Sjaman.com – Forumarkiv

Inspirert at coco`s innlegg om samfunnssvults!

Å gi folk et spark bak! Er man slem da?  Å trigge folk...er man slem da?

Ikke etter min erfaring. Min erfaring er at man kan gi folk et reelt spark i røven...av kjærlighet!

Et par erfaringer jeg har hatt nylig om å tuppe til folks edle bakdeler (ikke fysisk da selvsagt)

Når man har opplevd å miste noen nære...havner man selvsagt inn i en smertefull sorgprosess (ikke meg denne gangen)...appåtil kan man kanskje slite med ubegrunnet dårlig samvittighet...tenk om atter dersom atter hvis om atter jeg hadde gjort slik eller sånn så kanskje den personen hadde vært i live i dag! Selv om det var en tragisk ulykke. Det er helt greit og nødvendig å havne i...være i denne sorgprosessen. Men ikke over lang tid...uten å ha kommet ett skritt videre. Ikke når man syller seg ned i egen sorg...å man mister alt av livsmot og energi.

Da er det nødvendig å gi et spark bak...være en støtte selvsagt...å det mener jeg man er, når man etter en viss tid ikke orker å se sine venner slik. Da mener jeg det krever handling fra oss rundt. Å da er ikke hjelpen å si *å stakkars deg...jeg vet du har det fælt...huff a meg, detta er ikke lett for deg...jeg forstår godt jeg at du har det fælt*

Dette er IKKE å hjelpe. Dette er å tråkke denne personen lengre ned i sin egen møkk.

Man kan heller...på en vennlig måte fortelle denne personen...at det finnes et liv der ute...som venter...livet må gå videre...å man kan tilby seg å hjelpe med å la denne møte hverdagen igjen. Man skal bygge de opp...ikke ned. Å man kan også trigge dem litt. Slik at de kanskje får opp et sinne, en frustrasjon ol...så det kan gå hull på byllen. Og at dette kanskje kan hjelpe dem i å ta steget videre.

Vi må slutte å dulle ihjel folk! Dersom de ikke greier å ta grepet...handling...syns jeg man har plikt som venn eller familie...å trå støttende til!

Folk har ikke vondt av å møte en bestemt tupp i røva...dersom tuppen er satt der i kjærlighet!

Å dette kan man også sette i samspill i andre livssituasjoner som dårlig selvtillit...spillegalskap...dårlig helse...osv!

Hilsen en med fibromyalgi...mye plager...å som tupper folk i ræva...og setter pris på en tuppings bæck!

I kjærlighet!

Greit nok at enkelte kan trenge et spark bak,men innlegget om samfunnssvulst treffer jo helt andre enn de han burde gitt et spark bak.

Om det er noen vi kjenner som trenger hjelp for å komme seg opp og videre,så må vi jo ta det opp med dem ikke ta med mange andre i samme slengen

Det er vondt å se når venner/familie ikke klarer å komme seg opp etter at vonde ting har skjedd, og jeg tror nok det er vår ansvar som medmennesker å hjelpe dem så godt vi kan. Noen trenger et spark,noen trenger psykolog, andre trenger andre måter å komme videre på.

Jeg ville gi dem spark med sko størrelse 45 

"arkadia":

Greit nok at enkelte kan trenge et spark bak,men innlegget om samfunnssvulst treffer jo helt andre enn de han burde gitt et spark bak.

Om det er noen vi kjenner som trenger hjelp for å komme seg opp og videre,så må vi jo ta det opp med dem ikke ta med mange andre i samme slengen

Det er vondt å se når venner/familie ikke klarer å komme seg opp etter at vonde ting har skjedd, og jeg tror nok det er vår ansvar som medmennesker å hjelpe dem så godt vi kan. Noen trenger et spark,noen trenger psykolog, andre trenger andre måter å komme videre på.

Jeg syns ikke det er noe forskjell egentlig! Det har med at jeg selv har folk i familien som har slitt med masse smerter. Noen av dem har gjort som meg...andre setter seg ned som coco sier i sitt innlegg...luller seg inn i dataverden og gir fullstendig fasan i omverden! Dette kan man vel ikke se på? Uten å forsøke å gjøre noe?

