Om dette er på rett sted...hmmm hvis ikke vil en av dere moderatorer flytte på det for meg?
For en stund måtte en jeg er veldig glad i opereres i full narkose.
Så jeg fulgte han inn på operasjonssalen og satt utenfor og ventet.
Det var en vanskelig situasjon for meg å gi slipp på han når legene kom og hentet ham.
Fysisk var jeg utenfor i venteverelset, med rødt gulvbelegg og sterile vegger,
men jeg var også tilstede sammen med ham.
Hva jeg så når jeg var der med ham var ikke menneskene som personer, men som menneskeliglignende lys som beveget seg. Han lå på bordet i midten.
Jeg sto litt på siden og observerte.
Samtidig var jeg bevisst hva jeg så fra venteværelset og fokuset mitt der som var på det røde gulvet.
Akkurat som gulvet begynte å bølge seg....samtidig som det var helt normalt.
Rødt hav var hva jeg sammenlignet det med.
Bølgingen tiltok og den "normale delen av gulvet" ble svakere og svakere.
Så plutselig kom det et lysmenneske fra ingensteder i operasjonssalen, denne hadde et mye sterkere lys enn de andre, og la hånden på skulderen min, og jeg ble på en måte ført tilbake til megselv som satt i venteværelset.
Da sluttet bølgingen og gulvet fikk igjen sin flate struktur.
Kjente at jeg var veldig veldig varm, hadde vondt i magen og ør i hodet.
Jeg deler denne opplevelsen med dere for å muligens forstå den bedre selv...
Har noen opplevd noe av det samme?
Noen som har noen tanker om hva som skjedde?
Klem
Lilly