Sjaman.com – Forumarkiv

STONE ORACLE

Finn en stein på størrelsen av en grapefrukt og plasser den mellom deg og partneren.
Slik jeg beskriver det her er "du" den som fremlegger et problem, gjerne formulert som et spørsmål.
Den andre parten er hjelperen/facilitator.

Du fokuserer på hovedspørsmålet og ser på steinen. Hvilken figur, hvilken tegning eller hvilket symbol er mest iøynefallende?
Jeg ser for eksempel med en gang en hjort. Det forteller jeg hjelperen, som nå stiller spørsmål som tar sikte på å sirkle inn problemet jeg la frem. Hva gjør/er/sier hjorten? Hvordan står det i relasjon til inngangsspørsmålet?

Hvis assosiasjonene flyter er det ikke så viktig med "igangsette-spørsmål" fra hjelperens side, men en kan bruke små stoppe-opp og fokuserings-spørsmål, hjelpe å sirkle inn.
Det er viktig at hjelperen ikke stiller ledende spørsmål, eller gir tolkninger. Slikt skal du nemlig finne ut av selv ... fra dine kilder.

Still gjerne flere spørsmål rundt det første symbolet du ser i steinen. Når assosiasjonene blir mindre, se etter en ny tegning på steinen. Same procedure as before - med den nye. Og så en eller to ganger til. Finn tre eller fire symboler på denne siden av steinen. Jeg så en hodeskalle og dretter en brønn.

Det kreves øvelse og konsentrasjon av hjelperen i å være varsomt tilstede med spørsmål. Selvsagt kan "du" stille egne spørsmål og bruke hjelperen som et speil.

Du har nå en betraktelig "fortelling" rundt det opprinnelige spørsmål.

Snu steinen. Fortsett med samme prosedyren på den motsatte siden.
Snuingen kan gjerne benyttes for å skape nytt fokus etter at mange aspekter ved problemet allerede har fått uttrykk. Du kunne nå spørre: Hva er konsekvensene, hva skal konkret gjøres. Du kan også fortsette med fortellingen og skape et rikholdigere uttrykk for å bli mer tydelig.

Orakelet trenger tid. Sett av minst 20 minutter. Alt ettersom. Det kan være en hjelpende fremdrift i et avgrenset tidsrom, noe som hjelper til å generere en løsning.


Som en øvelse kan deretter rollene byttes.


Det kan bli et veldig givende redskap.
Og det er en fantastisk øvelse på å holde flytende fokus.
Vordende hjelpere kan trene å ikke være manipulativ, overstyrende eller forvirrende visavis klienten. Sånn sett kan det være nyttig å ha en erfaren utøver i nærheten som lytter litt til utvekslingen av tanker og spørsmål under en øvelse.
Slik var det under basis-seminaret hos The Foundation for Shamanic Studies Europe i Bayern i sommer.

Steinorakelet stammer opprinnelig fra Dakota Indianerne.

Selvsagt er det jeg legger frem her basert på min forståelse av det jeg husker fra denne lærerike helgen i begynnelsen av juli. Som sagt, jeg pleier ikke å ta notater.

Om noen har noe å tilføye ...

Ved tid og anledning kan jeg kanskje skrive ned et konkret eksempel i dialogform.

Jag tycker det är så fascinerad över vad man kan bli hjälpt, av den här sten-hjälpar-metoden.
Till synes abstrakta mönster, ger helt plötsligt avgörande svar på viktiga frågor!
När jag lärde mig den på Staffans kurs, ställde medhjälparen hela tiden samma fråga;
Och vad var huvudfrågan?
Och "klienten" som hade frågan och stenen, formulerade sig, gång på gång...

Dette var interessant. Takk sandel.  Dette må jeg prøve ut, såfremst jeg finner en villig partner.

How Sandel.

Spennende det du forteller  om steinorakelet.
Jeg opplever at spørsmålene dukker opp
når jeg BEGYNNER  å se detaljer  og tegninger.
Her forleden satt jeg å stirret inn i et fotografi av dårlig kvalitet
det var tatt om kvelden av meg selv via mobilen så jeg ble noe diffus på bildet.
Men det som ikke var diffust var alle merkelige "forstyrrelser" i auraen
jeg ser først et dragehode med gapende munn i klassisk atzekisk stil
så begynner jeg å spør meg selv,hva er dette,og så ser jeg enda mere
og jeg får svaret at den usynlige verden er ikke usynlig
det er bare øynene som må vennes til denne dimensjonen.

Det som kreves er konsentrasjon av synet -fokuserings evnen
som igjen endrer bevisstheten fra den  overfladiske beskuelse av tingenes orden
til en dyptseende tilstand som kan likne den hallusinatoriske.

Jeg fant en  liten merkelig tre rot ute en dag.
Når jeg plukker den opp,ser jeg at det er et forhistorisk dyr,en løvedrage som vrir seg og har stivnet sånn,vridende på kroppen.
Den er som i kamp med seg selv,under smerte å transformasjon.
Akkurat som jeg var i selv,under denne perioden.

Takk sandel, høres ut som en spennende teknikk
Har bare prøvd enkeltspørsmål til trær eller store steiner
i naturen

Tele
er enig, om man er åpen er naturen i stadig dialog med oss
om vi hører/ser etter 

Dette var interessant, Sandel, og jeg har lyst til å lære mer om det. Kjempefint om du orker å skrive en slik dialog som du snakker om!

Tele, det du sier om å fokusere blikket er interessant. Jeg har også hørt at man kan se ved å "ufokusere", dvs å se på noe uten å feste blikket på det, slik at det nesten ser ut som en diffus tåke - det er da man kan se aura og lignende. Er det dette du mener med å fokusere, eller er det noe annet?

Mvh Stridshjelp

Hei Stridshjelp.

Det var slik du forklarte det så godt.
Et annet begrep for dette er å hyperfokusere eller hyperkonsentrasjon.
en faller ut av det vanlige tilstand der en ser med begge øynene
til å hyperkonsentrere begge øynene til et skarpt seende eller dypt seende troll øye,som jeg liker å kalle det.
i østen kalles det nok for det tredje øye,som også er fint.
en lett transe er en i,når en ser på dette planet.

Det med å " ufokusere " kjenner jeg godt til. Rent fysisk kan det beskrives ved at man slapper av musklene rundt pupillene. Da slutter blikket å feste seg ved enkelte objekter i synsfeltet og farter ikke lenger rundt mellom punktene som det visst ellers gjør. Resultatet er at du tar inn hele synsfeltet på likt, jeg kaller det " demokratisk " eller helhetlig syn. Det er en flott måte å hvile øynene på. Jeg oppdaget det da jeg var barn fordi jeg lider under en viss astigmatisme som gjør at det er anstrengende å koordinere blikket, da lette jeg etter en måte å gi slipp på ...

Når en ser på denne måten blunker man ikke eller mye sjeldnere. Du kan se en slags glorie rundt mange fenomener. Ved å titte på steinformasjoner med dette holistiske blikket, kan du lett se nye mønstre.

I denne tilstanden er det lettere å få frem en annen type syn, jeg kaller det " parallelt syn ", en kan nok også kalle det det tredje øye.

Orre, artig det du forteller om din erfaring hos Staffan. Jeg var hos Paul Uccusic.