Å ta det opp med hvert enkelt er selvsagt noe man må gjøre. Men jeg må også innrømme at jeg digger slike innlegg...som får mange til å tenke litt nytt kanskje...selv om ikke alle bestandig innrømmer det!

Uansett...jeg valgte å se på  coco`s innlegg som en trigger....der jeg ser det som et heftig diskusjonsgrunnlag....fremfor ideèn om å dra alle over en kam...

"dimi":

Jeg ville gi dem spark med sko størrelse 45   :lol:

Det er faktisk MIN skostørrelse, det! Har du tenkt å gå i MINE sko (fotspor)?? Eller hva mener du???

"Passopp":

"dimi":

Jeg ville gi dem spark med sko størrelse 45   :lol:

Det er faktisk MIN skostørrelse, det! Har du tenkt å gå i MINE sko (fotspor)?? Eller hva mener du???

gi deg! er foten din så stor?
I så fall er du født til gi spark til slike som beskrives i denne tråden. 

Hehe! Godt vi ikke snakker om reele spark her! 

Mulig jeg beskrev det jeg mener en smule brutalt! Men noen ganger har jeg sett erfaringer på at det er nødvendig å være litt brutal...for på en måte å nå igjennom. At vi noen tørr å trigge noen...at vi tørr si i fra.

Jeg er en slik person som må bli trigget en gang i blandt. Enten av meg selv, men helst av andre. Jeg kan ha tendens (ikke så mye nå lengre) til å sette meg fast i tanke og handlingsmønstre. Og når det ikke har hjulpet for de rundt meg å si snille og positive ting...i stedet for stå å se på meg der jeg sulla meg inn i min stakkarslige verden...har de heller gitt meg et realt kick...å det er jeg så utrolig glad for i dag. Jeg hadde nemlig ikke vært der jeg er i dag, dersom noen ikke hadde vært litt *mean* (I beste mening selvsagt)...å det kaller jeg gode venner som bryr seg om en.

Slik oppfatter jeg det rundt meg også. Selvsagt kicker jeg ikke til i første omgang. Da har jeg hatt mange runder med personer som kommer til meg for å snakke ut...men etter år....ikke så lenge heller...å de sitter og babler om akkurat det samme...anser jeg det som at de har havnet inn i et fastlåst tanke og handlingsmønster.

Og da er det ikke mye hjelp i å dulle videre med dem. Det mener jeg er å gjøre de personene en bjørnetjeneste.

Håper jeg forklarte meg litt bedre nå! 

du slår mæg ihæl mæ dine harde innlegg Shiva.
Akkorat så en knyttnæve jønå ti å rom
så aldri slår bom

en må faen sei kæ en meine,for dæ æ sannhed dæ så bur inni åkke
me ska ikkje gå ront å væra redde for smikk
dæ får en faen tåla,så verte en vande mæ dæ ao
en stoppe ikkje å øsa ifrå sæg,så lenge en leve mæ kjeften å ånnå.
æg he sjøl foreldre så får bagøvesveis når æg seie dæ  æ  g    m  e  i  n  e
di mysta heile kontrollen då
men der vil æg faen vær ao,frie frå autoriteta si tause selvsagte selvgoe makt.
æg finne mæg ikkje i noge piss å lort lengar
æg æ glae i livet mitt å dei æg he ront mæg.
Når æg kjenne at nogen vil kua mæg ner,så æ dæ fordæ di sjøl føle så møje begrensinga i sitt eget liv.
Å værte provoserte,dæ lige di ikkje,då svir egoet.

æg æ ikkje den little manipulerte gutten lenger
æg he vorte en sinte mann
så sidde klar te hågga håve av adle så trur di vett kem æg æ
når di faen ikkje vett ken di sjøl æ
den der jævla kontroll behovet te enkelte folk,stinke som gammalt gymnastikk tøy

dæ æ faen dæ dæ handla om å helbreda en verden så leve i skyggen av sæg sjøl
i frykt for å virka for levande å dermed provoseranne.

Va dæ faen ikkje nok mæ HItlar ?????

