på et stort grønt hjerteformet blad
ligger det et menneske,
det er du som stille glir forbi med strømmen.
Du er dekket med roseblad i alle farver.
Så vakkert du er .
Stille glir du inn mot kanten,
på stranden leker små leende barn.
Forsiktig tar strømmen fatt i deg igjen,
du blir ført videre avsted.
Med ett blir jeg forstyrret av synet,
en aldrende streng kone kommer inn.
Hun gir meg streng beskjed om at hun er der for
å følge med på det jeg gjør- hun sier at hun vil følge med
for å se om jeg gjør det jeg skal gjøre.
På seg har hun en grå stakk,på bena tykke brune strømper
i tykke sko.
Hun er streng, men snill. Nesten så jeg blir litt skjelven,
men så nikker hun og jeg kan vende tilbake til deg
der på elveleiet.
Du fortsetter din ferd i en rolig strøm,
ingen har det travelt - minst av alle du i strømmen.
Du ender opp i en fantastisk grønn/blå lagune.
Det renner vann ned fra noe som ligner en bergknaus,
det renner ned over ditt hode,
du bader i følelser og renses - vaskes ren.
Med ett kommer denne damen inn i bildet.
Like streng - hun står på den ene siden av deg
og når jeg beveger meg fra venstre til høyre har hun flyttet seg
til den andre siden.
Hun borrer blikket i meg - følger med på alt jeg gjør.
Litt skjelven spør jeg hvem hun er -
"jeg er den som passer på det du gjør -
at du gjør det du skal gjøre".
Jeg er den som passer på...
en forfedre hjelper er det.
Ikke min, men din.
Med ett føler jeg meg trygg i det jeg gjør.
Hun nikker og bifaller,
ser streng ut hvis jeg tviler.
Gjør nå det du må,
får jeg da beskjed om.
Du er tilbake i mitt healing rom.
Vakker, klar i blikket.
Jeg smiler og takker.
Du takker og forlater stedet.
Jeg kjenner at dette vil gå bra.
Vi vil nå frem og du vil vinne
RITA