I mitt hode det males et vakkert bilde!
Små barn...så vakre. I hvite klær
og blomsterkranser på hodet!
Noen er lyse, mens andre er røde.
De sorte og de mørke...lyser opp
med sitt fantastiske lys av
den rene kjærligheten og fred i blikket!
De kommer på rekke...tindrende øyne
som titter opp på en fars hånd.
Han berører ethvert hode...
en strøm av kjærlighet pakker barna inn
i et fantastisk fargespill...de spinnes
inn i en rosa aura...ispedd lilla, hvitt og gull
Det festes til langt på natt...
til solen har dratt bort til fjerne steder,
hvor månen gløtter på sitt øye
og humrer da stjernene blinker
ertende opp en mørkeblå himmel!
Og skyene danner festlige mønstre
som kan ligne hva som helst!
Blomsterbarna får et kyss
i enhver panne...alle sammen
får kysset som en dag skal bringe
frem minner om en annen verden
der kjærligheten råder.
Ethvert barn får en hånd lagt på hjertet
som en dag skal bringe frem minner
om en ekte kjærlighet...i dem selv!
En etter en stuper barna ned....i farten
de hviner i gledesfryd...og de vokser
seg store i hjertet på vei ned....ethvert barn
til en fødende kvinne...
Blomsterbarna...de har bestandig vært
den nye generasjonen.
Hjelp å bevare kysset i pannen...
og legg hånden på hjertet dems!
For i hjertet ligger et frø...som skal vokse.
For å vokse trenger man næring og vann.
For å gro sterke røtter trenger man trygg grunn.
For å trives trenger man lys og varme.
For å hvile må man ha mørke og ro!
For å bli den vakreste blomst...trenger man kjærlighet!
Den ekte kjærligheten!
