Runemagi
Ute i skogen
tar du frem kniven
sitter en stund
før du reiser deg
og går bort til en gammel, skakk furu
skjærer av en kvist
kommer tilbake og setter deg ned
spikker litt på den
og begynner å risse runer
På den ene siden risser du;
Sol, Iss, Reid og Iss
på den andre;
Ken, Reid, Ass, Fe og Tyr
så gir du meg runepinnen og sier;
du som er så glad i blod
nå kan du gå hjem å innvie disse runene
i ditt eget blod
Jeg skjønte straks at det var
på søndag det måtte skje
men en ting ville jeg unngå;
å gjøre det i kirketiden
Fra før daggry har jeg jobbet som besatt
med min egen frykt
jeg har grått og grått
fortvilte tårer og redselstårer
og jeg har gnidd og gnidd tårene bort
jeg greidde å gni det ene øyelokket til blods
jeg går gjennom frykten
og skriver det av meg
Så forbereder jeg meg på rune-innvielsessermonien
og stikker hull i kjøttet rundt den ene knoken
det er da kirkeklokkene begyner å kime
jeg stopper opp et ørlite øyeblikk å tenker;
det var jo akkurat dette som ikke skulle skje
jeg hører et skrik utenfra
og tenker på flaggermusene som ble så nærgående i går
og kråkene som skrek
da nattemørket forsvant
Jeg spikker enden til på en fyrstikk
og dypper den i mitt blod
rune for rune maler jeg rød
det er sterkt
for tilbake sitter jeg med det
som skal hjelpe meg å åpne opp
for gå gjennom frykten
for å hente min egen kraft
SIRIKRAFT
Akkurat nå kimer
kirkeklokkene igjen
hadde dette skjedd for noen hundre år siden
hadde jeg nok blitt brent på et bål
det eneste jeg kan brenne meg på nå
er min egen ild
men jeg kan ikke bli noe jeg allerede er;
nemmelig en heks
kanskje må jeg temmes?
Hvis ikke blir det litt av en
heksekraft
