Samisk kraftkost

GjenopprettetMedlem

Helgen 14 - 15 juni var det arrangert kurs i samisk sjamanisme for bruk i hverdagen på sameskolen i Målselv - midt-Troms

Hovedmålsettingen for kurset var å bli gitt mulighet til å finne dine egne hjelpere eller kraftdyr, i tillegg ville betydningen av de samiske symbolene på en sjamantromme bli gjennomgått og også hvordan tromma (runebomma) ble brukt i forhold til samenes verdensbilde i gammel tid.

Det ville også bli lagt stor vekt på det sosiale og dette passet meg utmerket fordi jeg følte behov for å være mer "til forveksling lik folk", ikke bare virtuelt eller spirituelt, men også fysisk blant likesinnede.

Sjamanen Ronald Kvernmo ledet oss gjennom kurset i et behagelig tempo, med hyppige pauser hvor vi kunne dele tanker og bli bedre kjent med de andre deltakerene. Den teoretiske delen var for meg tildels ny og det gjorde godt å få satt ting i en mer helhetlig sammenheng, den praktiske delen besto i all hovedsak i guidere trommereiser med forskjellige formål. Det var en ny opplevelse for meg, det å bli tatt med på reisen etter trommen og verbale retningsvisere.

Det ble forholdsvis mange trommereiser tett etter hverandre og jeg opplevde at det å nullstille seg fra den forrige reisen ble noe av utfordringen, i tillegg til det å slippe all kontroll og bare følge bildene som dukket opp etter veiviserens beskrivelser. På et noe uforklarlig vis gikk dette over all forventning, transformasjonene kom der de skulle og jeg må innrømme at følelses-svingningene både underveis og i ettertid er sterke. Jeg hadde tatt med meg min egen tromme og er glad for det fordi jeg ved en anledning følte behov for å gå tilbake og inn i en av trommereisene for å gå videre i reisen og finne ut av hvem hjelperen som jeg møtte var og å jobbe med denne kontakten.

Bygningene på skolen et satt opp i en sirkel i midten av denne sirkelen er det en forhøyning og ved denne står det en tre/jord-lavvu, der skulle den siste delen siste delen av kurset foregå. Det var merkbart sterke energier i hele området, alle som skulle være der var utvilsomt tilstede og møtet med Sarakka var overveldende.

Til min store overaskelse spurte Ronald meg om jeg ville lede trommereisen med ørnen, jeg er fortsatt rørt og svært takknemlig for den tillit jeg ble gitt som nybegynner å få lov til å lede en reise for 14 andre, en reise mot solen med det kraftdyret jeg føler sterkest tilknyttning til. Jeg vil herved benytte anledningen til å takke dem alle for tilliten og for tilbakemeldingene etter reisen - denne erfaringen setter jeg virkelig høyt - igjen, takk!

Som avslutning hadde vi fellestromming, med joik og dans. Når jeg nå skriver dette kjenner jeg bare en enorm glede og et sterkt drag til å reise tilbake til sameskolen i Målselv for å delta på flere slike berikende møter, der jeg kan være meg selv uten frykt for hva andre måtte mene om denne karen som bare er "til forveksling lik folk".

Benytter samtidig anledningen til å ønske den nye lederen for Foreningen Skaidi lykke til med vervet og si at hun ikke må nøle med å ta kontakt når det planlegges nye arrangementer og heller ikke være redd for å be om en håndstekkning hvis det er noe jeg kan bidra med.
Anbefaler sonens medlemmer om å legge til foreningens nye webside blant favorittene; http://www.foreningenskaidi.no/

Uforglemmelig - ceno

GjenopprettetMedlem

Takk for at du deler.

Klem

Anonymous

Så fint Ceno!

Du valgte å skrive dette i dag 20.06.2008 som er i Mayakalenderen 10 Men, etter språkgrenen til Yukateco i Mexico, eller 10 Tz'ikin i Guatemala jfr. boka "Min Mayakalender" av Inger Haugen. Når jeg blar opp i boka "Min Mayakalender" på Tz'ikin så ser jeg bildet av ei ørn som symboliserer sjelen som svever og kommuniserer med himmelen. Dagen 10 symboliserer lov og nøyaktighet. Her er en tolkning av dagen i dag etter Mayakalenderen:

I dag får jeg hjelp fra min underbevissthet. Drømmer kommer til overflaten med viktige problemer som jeg har undertrykket under påvirkning av påtvungne trossystem, oppdragelsesmønstre og ideologisk tvang. I dag blir jeg kjent med det som har blitt overdøvet inni meg.

