Sjaman.com – Forumarkiv

Betydningen av tvillingsjeler ( sjelefrender)…

Linda Goodman ( astrologimammaen), mener at sjeler kan dele seg i mellomlivet…
To mennesker som en gang var samme individ. Den ene personen utgjorde den mannlige halvdelen av sjelen, den andre den kvinnelige delen. De har en indre lengsel etter hverandre, og begge føler at en del av dem mangler. Dette er kraftfulle, magnetiske karmiske kjærlighetsvibrasjoner, det man kaller ”Kjærlighet ved første blikk.” Man har funnet seg selv.

Har du en tvillingsjel, vil møtet mellom dere være uunngåelig…. 

Noen som har opplevd dette?

Ikke samme betydning som sjelevenner; de som har levd sammen liv etter liv, og som fortsatt ikke karmatisk ferdig med hverandre; de har vi flere av, som er rundt oss nå….

Takk for info. Er det i en av hennes bøker du fant det? I tilfelle hvilken? Har lest noe av henne og kan absolutt anbefale det. Har aldri tenkt på det at man kan deles i mellomlivet. 
Om jeg kjenner meg igjen? Jeg kjenner meg ihvertfall i igjen følelsen av at jeg har en, men jeg har ikke møtt noen ennå.

I hennes bok; Astrologi og kjærlighet. Side 78.

En siste hilsen fra Linda; "Husk at kjærlighet kan overvinne planetenes innflytelse.
Den kan til og med utslette karma..." 

Takk. Så sant så sant. Det er jo en hjelp til bevisstgjøring og selvutvikling astrologien er til. 

Det er mulig jeg er litt kynisk for tiden, da jeg nylig har brutt ut av et samboerforhold.
Men er ikke dette en myte, tvillingsjel?, møte den store kjærligheten. Jeg tror ikke for å ta utgangspunkt i meg selv, at prinsen på den hvite hest kommer ridende. Jeg vet jo at mange søker etter dette, denne ene og når han/hun kommer vil det da oppstå en himmelstormende kjærlighet og alt det søtsuppe tullet der.
Det er som sagt en myte tror jeg, for jeg tror ikke at det kun skal finnes en som er rett for meg.

Der er jeg nok enig med deg, Fønix.

Jeg tror heller ikke at man kan treffe "den ene rette".. Å treffe en "tvillingsjel" er å treffe noen som tilhørerens egen sjelegruppe. Det er mange av dem og de vil alle tilføre oss noe som er unikt og omvendt.

Det trenger heller ikke alltid å være et positivt møte. Av og til møter man mennesker man føler en dyp motvilje mot, eller man går inn i forhold med en som til å begynne med ser ut til å være "den rette". Så begynner man å trigge ting i hverandre og livet kan bli mer og mer uutholdelig. Det er sjelden man utforsker sånne forhold på sjeleplan. Hadde man gjort det kunne man ganske visst funnet masse interessant som man kunne lært av og tatt med seg videre.

Jeg tror at mange av de vi møter og som på forskjellige måter påvirker oss sterkt følelsesmessig, er mennesker vi har hatt liv sammen med tidligere. Om de tilhører kategoien sjelevenn, tvillingsjel eller noe annet er på en måte uviktig. Det som er viktig er å møte dem med åpent hjerte og se hva man kan lære av de følelsene som vekkes.

Jeg møtte selv en mann for snart elleve år siden som var min sjelevenn, eller tvilingsjel. Mange sa at vi var skapt for hverandre. Etter ti år var det over og vi har gått hver vår vei. Men jeg har lært masse! Da vi skilte lag følte jeg fort at dette var riktig, at vår tid sammen hadde vært tilmålt og at det var sånn det skulle være.

Som Sjelevenn sier kan kjærlighet overvinne alt og også utslette karma. Men denne kjærligheten er ikke bare forbeholdt mann/kvinne relasjoner. Den kjærligheten kan man finne overalt.

Så jeg tror at min konklusjon må bli at vi må prøve å holde vårt hjerte åpent i alle møter med andre mennesker. Å kunne møte medmennesker med kjærlighet betyr at vi er åpne til å kunne ta imot de gavene de har å gi oss. Da kan også de åpne opp og ta imot de gavene vi kan gi dem

