er jeg i det ytterste rom. Men ved minste tegn...smetter jeg tilbake...til det innerste.
Men jeg har nå forstått en ting...å det er...Roma ble ikke bygd på en dag. Mine barrierer blir heller ikke rivd ned på en dag. Jeg kan starte med å sette inn en port. I alle mine barrierer. Jeg kan starte med å åpne portene litt etter litt. Kanskje Jeg våger å la de stå på gløtt! Kanskje En dag...slipper jeg noen inn...
Kanskje En dag...står jeg naken...uten barrierene...jeg har rivd de ned.
Naken...forsvarsløs...men med tre viktige verktøy å forsvare meg med!!
HÅPET...TILLITEN...KJÆRLIGHETEN
Kraften som er i ferd med å våkne....vil føre meg dit! Å mine venner står der rede..å tar meg i mot!
Jepp!!
"Bjørnedanser":
Jepp
og må vi hente deg etter håret....
skal vi gjøre det
med glede
og kjærlighet
Takk du min venn og sjelebror!
Den som vil, får til! 
