Sjaman.com – Forumarkiv

Kan ikke dy meg jeg assa.......Har de det? Noen som har opplevd noe til dette?

Hehe det har de. Det er som med folk flest, noen er alvorlige, seriøse, noen har masse humor.

"Fønix":

Hehe det har de. Det er som med folk flest, noen er alvorlige, seriøse, noen har masse humor.

Fint

Da må mine ha masse humor, ellers ville de ikke holdt ut med meg, tror jeg. Har ofte en god følelse av at de smiler når jeg gjør noe riktig, ler når jeg bommer på noe osv. Men de gjør aldri narr. Bare en følelse, kan desverre ikke se de ennå.

Har samme erfaring som Fønix, de er som oss mennesker der 

Men jeg opplever også at kraftdyrene har humor, akkurat som vi kan se hos bl a kjæledyrene våre..eller er det meg som tillegger dem den menneskelige egenskapen?  Lekne er de ihvertfall

Ellers husker jeg en setning,eller den er vel mer ment som en vits, men som uansett alltid får meg til å tenke: God loves you, whitch proves He has a sense of humour 

Uansett føler jeg at de ler med oss, ikke av oss 

Enig, de ler med oss, å ikke av oss.

Når jeg har kameraten min på besøk her, er det morsomt se. Vi kan sitte å spøke med ting, (det går for det meste på åndelig prek med han og meg)......diskutere, sette hverandre litt på plass, teste hverandres kunnskap osv. Da føler vi begge en stor aktivitet her. En god aktivitet, som on noen har det morsomt med oss. En hærlig følelse.

Men hvordan er det?....kan mine og hannes samles?.....diskutere, snakke med hverandre?....å le med oss og hverandre?

Kraftdyr ja, hehe det er et som har begynt å skal leke, dytter til nesen min med snuten for så å storme bort. kommer logrende tilbake og dytter meg nesten overende. Morsomt. Det er ikke bare du som tillegger de menneskelige egenskaper Inger Lise  :icon_biggrin:

Kan kraftdyr gå gjennom husdyr?....hvis man selv ikke føler den fysiske kontakten ennå?

Den ene pusen min blir så intens noen ganger, at det nesten er slitsomt. Ikke så ofte, men en gang i blandt. Jeg kan våkne av at han blir helt kosegal. Han gjør som du sier Føniks, kommer med det lille sorte nydelige ansiktet sitt, dytter meg i ansiktet, slikker meg på nesa og haka, heeeelt intens. Hadde han klart å krype inn i meg, hadde han gjort det.......aldri opplevd maken til pus. Eller er han bare slik?

mange spørsmål i dag gitt

Ei ordentlig kosete pus du har 

Humor har de,det er en viktig del av livet

Da har muligens djevelen galgenhumor???? 

Jo de har humor akkurat som oss..
Men kan dere tenke dere hvor de må kjede seg også,
når vi ikke finner vår vei eller ikke gjør hva som er ment for oss.

Jeg selv har en opplevelse fra en av mine hjelpere, det skjedde en natt for ca en mnd. siden:

Jeg låg å sov i min dypeste søvn, da jeg kjente noen som tok tak i mine bein rundt ankelen.
Og jeg ble dradd ut av sengen i fotenden, der er det ikke mer en ca 70 cm bredt og jeg landet men
beina opp etter veggen og hodet opp mot seng enden.
Det første ble jeg litt redd, for om jeg skulle dette ut av sengen av meg selv er det naturlig å dette
sidelengs og ikke i fotenden.

Jeg låg der litt omtåket og da slo det meg at det måtte være hjelperen min som ville meg noe..
Min første reaksjon var at jeg ble sint, og jeg nærmest ropte: Er det du hjelperen min som gjorde dette?

Så hørte jeg bare en hånlig latter og en setning; ja det var jeg som gjorde det..
Og uten å tenke så roper jeg tlbake; se til å løft meg opp igjen å slutt å tull!!!

Og det som skjedde da var helt utrolig, jeg ble løftet opp av gulvet av to sterke armer og lagt tilbake i sengen min.
Samtidig som jeg hørte en humring av en god latter, så det var i allefall en som syntes det var artig.
Det var min Indianer hjelper, og etter at jeg låg tilbake i sengen ble jeg liggende å se på min hjelper
og jeg spurte han;
Hvorfor gjorde du dette?
Jo, no er det på tide du begynner å lytte til oss hjelpere. Og hva annet kan jeg gjøre for å få overbevist deg
at vi er her..

Det var en av de sterkeste opplevelsene jeg har hatt med mine hjelpere så langt, jeg fortalte dette til min kone dagen etter.
Og hun kunne se at jeg hadde røde merker på ryggen av fallet ned fra sengen..

Takk for at du drog meg ut av sengen, min kjære hjelper...
Men vær litt mindre brutal neste gang, jeg er en gammel mann vet du 


Samin 

Det var litt av en oppvåkning Samin

Så godt å høre at de har humor. Har mange ganger lurt på det, lurt på hvordan de er. Jeg kan nemlig være en skikkelig spøkefugl.

Da jeg fikk høre dette om at vi har hjelpere for mange år siden, kunne jeg ikke dy meg, en gang jeg var på besøk hos mormor. jeg sto ute i gården, mormor i vinduet. Det regnet, jeg var på vei hjem, å hadde to tunge bæreposer med matvarer. Ingen bil å langt hjem.

Plutselig snur jeg meg rundt, strekker ut paraplyen mot intet, å sier høyt. "Hvis du først er der i hælane mine, kan du vel også gjøre nytte for deg".....Mormor stakkar, ble helt sjokka....mente det var skikkelig uhøflig av meg å gjøre det. Det var det sikkert også, men kunne rett og slett ikke la vær. Får noen sånne raptuser innimellom. De ble verken sjokka eller fornærma tror jeg. Tror de selv ble ganske overraska, å så humoristisk på det.

de er fortsatt her vertfall, å jeg vet de ler/smiler av meg innimellom. Heldigvis for det.

Det er nok sikkert at hjelpere og guider har humor. Kontakten med dem gjør det lettere å være i verden, den blir både lysere og morsommere. Jeg ler rett og slett mer etterat jeg fikk kontakt med en helt spesiell guide. Til alle mine slektninger, takk 

En fabelaktig historie Samin! 

Jeg har riktignok følt nærvær av mine hjelpere, men at de kunne utføre slike handlinger hadde jeg ikke trodd.
Man lærer hele tiden noe nytt, og godt er det.

hahahaha  Jeg synes det samin at dette var festlig å lese, hehe, nå er du vel nøye med å lytte til hjelperne dine. 

Klart har de humor, men ikke alle av samme slag og i samme grad, og ikke alltid like tilgjengelig. Som hos oss kan den fremelskes. Og, Cenobit, også djevelen har humoristisk sans. Goethes Faust er en fin illustrasjon av djevelsk humor.