Sjaman.com – Forumarkiv

Å finne tilgivelsen er en lang og hard prosess! Ofte er det lettere å tilgi andre enn seg selv!

Jeg har startet denne prosessen nå! Jeg starter med å tilgi meg selv!
I mange år har jeg selv undervurdert hvem jeg er og hva jeg står for!
Jeg har i mange år forsaket mye for at andre har forventet det.
I mange år har jeg latt andre vise veien!
Lenge har jeg unngått konfrontasjoner fordi jeg ikke visste hvordan takle dem.

Så jeg tilgir meg selv for alt jeg har gjort mot meg selv og ikke fått gjort.
Å jeg tilgir meg selv for å ikke ha klart eller taklet enkelte mennesker på min vei!
Ganske enkelt fordi jeg ikke sto i min egen styrke, det var lettere å stikke av.
Håpe det bare skled over av seg selv.

Så jeg tilgir meg selv for alt dette. For jeg vet...for å kunne ha evnen til å tilgi,
må man også ha evnen til å kjenne igjen erfaringer...ha evnen til å føle empati,
fordi man selv har vært der...gått videre...å fått styrken.

Derfor skal jeg en dag også dra ned til *deg*. For å vise at det går å tilgi!
Vise at jeg har tilgitt deg, selv om du etter sterk misstanke og følelse
har svertet mitt navn i ett blekk jeg overhode ikke kjenner igjen!
Tilgi deg for å misstenke meg for noe jeg ikke har gjort.
Jeg har nå klart å tilgi deg for å virke så kald og kynisk mot meg.

For jeg vet...i mitt hjerte...at du kunne ikke gjort det annerledes.
Det var kun slik du ville orke å bære sorgen, tapet. Ved å la
sinnet gå ut over noen andre. Å i dette tilfellet meg.
Fordi jeg kanskje tåler det, fordi jeg kanskje selv har vært i samme situasjon?

Jeg tilgir deg, for jeg vet...innerst inne mener du ikke dette.
Å en dag vil du selv kanskje innse det. Den dagen vil du være styrket
nok til å tåle bære sorgen...å la meg slippe fri!

Så...jeg tilgir deg min venn. For i hjertet mitt finnes det en kjærlighet
som er meg blitt gitt for å kunne lyse bedre opp de mørke sidene
i meg selv!

For å kunne bære din sorg sammens med min egen på skuldrene.
Å forhåpentligvis...når jeg viser deg at jeg har et tilgivende hjerte
vil du kanskje selv finne tilgivelse for meg? For jeg vet også...

At hadde jeg vært i dine sko, ville jeg gjort det samme som deg.
Å du hadde gjort det samme som meg, i mine sko!

For vi har alle tilgivelse i hjertet. Selv om den ofte er vanskelig å finne!
Det er en av våre tøffeste kamper...det å ha evnen til å tilgi og elske...
seg selv og andre!

"Silva":


For vi har alle tilgivelse i hjertet. Selv om den ofte er vanskelig å finne!
Det er en av våre tøffeste kamper...det å ha evnen til å tilgi og elske...
seg selv og andre!

Det aller vanskeligste er kanskje å tilgi seg selv.
Og når man har gjort det
finnes det da flere man trenger å tilgi?
For de andre må bare tilgi seg selv de også..

Nydelig skrevet Silva 

En dame jeg snakker litt med, sa en gang at man trenger ikke tilgivelse. Men aksept og tillit. Tilgivelse har å gjøre med å gjøre feil. Men hvis man ikke ser på ting som rett og galt, så er alt bare erfaringer. Noe sånt sa hun og det har jeg tenkt mye på. Syntes det var klokt.

Kjærlighet healer så mangt. Forestillingene om at vi er dårligere enn andre eller ikke fortjener det beste, er bare løgn løgn løgn. Alle fortjener kjærlighet, det er vår innerste vesen, vi er laget av det. Grunnmateriale, hele tanken om at vi ikke fortjener det vi er laget av, er egentlig absurd.


Sånn for min egen del, ser jeg for meg at folk er besatt av en mørk sky i det de gjør vonde handlinger. Så kan jeg ikke være sint på personen, samtidig som det ikke er så lett å være sint på den mørke skyen heller, for den...er jo bare det den er. På den måten er det lettere å akseptere de vonde tinga.