Så enig, så enig med deg Inger Lise, veldig bra innlegg.
Det som jeg synes er litt merkelig er at folk tror at lykken kommer først, når man møter sin make.
Hvorfor skal man sitte og vente på at lykken kommer først da? Det beste er å skape lykke og finne
kjærlighet til seg selv og alt rundt en, akkurat her og nå. De vanlige reaksjonene til folk når de hører at det er slutt, er at de sier "ja du finn dæ nok en anna mann snart, bare vent og se". Hvorfor er det så viktig å finne seg en mann?Kan ikke jeg ha det strålende uten en make? Noen går rundt og sukker etter den store kjærligheten, ja når han kommer, da får jeg det bra, da skal alt bli så bra. Herlighet få dokker et liv. Jeg er ikke mannfolkhater, det er ikke det jeg mener. Jeg kan godt like å ha de som venner. Det jeg mener er at sitt ikke og vent på den store kjærligheten, som nok er en myte. Lev livet her og nå.
e litt hissig nå, hehe

Hissigpropp

Men det er sant, det der.
For øyeblikket synes jeg det er deilig å bare være meg. Og jeg opplever at alle mine behov for en mann er oppskrytte...   Det er like mye kjærlighet å finne i vennskap, nærhet også.  Det eneste er sex da...men vi får satse på litt astral-sex, den skal visst være mye bedre Og så er den helt uforpliktende og fører ikke til skumle sykdommer...  

Og så er det viktig å kunne være såpass glad i seg selv at en orker å leve med seg selv hver dag. Kanskje det er derfor vi har sånt behov for en partner...for å overdøve murringen i sitt eget indre. Og for å ha noen å skylde på når en ikke vil/kan ta ansvar for sitt eget liv.

Hmmm… Så ikke disse innleggene før nå.
Svar til Fønix;
Dette er ingen myte. Jeg har møtt min ”tvillingsjel”, (eller var det en sjelefrende?)
Derfor la jeg inn dette emnet.
Og det var så sterkt som Linda Goodman beskriver det. Det var som vi kjente hverandre;
som å komme hjem. Begge to var sikre på at vi hadde levd sammen før.
( Dessverre ville skjebnen oss noe annet, på den tiden…)

Inger Lise; Flott innlegg. Enig med deg at det finns flere ”rette”. Men din tvillingsjel har du bare en av…
om man tar teorien  til Linda Goodman. De som tilhører din sjelegruppe er dine ”sjelefrender”, og finnes i flertall.

Det eneste er sex da...men vi får satse på litt astral-sex, den skal visst være mye bedre

Hørtes spennende ut! Kan du forklare dette nærmere, Inger Lise ….?

Hva er astralsex?
Seek on google and you shall find Jeg var nødt ble nyskjerrig hva dette var.
Nest øverste linken var det mange spennende historier om ut-av-dæ-sjæl-opplevelse..

http://www.google.no/search?q=astral-sex&start=0&ie=utf-8&oe=utf-8&client=firefox-a&rls=org.mozilla:en-US:official

Har bare lyst å kommentere litt om tvillingsjeler.
I følge andre kilder, bl.a. Birgit Klein: Jorden dør uten kjærlighet. (Soldag forlag) er alle sjeler skapt med en tvilling på det åndelige plan, vi er delt i to allerede i utgangspunktet. Altså ikke i mellomlivene, noe jeg også synes virker litt rart. Hun sier også at man kan ha utviklet seg forskjellig i løpet av livene, og at det kan være svært utfordrende og smertefullt å få det til å fungere i et forhold, nettopp fordi man er så sterkt bundet til hverandre. Så det er ikke nødvendigvis noen dans på roser å møte sin tvillingsjel.

"johannessen":

Hva er astralsex?

Det er helt fantastisk  Det er virkelig snakk om å være på samme bølgelengde.

Så ikke at det hadde kommet før nå heller. Har tenkt akkurat likt som det står i alle innleggene her jeg også, bare for å gjøre det kort. Ja, jeg har tenkt litt på det Sister Drum sier her. Etter det jeg har sett av mine tidligere liv hittil, må jeg ha vært alene i en del av dem. Og etter slik jeg/sjelen min har levd i tidligere liv, så tror jeg parforhold uansett må ha vært vanskelige. Om jeg da har en tvillingsjel, tror jeg det er helt naturlig om vi har en del oppsamlet karma og jobbe med når vi evt møtes. Kanskje man til og med kan møte sin tvillingsjel uten at det blir noe mer fordi man ikke er klar for forholdet, eller ikke tør å involvere seg. Kanskje man til og med er uvenner fra første stund, og ikke møtes igjen før et par liv senere 

Så er jeg klart enig med Fønix, for det forventes ofte fra mange hold at man skal ha seg familie, det er liksom en selvfølge, og jeg har opplevd å bli diagnostisert fordi jeg ikke har hatt kjæreste på lenge. Det er viktigst med den tryggheten man finner i seg selv, og det er viktig å ha tid for seg selv og å kjenne seg selv, for slik blir andre mennesker lettere å leve med.
Så det å finne sin tvilling betyr ikke at man er frelst fra første stund, fordi vi har ting å jobbe med. Det å finne kjærligheten, er ikke nødvendigvis synonymt med å finne et annet menneske.

