Sjaman.com – Forumarkiv

en sterk trang vokser i meg
går over til å bli en lengsel
den sitter i solar pleksus
jeg skulle så gjerne kastet meg utfor en skrent
jeg vil så gjerne dø
lengselen er så sterk at jeg sitter
og fyller ut søknadsskjemaer ved min mac
og har bundet meg selv symbolsk fast til stolen

en ånd har meldt sin ankomst

grunnen forberedes i meg
noe jeg ikke kjenner holde på å slå gjennom

jeg blir tørr i munnen
kjenner noe begynner å vokse i meg
det river og sliter i det som holder tilbake
det smerter i det som vokser fram
bilder fra utallige varulvfilmer flerer forbi på netthinnen
det er Dyret som vil frem

smerten er fysisk

det kjennes ut som om noe innenfor  vokser
ryggraden klør
og kjeven har jeg nermest mistet kontroll over
jeg vet ikke hva som kommer ut av den

værst er det med hodeskallen
det sprenger
jeg får et sterkt ønske om å knuse den
for å slippe fri

med ett ser jeg meg selv
jeg er ravnsvart glefsende
et plaget og pint dyr i bur
grusom og dødelig
av århundrers fangenskap og urgammel sult

jeg snerrer når Piskeslaget deler lufta
jeg kjenner lufttrykket mot værhårene
trekker meg lengst inn i det mørkeste hjørnet
i det mørkeste mørket
dette er menneskehetens mørkeste fangekjeller

det er meg de piner og tukter
med lyst og begjær i øynene,
sadistene
de har blitt sin egen frykt for meg
det er meg de kjemper mot og demoniserer
de selvopphøyde kappekledte

det er meg de kaller dyret
det er meg de kaller djevelen
det er jeg som er udødelig jordisk

det er jeg som aldri kan drepes
jeg har aldri blitt født

sett meg fri
stå ved min side når den første dagen gryr
jeg har aldri sett lyset
det skremmer meg
mer en piskeslag og bestialitet
jeg vet hva det er
det laveste i menneskeheten

men Lyset
kjenner jeg ikke
du må binde meg fast i lenker smidd av det sterkeste stål og bruke all din kraft på å holde meg
jeg vil forsøke å rømme fra lyset
jeg kjenner ikke  friheten
den skremmer meg mer enn  noe annet
selv om det verker i hver eneste muskel og bein
etter å bli strukket ut i fri flukt og uendelig letthet
over endeløse vidder mens det gryr av dag

jeg dreper deg
etter at den første dagen gryr, du vet det?
Du må holde lenken så jeg ikke flykter, men jeg spiser deg levende når lyset kommer

Jeg kan ikke annet
Jeg er natur, din natur

Jeg har allerede begynt
Jeg klorer deg til blods
Innefra
Ser du ikke kloremerkene på armene dine?
I morgen er det fullmåne
Og du kan ikke holde meg fanget i din kropp lengre

du er slett inget høyerestående vesen
Du er det laveste av dem alle, menneske

du vet hva du gjør
og prøver desperat å fornekte det

det finnes inget dyr i verden som stilltiende kunne  se på
det mennesket passivt aksepterer av egne handlinger
og alt dette på grunn av bevissthet.
Jeg har ingen bevisstehet om meg selv

Dere frykter bevisstheten om dere selv så sterkt at dere er levende døde
Dere fikk medfølesen som et verktøy for bevisstheten
Hva i all verden har dere gjort med den?!??
Kastet den fra dere fordi den ikke virket
Selvsagt virker den ikke
Den må skrus PÅ!!!
Det må velges og villes
Fri vilje?
Det har du glemt hva er, menneske

Ikke prøv å forstå meg
Ikke ha medføllese med meg
Jeg trenger det ikke
Det gjør derimot du
Jeg er hverken offeret eller overgriperen

