Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg opplevde engang under et anfall av latter å forfjamselse
der jeg ramlet velvillig omkulls ved foten av et grantre
at trommen min havnet oppå den nederste greinen
som var den lagt fint på plass av usynlige hender
og der lå den å gynget fint mens jeg trommet for treet.
Det hele føltest arrangert,iscenesatt av krefter jeg bare ser halesnippen på
men allikevel  en halesnipp.

Det har skjedd flere ganger etter å ha trommet i naturen
at det kommer en snikende latter,som bare bygger seg opp
snart så rister jeg av de merkeligste innskytelser
og jeg har mange ganger snudd meg rundt og kikket om det kan være andre folk i terrenget
men så har blikket mitt havnet på en stein eller et tre,som ser mystisk ut,ladet av et eller annet trolskt.
En følelse av nærvær,naturen har kommet nærmere innpå,det er som om villskapen har tatt overhånd.
En impuls til å bare forsvinne inn i villnisset eller  bli ett med fjellveggens detaljer
en følelse av å være ikke ett med naturen men ett av naturen,spist,svelget,fordøyd og gjennoppstått i trolskt  bøyde trestammer.
En kraft med sterke følelser fra en tid langt tilbake i et annet liv
en kraft som lever i nuet og lærer meg å nyte sekundene,minuttene,øyeblikkene da slørene mellom verdnene er opphevet
en kraft som lever i klarsynet,som er klarsynet.
Jeg satt å trommet ved en susende å klukkende elv
når jeg la øret inn til trommeskinnet
hørte jeg to glade jenter snakke med hverandre.
Jeg måtte kikke meg om
denne gangen også.

Trommen vet
og forteller om det
trommens ånd er en gammel noaide
fra gamle dager
som vet
når jeg tar i trommen
ser noaiden på meg
og vet hva
jeg vil vite

Jeg har trommet for bare lyden
også da har trommen
fortalt hva den visste

Kanskje man må bli ett av naturen for å bli et med naturen...?
Og latter er forløsende, gir utslipp for allslags tung energi

Herlig!

Takk for at du deler Teleterkji 

Herlig lesning tele 

tromma er malt med åndehjelpere

som drar ut av tromma og inn mellom verdnene

når den brukes av noaiden, eieren av trommen

noaiden kjenner dem igjen når han er i Saivo

så han ikke går seg vekk og kan følge dem tilbake

til tromma

eller reise lenger en langt

med åndehjelperen som er malt på tromma

deres kraft er som pass ord

på steder som kan være vanskelige

eller endog farlige.


I transe maler noaiden åndehjelpere på trommen

som han møter mens han maler på trommen

den kraften som noaiden legger i malingen av åndehjelpere

er den kraften som noaiden bruker på sine reiser

skinnet i seg selv er en åndehjelper fra dyret det tilhører

og ser en nøye,er skinnet fullt av åndeskikkelser

også kalt for elementar vesen

avtrykk av åndehjelpere til dyret mens det levde

de forsvinner ikke med maling av trommen

men blander seg inn i bildet

og skaper dimensjoner innenfor  dimensjoner.


Symbolene malt på trommen

flyr ut av den når noaiden banker på

og kan gå inn i andre mennesker

for der å kontakte deres åndehjelpere

som igjen aktiviserer healing og uante krefter.


Første gang jeg fikk låne en flott sjamantromme

havnet jeg tilbake i gamle same land

trommen var ikke bemalt med åndehjelpere

men under transe,ser jeg røde skinnende runetegn

som snor seg og kommer opp av tromma.

etter seansen vibrerer det i hele meg

og når jeg ser nøye på min venn

som har lånt meg trommen,ser jeg runetegn eller mønster i ansiktet hans.

ikke røde,men hvite,og som helt naturlige detaljer i hans ansikt som er litt rødt.

Jeg nevner dette for han,og han virker forbløffet,forfjamset.

I mange dager etter dette,går jeg rundt å føler meg

innover og ut som en gammel same eller noaidi

språket går på nord-norsk,og jeg oppdager hvor mye kraft det er i det språket.

dette språket,kombinert med en runebomme og jærsk vidde inspirert joik

blir for meg en kraft pakke.











.

Takk for en flott beskrivelse av din opplevelse og erfaring med tromma, Teleterkji. Jeg syns det var både lærerikt og fullt av visdom. Og jeg tror jeg må lese det flere ganger.

Jeg har en tromme med masse symboler og bilder i selve skinnet. Jeg har en lavvu, ild, de tre verdener, kraftdyr og ulike andre skikkelser. Det er spennende at de kan i seg selv være elementaler/ånder og kilder til kraft. Og dyret som skinnet var hentet fra..... Håper jeg får oppleve dette en gang.

Hihi, Og så va det jo ækstra artig at det e så mye kraft i nordnorsk dialækt! 

Mvh Stridshjelp

sukk