Jeg bare digger deg Tele! 

Åsså Shiva! Det tar jeg som et komplimang! 

Kanskje jeg er for hard? 
Nei! Jeg bare sier det jeg mener.
Å så for folk forholde seg til det!

Vet at spark ikke funker... Det trigger bare den andres forsvarsmekanisme....

Ja, kontrollbehov er egoets følgesvenn, Tele....

"Sjelevenn":


Vet at spark ikke funker... Det trigger bare den andres forsvarsmekanisme....

Ja, kontrollbehov er egoets følgesvenn, Tele....

Vi har forskjellige oppfatninger og erfaringer...å det syns jeg er fint. Vi jobber forskjellig og ser kanskje forskjellige behov.

Jeg vet at spark fungerer...har erfaring med det...men som jeg skrev i innlegget...kjærlige spark. Å da er det ikke snakk om at jeg har noen kontrollbehov over et annet menneske. Men at jeg ser degging og kjæling over en laaaang tid ikke fører til noen bedring.

Og...som jeg har glemt å nevne...de kommer til meg...jeg går ikke inn i et hus eller hjem og begynner å formane eller *sparke*...Det er de som oppsøker meg...for å få hjelp til noe...prate ut om noe...de kan jeg tilslutt prøve å trigge...dersom annet ikke hjelper av vanlig omsorg og trøst. Og da har det gått lang tid når jeg kan finne på å trigge.

Men det er min erfaring! Og jeg har fortsatt de vennene jeg har gjort det på. De har satt pris på det like mye som jeg har satt pris på at de har gjort det samme med meg!

"Sjelevenn":


Vet at spark ikke funker... Det trigger bare den andres forsvarsmekanisme....

Ja, kontrollbehov er egoets følgesvenn, Tele....

Jeg vet at spark hjelper, man må bare finne ut HVOR sparket treffer -og HVORFOR....

Jeg vet at spark hjelper, man må bare finne ut HVOR sparket treffer -og HVORFOR....

Ja...det er cluet...der sa du det. Jeg selv har blitt mega overrasket over slike spark. Å de funker. 
Det kan gjøre sabla vondt...men etterpå når man da SKJØNNER hvorfor...blir man kvitt mye dritt!
Og da gjør det ikke vondt lengre...bare godt!

"Silva":

Jeg vet at spark hjelper, man må bare finne ut HVOR sparket treffer -og HVORFOR....

Ja...det er cluet...der sa du det. Jeg selv har blitt mega overrasket over slike spark. Å de funker. 
Det kan gjøre sabla vondt...men etterpå når man da SKJØNNER hvorfor...blir man kvitt mye dritt!
Og da gjør det ikke vondt lengre...bare godt!

Let me kick Ur ass..

Spark og spark ... jeg vil heller si en dytt i ryggen, bli gjort oppmerksom på ting, kanskje utfordret på sin situasjon.
Det er kanskje det som menes med et 'spark bak'.

Dulling og trøst har ikke jeg sans for heller. Men forståelse, empati, og det å bli hørt og sett.
Og det tror jeg du har Silva. I massevis. 

Fikk lyst å legge inn teksten til Bjørn Eidsvåg: Eg ser. Men jeg har den ikke. Kanskje noen andre har den og vil legge den inn?

Spark og spark ... jeg vil heller si en dytt i ryggen, bli gjort oppmerksom på ting, kanskje utfordret på sin situasjon.
Det er kanskje det som menes med et 'spark bak'.

Jepp! En og samme betydning... Men jeg har visst fått besøk av triggeren i meg for tiden...å liker å sette ting litt på spissen!

Men det er også for å få i gang en skikkelig diskusjon! 

Forståelse, empati, og det å bli hørt og sett.

Dette er det viktigste i en situasjon der man skal hjelpe mennesker i deres livsprosess!

Takk Blue! 

Du skriver bra Silva!

*borte*

Hvis man sliter med psykiske lidelser, så er ikke tupp i rævva av typen nedsettende kommentarer og påpeking av hva de frarøver samfunnet med sin fraværenhet, noen stor hjelp. Bygg opp selvtilliten i stedet for å rive den ned.