Jeg er
Jeg er natur
Og jeg trenger rom og lys
Som all annen natur

Stenger du meg inne blir du
Det dyriske mennesket altid styrt av frykt
Og jeg blir demonen i ditt indre
den indre og ytre  naturen lider under din frykt for deg selv, menneske

Slipper du meg
Gir jeg deg friheten tilbake, fangevokter
Fristill deg
Slipp meg inn i denne verden
Så slipper du selv ut av de mørke fangekjellerne i deg selv


da får du endelig se det du er så redd for
og har låst inne i århundrer
Du vil bli overrrasket

Rakk ikke skrive noe i sted, måtte dra på skoleavslutning. Dette var fantastisk lesing min venn.
Jeg har lest det flere ganger og er, ja hva er jeg? Jeg er helt stum i grunn.  


RITA

Dette er noe av det sterkeste og heftigste jeg har lest her inne.

I love your demons

im a demonlover from the shore

i make love to the devil

and the devil is no more

but a closed and sorry

door

Dette er noe av det beste jeg har lest på leeeenge!

Fantastisk å lese....å jeg formelig kjente det stakkars pinte villdyret,
fanget av frykt, egoisme og uvitenhet!

Skapt av mennesker for at de selv skulle slippe å se inn i seg selv,
bedre å skape noen de kunne legge skylden på, denge, piske
når de selv skulle grepet tak....i sine mørke sider!

Jeg gråter i hjertet over dette villdyret...å skulle mer enn gjerne
stått ved dens side....i møtet med lyset!

Takk takk takk Gro H for en fantastisk berettelse!     

Jeg vet at du
skal drepe meg
når månen svinger sine
piskeslag over himmelen

så kom
dans
la jakten gå gjennom marg og bein til du ligger
og hoster av utmattelse
da skal vi stå tann mot tann

og rive hverandre i biter

Jeg ble både overrasket, stum & tørr i munn.

Utrolig bra!





Hexedoktor'n

Dette var dyrisk bra, Gro! 

Måtte det frie og ville få slippe fri i oss alle 

Vannvittig rått! Kjenner en stor kraft fra det. Jeg må lese det flere ganger kjenner jeg.

Det er merkelig hvordan det vi frykter og prøver å fornekte og gjemme unna kan bli til et slikt svart dyr. Du beskriver det så godt, den redselen for at det skal spise deg opp når det kommer frem.

Jeg har nettopp lært noe om å romme. Romme og akseptere det vi har i kjelleren. Det er da det kan transformeres. Kanskje blir det til en liten myk pusekatt? Det er jo også et dyr i hvertfall.....

Vanvittig bra dikt! 

Mvh Stridshjelp

Det var sterkt å lese deres tilbakemeldinger,
Takk.



Fullmånenatten kom,
så den første dagen
jeg fikk se
for første gang

da gråt jeg.


Mine Hellige kuer slaktes,
Alt som noengang har blitt fortalt meg
Av Visdommen og Sannheten
Blir løgn og forbannet dikt idet jeg åpner munnen for å fortelle det videre

Mordor som en gang i tiden overrasket meg med sin eksistens
opphører å eksistere i det
jeg ser hvem Herskeren av ødelandet er
Det er slett ikke Overløperen
Saruman, den onde Trollmannen
som produserer Sjelløshet,
tar Kraftens utarmende grep om verden
I sitt begjær etter Makt og legger alt Øde

det er meg.

det er jeg som kommanderer bataljoner av Orker,  Ringskrømt og  Vetter av den reneste Frykt
og gudene vet hva mer i evig kamp for uovervinnelighet og udødelighet
som overlater alt liv, all ånd og all sjel jeg møter til likegyldigheten

Sjokkskadd knuses mitt verdensbilde
Forunderlig nok er frykten borte
Og jeg går ut i en eventyrlig men absurd Verden
Regner med at et Nytt snart vil falle på plass, slik det pleier.

