til fjells vi to vi skal
liljekonvall og løvetann, ryper, skjærer, trost og stær
hilser oss på veien opp
godt det er å være her i naturen
kjenner gresset og trærne pulserer
drømmene flyter med
det er spennende å gå slik på ukjente
veier og se hvor den fører oss hen
oppover mellom to stølsjorder går det
vannelementet tvinger meg til å være tilstede
fra tørr stein til gresstue til tørr stein
går ferdenmin oppover mens bekken renner nedover
på vardetopp kaffen kommer opp
legger meg ned og kjenner jeg blir ett
med bakken under meg og luften over meg
Alt blir en
solen titter frem, en stråle treffer meg
den tenner sola inni meg
fyller hele meg
Kong Vinter sier også hei
sender noen hagl ned på meg
min firbente venn blir utålmodig, mobilen ringer
vi får besøk i kveld
med ett sukk pakker jeg sammen og rusler hjem
me ett crash finner jeg meg i samfunnet igjen
bombarderes med høye stemmer, tanker og følelser
kjenner det smerter mot huden
setter opp en ring
selv mot mine små
får lyst til å jage dem ut
og si: la meg vær alene
men gjør det ikke
lar gleden over å se dem igjen
møte spydene som kommer
kjenner skjoldet holder denne gangen og. . .
Jeg ante meg begynnelsen på en nydelig tur der, helt til mbilen ringte! Nei, det er helt greit at den er med på tur, for all del. Man aner ikke når man virkelig får bruk for den, menneh... Jeg hadde lagt den lett tilgjengelig i sekken, på lydløst!