Det er jo akkurat det jeg har skrevet om! 

En tupp i ræva er IKKE bokstavelig ment. I mine innlegg har jeg heller ikke nevnt metoder annet enn å gi et spark i kjærlighet. Og den biten kan innebære masse. Jeg har valgt å ikke gå nærmere inn på HVA jeg mente...fordi jeg ønsket å se hva dere fikk ut av dette sparket mitt. 

For å skape en diskusjon...for å få igang nye tankestrømmer...hos meg selv iallefall.

Jeg har til dags dato ikke tuppet noen bokstavelig talt i baken hverken barføtt eller myggjager og annet fottøy. Men jeg har prøvd å veilede gjennom enten å trigge litt...der noen sitter dønn fast...eller bistå i å gi et forsiktig dytt i ryggen...som kan kjennes ut som et hardt putt for dem det gjelder. Fordi de er i en vanskelig situasjon

Man kan ikke gå inn på HVA eller hvilke metoder man bruker....for det er helt forskjellig fra individ til individ...og hvilken prosess de er i. Noen trenger masse kjærlighet og omsorg...andre trenger å bli trigget. Noen trenger bare å få healing...mens andre kanskje må oppsøke profesjonell hjelp.

Uansett metoder man bruker...(snakker for meg sjøl vertfall)...så er det ikke å bryte ned...men gi en hjelpende hånd opp!

"Sommersky":

*borte*

Det var synd...for det var et fint innlegg! 

Et velrettet spark bak kan være effektivt det. Ikke alltid den det gjelder ser poenget der og da, men det kommer. Så lenge det er gjort med kjærlighet (og ikke bokstavelig) så ser jeg ingen problem med det 

Sorry  Ble plutselig i age om jeg hadde svart på innlegget ditt i det hele tatt 

Vel... jeg skjønner ikke helt hvor du vil hen, når du helgarderer dine meninger.
Det blir å snu kappen etter vinden... mener nå jeg... Først et veldig hart utsagn for så dekke over det, med mildere forklaringer.
Vet ikke helt hva jeg debatterer lengre.... 

Det å sparke en i røva, det blir for meg å handle for vedkommemde...
Bør vi ikke heller støtte, inspirere og  motivere til egen handling, men på vedkommendes premisser.
Handling kan de bare gjøre selv! Det gjeller å skille på egen sannhet, syn, og verdier... som ikke alltid stemmer med vedkommendes.
Det er ikke alltid det som er det beste for en selv, er det beste for vedkommende. Kanskje projekterer vi over våre egne greier ?

Noen vil heller ikke bli reddet. De har levd så lenge med smerte og nederlag at det blir en ”trygg” og kjent tilværelse. De kjenner ikke til noe annet,
og forandringen er skremmende. Ofte får de et savn tilbake til det vante...
Til syvende og sist er det et valg vedkommende må ta selv...

"Sjelevenn":


Det å sparke en i røva, det blir for meg å handle for vedkommemde...
Bør vi ikke heller støtte, inspirere og  motivere til egen handling, men på vedkommendes premisser.
Handling kan de bare gjøre selv! Det gjeller å skille på egen sannhet, syn, og verdier... som ikke alltid stemmer med vedkommendes.
Det er ikke alltid det som er det beste for en selv, er det beste for vedkommende. Kanskje projekterer vi over våre egne greier ?

Noen vil heller ikke bli reddet. De har levd så lenge med smerte og nederlag at det blir en ”trygg” og kjent tilværelse. De kjenner ikke til noe annet,
og forandringen er skremmende. Ofte får de et savn tilbake til det vante...
Til syvende og sist er det et valg vedkommende må ta selv...

Jeg er enig med Sjelevenn i dette. Jeg tenker at kanskje behandler man folk som man er blitt behandlet selv, og da kan det også høres riktig ut å sparke.

Jeg for min del har fått en del spark i livet, og det har ikke hjulpet meg det minste, snarere tvert i mot. Jeg går bare inn i et hardere og hardere skall. Jeg vil heller ELSKES frem.

Mvh Stridshjelp