Men det skjer ikke
Sannheten dør i det den blir fiksert som noe
Verden dør i det den blir fiksert som noe
Det flyter
Alt flyter, lever og ånder

Skammens og skyldens blikk gråtes ut av øynene mine
Og jeg ser endelig hvem det er
Det ravnsvarte dyret i det dypeste mørke
under Fangevokteren Sarumangro

den første dagen gryr

Det er kaos,
Guddommelig Kaos

Selvskapende
Selvordnende
Selvtransformerende

Menneskets iboende Guddommelighet
Fryktløs, skamløs og skyldfri

sann og ubetinget
som kjærligheten som skaper den

Villet vill vilje,
å la seg bli villet

Hengivelse.

velkommen til verden
Gro

å takk for
fortellingen
om fødselen

Takk takk heididi

det var en trang fødsel
et stort ego å gjennomlyse

forunderlig dette

å bli født

forunderlig.

Velkommen Gro
en heftig fødsel må jeg si
Velkommen 

RITA

Selvskapende
Selvordnende
Selvtransformerende

Menneskets iboende Guddommelighet
Fryktløs, skamløs og skyldfri

sann og ubetinget
som kjærligheten som skaper den

Villet vill vilje,
å la seg bli villet

Hengivelse.



En utrolig prosess å lese! Jeg kjenner kraften mer enn ordene

Er det mulig å sammenligne dette store egoet med motstand, tror du Gro? Jeg jobber med noe av det samme om dagen....har motstand i nesten hele mitt jordiske rike....innvendig. Nå går jeg ned og inn der, skal si det kommer noen tøffe reaksjoner innimellom. Men det er greit, jeg må gjøre det!

Fasinert av at du lot deg ri månens kraft igjennom!! Jeg synes hun her skriver fasinerende om det:
http://www.vgb.no/28630/perma/334219/

Sjekk også hennes skriverier om Chiron, helbrederen og sjamanen :
http://www.vgb.no/28630/perma/326534

Takk takk, igjen!

Og takk for linkene Ulvemor, det var interessant lesning, de siste dagers hendelser tatt i betraktning.

Og takk for interessant spørsmål, jeg skal etter beste evne prøve å svare på det.

Jeg tenker at egoet er selvoppholdelsesdriften og omfanget av beskyttelsen man en gang trengte for å overleve.
Egodøden tenker jeg handler om bit for bit å  bli bevisst på det, evne å se gjennom det, gjennomskue det bokstavlig talt. Det forsvinner ikke av den grunn, men det beveger seg bit for bit inn i bevisstheten og kan da overstyres . Det er det som kalles selvbesinnelse.

det som jeg syns er spesielt spennede i dette, er at det for meg ser ut til at det er nettopp egoet som nedkjemper egoet.
Den prosessen kan settes igang når fokuset går over fra å overleve til å leve, fra selvoppholdelse til selvutfoldelse. Da er det i veien, også for seg selv.

det var et meget skremmende øyeblikk i denne kampen som forsåvidt var over før den hadde begynt. Det var da jeg innså at jeg skulle gå i kamp med Saruman og at jeg kom til å vinne. Det jeg kjente på da har vel intet annet navn enn stormannsgalskap.
Det var  øyeblikket da  egoet for første gang så sitt eget omfang og hvilken kraft det kan ha tilgang til.

Det måtte tilgivelse til i etterkant av dette, Tilgivelse og ettertanke.

Ikke behagelig å se hva sarumanGro( jeg lurer på om den karakteren er egoet i sin essens, ikke nødvendigvis mitt ego) har gjort og også kunne ha gjort,  i kjærlighetens navn.
Det er der kjernen til all motstand ligger, tenker jeg.
Det å se seg selv som en representant for hva som er menneskelig mulig og å vite hva det innebærer, å se og å vite,
og samtidig vite at man har det i seg å velge, den frie vilje.

Da spiller det faktisk ingen rolle hva man som enkeltmenneske faktisk har gjort og ikke, men om en selv som en bit av et fellesmenneskelig potensiale. En selv som Altet.


det er ikke alle kamper som skal kjempes, jeg lurer på om dette på sett og vis er en omvendt Stallokamp.