Her er referansen: http://www.maya.net.pl/okno.php?n=1

Her forsøker jeg å vise en helhetlig sammenheng mellom det du skriver i dag i fht. Majakalenderen. Dagen i dag hadde energien slik at du skrev det du skrev i dag! Jeg er sikker på at du har liten kjennskap til Mayakalenderen, eller tar jeg feil? Anyway I did this my way, og eg kan ta feil fortsatt i mine skriverier.

GjenopprettetMedlem

Takk Jordugla2

Det er godt å oppdage at man har tatt feil, da blir man gitt nye muligheter...

En inner10er spør du meg - den referansen ligger nå i mine favoritter - har leite etter den og

om at den snart måtte dukke opp igjen

Under trommereisen mot solen dukket det hele tiden opp bilder som gikk i retning av seremonier i området til mayafolket, jeg tenker at disse egentlig var en "videre-føring" på mine spørsmål til Sarakka.

Takk!

GjenopprettetMedlem

Det er godt med steder hvor man til forveksling bare kan være...

... og en vannvittig natur der hvor dere var.

Bergtatt & trollbundet.

Takk for at du deler..

Hexedoktor'n

Denreferansentraffforrestenmegidagogså..akkurathvajegtrengte..takk!

GjenopprettetMedlem

Dette minner meg om da jeg begynte på Saivo... *nostalgisk snufs*

Takk for at du deler, Ceno

GjenopprettetMedlem

Takk for at du deler, Ceno!

Ronald er en dyktig sjaman, og han har brukernavn her på sonen, rkvernmo. Jeg hører også at det muligens blir trommebyggingskurs utpå høsten på Sameskolen.
Denne nettsida skulle vært lagt til på linksamlinga på forsida!

Mvh Stridshjelp

GjenopprettetMedlem

Det er godt med steder hvor man til forveksling bare kan være...
... og en vannvittig natur der hvor dere var.

Alldeles prakfullt område, en lun god plass mellom høye grantrær, måtte smelle sammen en panorering som en skisse av skolen...
Et virkelig fantastisk mulighet for sjamaninteresserte - sammarbeidet mellom skolen og foreningen er bare til å ta av seg hatten for - betaling for overnattingene gikk uavkortet til elevenes reisekasse..

Ellers var det som å bo på et selvbetjent hotell - det finnes ikke mange slike "hoteller" med både gym og sløydsal

Dette minner meg om da jeg begynte på Saivo... *nostalgisk snufs*

Så så lille venn (klapper lett på hodet) det kommer flere liv...

eplekinnsklem

Stridshjelp;
Ja - anse det som gjort - og Ronald snakket også om at det jobbes for å få til en skikkelig tromme-seremoni i løpet av sommeren

📎 sameskolen.jpg

GjenopprettetMedlem

Kjenner igjen følelsen å være blant likesinnede.Jeg går kurs i sjamanistisk healing og åndelig selvrealisering, og det er som å komme hjem når man treffer og kan snakke med de runt deg uten å få "er du gal"-blikk eller å måtte forklare seg hele tiden.

Hurra for kurs!

GjenopprettetMedlem

Samisk kraftkost – del 2

Som tidligere nevnt i tråden var det sterke krefter i sving under kurset, jeg vil her trekke frem den trommereisen der vi skulle møte et kraftdyr hvor vi skulle ha en gave med og denne gaven visste vi selv ikke hva var.

Mitt utgangspunkt for denne reisen var kraftstedet som jeg tidligere har nevnt i forumet – steinen til havørnen.

Under innledende guiding til vårt eget kraftsted, befant jeg meg allerede oppe på steinen, gradvis skjedde det en transformasjon der jeg ble mindre og mindre. Jeg ble hoppende glad og fortok en entusiastisk cenobandenodans, - et kromsprang som endte med at jeg falt ned fra steinen, min fysiske kropp fortsatte transformasjonen og etter hvert hadde jeg et uttall av mulige hull i marken der jeg kunne gå ned i underverdenen.

I ryggsekken befant det seg en liten grønn eske, rundt denne gikk det et rødt band hvor endene var satt sammen i en praktfull sløyfe på toppen og i venstre vestlomme lå medisinposen min som blant annet inneholder en liten ørnefjær. Denne bryst-fjæren brukte jeg som lykt på veien inn i mørket, gradvis bar det innover, jorden var fuktig og det luktet ganske sterkt, det ble en strabasiøs ferd som krevde all min styrke og pågangsmot.