Føler jeg babler litt nå. Men vil ihvertfall ønske deg lykke til med jobben du gjør, vet det ikke er lett.

"Inger Lise":

"Silva":


For vi har alle tilgivelse i hjertet. Selv om den ofte er vanskelig å finne!
Det er en av våre tøffeste kamper...det å ha evnen til å tilgi og elske...
seg selv og andre!

Det aller vanskeligste er kanskje å tilgi seg selv.
Og når man har gjort det
finnes det da flere man trenger å tilgi?
For de andre må bare tilgi seg selv de også..

Nydelig skrevet Silva 

Takk! 

Du har rett i det at man kanskje ikke trenger å måtte tilgi andre....dersom man klarer å tilgi seg selv.
Men noe inni meg sier at ofte kan det være slik at man kan trenge å høre dette også?

For ofte når man har handlet f.eks i egoets ånd, selv om man kanskje innerst inne vet at det er urett mot en annen, kan det være godt å få vite at den andre forteller at den forstår hvorfor?

Bare noen tanker. Jeg ville iallefall satt pris på det. For jeg tenker...at enkelte ord kan være godt å sies...for de ordene kan sette i gang prosesser hos andre. Dersom man f.eks har satt seg fast i ett mønster.

Er det ikke slik at kjærligheten skal deles? Og er ikke tilgivelse et produkt av kjærlighet?

"Sommersky":

En dame jeg snakker litt med, sa en gang at man trenger ikke tilgivelse. Men aksept og tillit. Tilgivelse har å gjøre med å gjøre feil. Men hvis man ikke ser på ting som rett og galt, så er alt bare erfaringer. Noe sånt sa hun og det har jeg tenkt mye på. Syntes det var klokt.

Kjærlighet healer så mangt. Forestillingene om at vi er dårligere enn andre eller ikke fortjener det beste, er bare løgn løgn løgn. Alle fortjener kjærlighet, det er vår innerste vesen, vi er laget av det. Grunnmateriale, hele tanken om at vi ikke fortjener det vi er laget av, er egentlig absurd.


Sånn for min egen del, ser jeg for meg at folk er besatt av en mørk sky i det de gjør vonde handlinger. Så kan jeg ikke være sint på personen, samtidig som det ikke er så lett å være sint på den mørke skyen heller, for den...er jo bare det den er. På den måten er det lettere å akseptere de vonde tinga.


Føler jeg babler litt nå. Men vil ihvertfall ønske deg lykke til med jobben du gjør, vet det ikke er lett.

En klok dame! 

I mitt tilfelle handler det ikke om rett eller galt! Men om prosesser der man kan bli fanget i sitt eget sorte slør, som sperrer for andres handlinger, tanker og følelser....der man kun er opptatt av sitt eget vel og ve og sin smerte. Som nekter å innse at andre lider over det samme kanskje. Å i en slik *ego-prosess* kan det lett tilfalle ord og handlinger som virkelig sårer andre. Det er ikke urett....eller rett. Det er en prosess.

Noen klarer ikke alltid å bryte en slik tung prosess selv. derfor tror jeg ord som tilgivelse...som for meg er det samme som et produkt av kjærligheten...for man kan ikke tilgi uten å ha tilgitt seg selv og innsett hvor stor kjærligheten kan være...den egofrie kjærligheten.

Kan ikke den da deles...gjennom tilgivelse...som igjen forteller at man aksepterer prosesser folk er igjennom...fordi man selv en gang har vært der....å at man forstår!

Er ikke det en form for healing? 

Kjære Silva
Så nydelig skrevet, takk for at du deler dem med oss. Bare ved å skrive de ordene har du startet din prosess med å tilgi deg selv. Å tilgi seg selv er noe av det vanskeligste som finnes - men som Inger Lise skriver når man har klart å tilgi seg selv, er det da så mange andre å tilgi?
Kjærligheten vinner over alt er det noe som heter. Og jeg vet at det er mye i de ordene, og jeg vet at du har masse kjærlighet i deg også til deg selv.

Lykke til kjære Silva, sender deg noen gode tanker.
Kjærlig hilsen RITA 

Flott skrevet Silva.
En kommer ikke videre før en tilgir seg sjøl,
det handler om å ta inn og akseptere det som har skjedd,
tilgi seg sjøl
for deretter å gi slipp på det som har vært 

"You already possess everything necessary to become Great"
-crow ordtak

Jo, det er healing mener jeg og. Føles som om man gir slipp på tung bør og går med lettere skritt videre.