Kristin, jeg er enig. Vi treffer også mennesker som gjennom meditasjon, bønn o.l. har lært kjærlighet inngående å kjenne. Med sjamanismefokus kan vi også oppleve å bli nært kjent med og føle for vesener fra åndenes og kreftenes sfærer..  Jeg ser at jeg og har lært en del gjennom visjonstypen opplevelser.  Med ved spirituell søken det er lett å lære mest om idealistiske former, og for lite om kjærlighetens meget jordnære, enkleste former.  Vil det egentlig stikke dypt nok, evt medfølelser der man helst hopper bukk over menneskets feilbarlighet? Hu, vi er alle mennesker, der FÅ har den skjebne å nærme seg noe som kan takle idealenes skinnende hvite lys. Det slår meg ...skaperkreftene må hatt en vanvittig sans for humor i det mennesket ble skapt og fikk utvikle seg på sitt skjeve vis...i all sin feilbarlighet.  Men midt opp i dette føler jeg at netopp vår egen feilbarlighet står som den viktigste nøkkel til dette forunderlige egenskap: kjærlighet.  Gosj-a-meg, hva gjelder dette?

Jeg tror at mennesket mest er skapt til kunne å lære gjennom de kjærlighetsformer som vi mennesker  pleier å uttrykke.  Av disse veiene er mann-kvinne-forhold bare én av mange veier å gå.  Noen folk vil lære mye lettere om ubetinget kjærlighet gjennom opplevelser til egne barn - - eller gjennom et hvilken som helst nært menneskeforhold, som vokser i kvalitet slik at det kan vise vei. 

”Der kjærlighet rår finnes ingen vilje til makt;  der makt gis prioritet uteblir kjærlighet.  Den ene er skyggen til den andre” (~c.g.jung).  Det er en påstand jeg hittil ikke har opplevd å se motbevist i livet mitt. 

Samfunnet hyper opp rundt ”all lykke som oppnås” via et mann-kvinneforhold, og jeg aner at slike forhold da enda lettere kan bli skygget til av fordommer, angst og motreaksjoner i selvforsvar. Fanget av ubevisste ønsker om repetisjonsdramaer fra tidligere livserfaringer.  Ofte basert på misforstått ”kjærlighet” som stanger mot folks makt og kontrollbehov. Kanskje for en del folk kan mann-kvinneforhold bli den aller vanskeligste veien å gå?  I livet mitt velger jeg å tro at veldig mange veier kan ”føre til Rom”.  At målet, å kunne la seg være åpen for godviljens krefter, kan oppnås for ethver også kun gjennom det å se med klarhet den lærdommen som yrer, også i livskreftene og livsveven.  Og våge å delta, ..må jeg kunne åpne mitt hjerte og gi.

..Men, det er nå noe der med vår medfødte menneskenatur.. Jeg gir visst aldri opp et håp, om en dag også å kunne oppleve den enorme glede å bli nært kjent med en mann hvor vi sammen kan utforske mann-kvinne formen for kjærlighet, helst usjenert.  Kanskje for noen, at først de senere livsfaser vil åpne for dette? 

Og jeg møter livets virkelighet. Der jeg selv står like langt, vet like lite, forblir like undrende.

  Flott innlegg, Tilda. Idealisme har også en negativ side. Møter man vanskeligheter i forhold til andre mennesker, er det ofte viktig å undersøke ens egne underbevisste motiver.

Flott innlegg Tilda 

Boktips: Sjelevenner av Susan Minns - holder på å lese den for andre gang, den er utrolig bra, og forfatteren har et sjamanistisk utgangspunkt. Hun siterer også Rumi i hvert kapittel.

Kanskje Passopp har mer opplysninger om ISBN og sånn?

Mvh Stridshjelp

Men er det slik at tvillingsjelen din kan være det, om bare astrologien stemmer?? (Har linda goodmans bok her " atrologiske kljærlighets bånd") Der er det visse aspekt som det står er en sjeleforbindelse... Hvor mye kan man stole på det?

Kjempebra tilda

Må bare slenge meg inn litt her..
Mulig dat kan være med kjærester som med kraftdyr...
at vi har noe å lære av disse tvillingsjelene, men at det etterhvert
som vi utvikler oss oppstår et annet behov, som noen andre må dekke???
Etter hva jeg har lest i The Shaman Way er det slik at vi kan
ha forskjellige kraftdyr og hjelpeånder op gjennom årene.
Så hvorfor ikke flere tvillingsjeler, på en måte???
Hm, tenker bare litt høyt.

--