Krigeren som legger ned Våpnet.

Dette vil jeg lese flere ganger. Du er en inspirasjon. Jeg har ikke flere ord for dette kunstverk. Takk for at jeg fikk lese det.

Takk Gro for at du deler dette enorme, nærmest ubeskrivelige. Det er fascinerende, skremmende og inspirerende på en gang. Jeg kjente det klødde i min egen ryggrad, jeg sanset varulven i mit eget dype skyggeland.

Men det mest  betagende er følelsen av forløsning, frigjøring og fødsel som du beskriver. Det setter igang rekker av bilder og tanker i meg. Jeg spør meg selv, er ikke dette selve dualiteten i mennesket, splittelsen mellom natur og bevissthet, eller mellom rent instinkt, rent begjær og bevisstheten om valg. Splittelsen mellom dyr og menneske, og angsten for det vi har forlatt. Fødselen av menneske. Et prosjekt som ikke gikk så bra. Den kampen vi må ta.
Egodøden som bevisstgjøring, og valget om å legge ned våpnene.

Handler det ikke om trangen til destruksjon, total eliminering, total makt og total fortapelse. Jeg tror det ligger der inne i oss, og vi må finne den gyldne veien imellom, veien til livet, til kjærligheten, til valget. Nei, det ér valget.
Det er egoets kamp mot seg selv, drevet av selve urkraften som ligger lenket i dypet. Nå trengs det ikke forbli lenket lenger, når vi innser at vi ikke trenger bekjempe og frykte den lenger. Ikke når kjærlighetens gnist er våknet i hjertet,  og vi vet at vi er del av altet. Som du så vakkert sier:

"Villet vill vilje,
å la seg bli villet

Hengivelse."

Takk for dine ord, for inspirasjonen.

Men å bli dyret

å leve dyret

er ikke å leve i destruksjon og egodyrkelse

å leve dyret er å leve som besatt

at alle instinkter banker gjennom årene
og hvert fuglekvitter sender stråler av fryd og glede nedover

å leve dyret er å puste inn stormer og kaste seg utfor stup av følelser

å leve dyret er å leve

middelveier eksisterer kun i sinnet

Hjortedanser, du som kjenner dansen i livet. Jeg snakker om ytterpunktene jeg har erfart i meg selv. Trangen til ødeleggelse på den ene siden, og dragningen mot selvødeleggelse på den andre siden.
Jeg føler Gros ord berører dette i meg, om å slippe å kjempe mot dette, men heller gi seg over til livsviljen, til kjærligheten. Det er hjertets vei som ligger i mellom, slik jeg opplever det. Hver dag finner jeg meg selv i kratt og mørke krefter som kjemper om å dra meg ned. Hver dag må jeg velge hvilke krefter i meg som skal få råde. Skal jeg kjempe mot demonene eller hengi meg til den gyldne stripen i hjertet. Det er et valg jeg må ta, og når jeg velger å slutte å kjempe, og heller skifte fokus til livet og livsgleden, så viker også skyggene, tornekrattet i mitt sinn. Det er det jeg mener med den gyldne veien  i midten. Hvis jeg ikke velger den er dyret for evig lenket i meg, og jeg med.
Dette er bare min erfaring og refleksjon.

Jeg gir igjen uttrykk for at alt jeg sier er mine egne sannheter, og trenger ikke være noen andres

og jeg er helt enig i det du sier Bluestorm

og den gyldne veien i glede og kjærlighet går jeg gjerne med deg

tamm tamme tamm

trommens rytmiske takt synger

svartulven opp stiger

tamm tamm tamm

opp av dypet villhesten kommer

med kjærlighetens farger i rødt og gull

sluker villhesten villdyret på sin vei opp

trommen drønner joiken synger

ut stormer villhesten med sin kraft i solegull



takk for nydelig dikt