Det jeg ikke er helt enig i av hva som er sagt i denne tråden, er at man kun trenger å tilgi seg selv. For min del har jeg opplevelser der jeg oppfatter at det er andre mennesker som trenger å tilgis. Når de tilsynelatende bevisst har gått ut for å såre meg. Da er det den personen sinnet rettes mot, den som trenger å tilgis i første om gang. Særlig når det gjelder episoder fra da jeg var barn, for da var jeg på andres nåde. Noe jeg når jeg er sint tenker at disse menneskene skulle,burde,kunne visst bedre. Det er da jeg visualiserer denne mørke skyen som går inn i vedkommende og ødelegger dømmekraften deres. Som jeg skrev om sist. Så er det lettere å akseptere.

Hva vil det egentlig si å tilgi seg selv? jeg tror ikke jeg har forstått det. Vel...i noen tilfeller så skjønner jeg de, de episodene der jeg har gjort ting som har endt med å såre meg, der jeg egentlig visste bedre, disse tingene må jeg tilgi. Men ellers, sånn som å føle seg verdiløs, det er ikke noe jeg har påført meg selv med vilje, så hvorfor må jeg tilgis? jeg vil bare forandre på det. Eller dette å tilgi seg selv fordi man har en mennesklig natur, men det er ikke et valg man har. Det bare er. Sånn jeg forstår det, handler tilgivelse om de tilfellene der ting kunne vært anderledes. Men kanskje min definisjon er snevrere enn andres?

hm.. tenker.det du er innepå,  blir for meg noe av det samme som å godta seg selv,på godt og vond.
respekter seg selv .akseptere både det gode og innse sine svakheter da er det og lettere å tilgi andre,vi er bare mennesker.
Hjertet er stort i oss alle.Det er mennesklig og feile,men gudommelig og tilgi.
                                                                                                          bare noen tanker fra meg
                                                                                                                                                mvh lotus

"lotus":

hm.. tenker.det du er innepå,  blir for meg noe av det samme som å godta seg selv,på godt og vond.
respekter seg selv .akseptere både det gode og innse sine svakheter da er det og lettere å tilgi andre,vi er bare mennesker.
Hjertet er stort i oss alle.Det er mennesklig og feile,men gudommelig og tilgi.
                                                                                                          bare noen tanker fra meg
                                                                                                                                                mvh lotus

jepp, flott sagt 

Ordet tilgi....hva betyr det egentlig?

For meg er det ordet sammensatt av forskjellige viktige ting! Ordet TILGI er egentlig for meg et ord bestående av flere ord! Kanskje det ikke rekker å si *tilgi*...eller kanskje ordet *tilgi* har forskjellige betydninger for alle?

For meg betyr det....at når jeg tilgir meg selv, så aksepterer jeg min styrke og svakheter. Jeg aksepterer at jeg ikke alltid har vært den jeg ønsker å være og aksepterer den jeg ønsker å være. For å akseptere må man respektere. Så jeg respekterer meg selv for å tørre innrømme mine svakheter og sider jeg ikke er så glad i selv.

I ordet tilgi ligger det også en ydmykhet over å kunne stå frem som man er. Og den man har vært.

Ordet tilgi kan i stor grad også bety forandring....transformasjon! For når man har kommet dit hen at man kjenner at tilgivelsen flommer i hjertet betyr det at egoet tapte en stor kamp....å at i kjølevannet av dette kommer en transformasjon, forandring!

Og ordet tilgi....stammer fra kjærligheten!

Og dersom vi klarer alt dette....i ett ord med oss selv....trenger ikke andre også både få se og høre...hva tilgivelse kan gjøre med mennesker?

Det er ikke alltid man trenger å si til en person du har tilgitt....at du har tilgitt det. Man kan bruke andre ord også! Den personen jeg mener i mitt innlegg....vil jeg heller fortelle at *jeg forstår handlingene dine* Og *Jeg aksepterer at du føler det slik* Man må føle seg frem også....for hvem som kan være mottakelig for selve ordet! I noen tilfeller kan det ordet faktisk forårsake en negativ betydning også, særlig hvis den andre ikke har kommet dit vi er selv.

Det at jeg føler tilgivelse i mtt hjerte er nok for meg!