Jeg hadde en merkelig opplevelse når jeg var ute og reiste i natt.
Jeg skulle gi en god venn en klem, og av en eller annen grunn ble jeg helt ukontrollerbar. Skulle til å bite ham...(spise, ødelegge, rive i filler)
Men samtidig var jeg splittet og kunne trekke meg unna situasjonen. Altså den bevisste delen av "reise-meg" kunne kontrollere.
Men denne rabiate siden var ganske intens, så jeg forsøkte først en blomstereng hvor jeg tittet på blomster osv. Ga denne rabiate siden litt spillerom til å få bukt med seg selv. Funket ikke helt, blomster og jord sprutet praktisk talt til alle sider. Satt og snakket om skjønnhet til døve ører.
Forsøkte da sandslott bygging men samme løsning, sandslott ble det ihvertfall ikke...
Så det endte til slutt opp i et gigantisk marsvin løpehjul der den rabiate siden fikk løpt fri. (så for meg at dette løpehjulet var koblet til en dynamo som konstruerte lys til de som trengte det.)
Samtidig satt den bevisste meg utenfor hjulet og snakket om hvor verdifull og vakker den rabiate maratonløperen var. Hvor takknemlig jeg var for at det ble skapt så mye lys og glede av disse bevegelsene inne i hjulet.
Til slutt roet den rabiate meg seg ned og begynte å gråte, slik at den bevisste jeg holdt rundt og trøstet. Dermed ble jeg på en måte hel igjen.
Og begynte å synke tilbake til meg selv.
Da så jeg for meg en slange for mitt indre blikk som virket veldig truende...
(altså våken, ikke på reise)
På en eller annen måte fikk jeg nå denne slangen inn i løpehjulet og ga den beskjed om at den fikk bli der til den fant noen andre å jakte på.
Og takket den for alt lyset den skapte.
Så nå er jeg i meg selv igjen...
Føler meg veldig våken, balansert og litt undrende på hva dette var.
Noen som har svar?
Var ikke bevisst sinna eller utafor på noen måte før jeg dro på tur.
Klem
Lilly