Det kjentes ut som om gaven til kraftdyret var noe av det mest verdifulle jeg kunne forestille meg, men som nevnt jeg visste ikke hva dette var. Det yrte av liv her nede, biller, mark og tusenbein kravlet rundt opptatt med sitt og plutselig stod en kjempe edderkopp midt i veien.
Jeg kom ikke forbi, den så fryktinngytende ut (må innrømme at jeg er ikke spesielt begeistret for nærkontakt med edderkopper) og ikke særlig høy i hatten spurte jeg forsiktig hvorfor den sperret veien min.

Jeg vever livets vev! Kom det kort fra ”monsteret”.

Her nede? Spurte jeg forundret.

Livets vev strekker seg over mange områder, også der hvor menneskene normalt ikke vandrer!

Så kom jeg på hvilket formål jeg hadde for turen og jeg var ikke et øyeblikk i tvil om at jeg nå hadde møtt kraftdyret som jeg skulle. Svært ivrig vred jeg sekken av meg og tok frem gaven, løftet den opp mot edderkoppen og sa; Denne gaven er til deg, jeg håper den faller i smak og at du får nytte av den.

Med fremføttene tok edderkoppen tak i sløyfe-endene og dro forsiktig opp knuten, idet båndet løsnet spratt lokket opp og med et ((((boiiiinnnng)))) kom det frem en lystig fyr med åpne armer og et herlig glis. Det tok ikke mange millisekundene før vi begge rullet på marken og lo så tårene trillet og krampa nesten tok oss.

Edderkoppen holdt seg på magen og la den en forfoten på skulderen – med ”trollet” i esken i den andre, så på den med et lurt glimt i øyet og sa; tusen ganger takk, er det noe jeg virkelig kunne trenge i arbeidet med livets vev så må det være noe å glede meg over, med denne kan jeg overraske alle jeg møter på min vei og dele budskapet om at gleden alltid ligger på lur.

Kom, - bli med meg så skal jeg spinne en ny tråd som du kan følge videre på din veg!

Jeg fulgte etter edderkoppen som nå var i kjempehumør og fortalte ivrig om forskjellige ting vi møtte på veien, vi tok foreløpig farvel, sa; på gjensyn! Og plutselig befant jeg meg ute i en frodig li, møtte en av mine forfedre, men den delen av reisen holder jeg foreløpig for meg selv.

Den neste trommereisen vi foretok skulle vi bli bedre kjent med kraftdyret vi hadde møtt og transformeres på en slik måte at vi ville vite hvilke egenskaper (i mitt tilfelle) edderkoppen innehar og hvilken kraft som ligger i denne. Under denne reisen som edderkopp møtte jeg en rovfugl, denne fuglen følte jeg instinktivt var Ronalds frisjel og jeg visste at det som nå var i ferd med å skje var av stor betydning for meg. Det var denne sammensatte reisen jeg etter middagsmaten satte meg ned i solens varme stråler med trommen. - På ”hulderhaugen” i sentrum av skoleplassen gikk reisen tilbake til den frodige lien og …

GjenopprettetMedlem

Hei Ceno
Takk for at du deler dette med oss.

Du trollbinder med dine fortellinger

RITA

GjenopprettetMedlem

Yes!

Trollbundet & bergtatt...

Du skriver godt. Jeg ble liten & havnet foran edderkoppen sammen med deg

.... også så kjekt å bruke ørnefjæra som lommelykt!

... og hvilken GAVE!!!

Gleden ligger alltid på lur & dukker opp som troll i eske når man minst venter det - brått & plutselig..

Hexedoktor'n

GjenopprettetMedlem

Takk!

"Hexedoktor":

Trollbundet & bergtatt...

... og hvilken GAVE!!!

Gleden ligger alltid på lur & dukker opp som troll i eske når man minst venter det - brått & plutselig..

Ja doktorhjertevenn

Bokstavelig talt.... Det viste seg at allerede dagen etter kurset dukket gleden opp/manifesterte reisen seg som troll i eske... Er litt usikker på hvor mye jeg våger røpe pr.øyeblikk men...

Nå har jeg inngått leieavtale på et hus - det ligger i Berg, et meget godt steinkast fra Senjatrollet

Æ mene

som oooooææææhh

Nå spinner jeg en tråd som går i retning av dreams come true mot seriøst fokus på; kartlegging, fangst, eksport, salg av "nye" marine arter i tillegg til oppstart av forskningsprosjekt som vil resultere i seriell økosystembasert oppdrett av marine arter (en løsning som møter absolutt alle av dagens miljøkrav). - tenker dette vil binde opp noe av min tid de neste ti,tyve,tredve årene... Amen

Lover at jeg vil komme tilbake med en utfyllende artikkel

Og det skal være meg en stor glede for ikke si fornøyelig

Spinnvill cenobandenodans

til god-crazy havørn-joik