Sjaman.com – Forumarkiv

I mange av mine meditasjoner, benytter jeg meg av en hule i fjellet. Jeg går inn i denne hulen og fortsetter til jeg kommer ut på andre siden. Som regel opplever jeg da forskjellige landskap for hver gang. Noen ganger forandrer landskapet seg og noen ganger forflytter jeg meg fra det ene stedet til det andre.
Jeg møter forskjellige skapninger, alt etter hva som følger meg inn i meditasjonen.
Men nå har det skjedd noe som gjør meg utrolig frustrert. Og det har skjedd gang på gang, hver gang.
Når jeg er kommet inn i hulen og ut på andre siden, blir jeg stående. Når jeg ser ned på føttene mine, ser jeg store fugle-føtter og jeg kjenner at jeg vil fly, men jeg kommer meg ikke bort fra denne fjellhyllen jeg er på. Jeg går fram og tilbake og føler nesten at jeg får panikk fordi jeg ikke kommer meg videre.Jeg klarer heller ikke å få noe inntrykk av landskap rundt meg. Det er liksom bare meg,disse fugle-føttene og et inntenst ønske om å få fly videre...
Jeg er ikke redd for noe og er helt avslappet og i harmoni når jeg går inn i meditasjonen.
Er det noen her inne som kan være så snill og hjelpe meg og tolke dette? Har noen egne tanker om det, men vil gjerne høre andres meninger. Kan bli til uvurderlig hjelp for meg for jeg vil så gjerne gå videre.

Det blir som en ørneunge som begynner å bli stor. Den er ikke helt klar, men går der og vifter med vingene. En dag kaster den seg ut, og flyr som om den alltid har kunnet fly. Den må bare vente til den rette dagen.

Stridshjelp

Tiden er ikke inne,men den kommer,da vil du lette.

"Stridshjelp":

En dag kaster den seg ut, og flyr som om den alltid har kunnet fly.

Av og til er det foreldrene som kaster ungen ut . . . .
Be om at du kan fly når foreldrene kaster deg ut.
Hilsen
Gåååja

Det er ikke alle som har foreldre,hva da?

Takk for svar. Joda, jeg er klar over at dette kan ha noe å gjøre med at jeg har stagnert og ikke er helt klar til å gå videre.
Jeg føler meg veldig klar og kan vel karnsje bli litt utålmodig innimellom.
Får bare fortsette å jobbe jevnt og trutt med dette. Jeg har ellers ingen problemer når jeg mediterer, kun når jeg bruker hulen. Saken er at hulen er spesiell for meg siden jeg da får helt andre opplevelser/visjoner. Så jeg kan ikke gi den opp.

Etter  at  du fortalte om  din vei Kira. virker  det som  om du søker ly i i  Hule.. et  fristed  i en tøff hverdag, hvor mye  hviler  på dine skuldre.
Jeg kjenner meg  veldig igjen i det du skriver, og  det og ha  barn som  trenger  det lille  ekstra er  ikke  lett og  fri seg fra, heller ikke  lett og forstå  hvor  bundet og hvor man engasjerer seg  for at  de skal  ha det  best mulig. Det er  ganske naturlig..

For meg  var det  viktig og søke  virkelig langt  inni meg selv, og finne hvorfor  ting stoppet  opp..  jeg var  jo klar...trodde jeg .. men  jeg  klarte og få  tak i mine  innerste tanker. Mitt  mønster og handling i hverdagen var mye bygget på  frykt, uro og bekymring overfor  mine  barn og min  og deres fremtid..Jeg måtte  klippe  noen  bånd og  overlate noen oppgaver  til  de som hadde det ansvaret. Jeg måtte  faktisk  inne se  og tillate  at mine barn  måtte  ta  lærdom av sine valg... "AS heimen"  min bestod for det om  ikke jeg  hadde  den  fulle kontrollen til en hver tid.Det er  ingen enkel  oppgave.. men  for min egen del  og mitt liv  måtte jeg  faktisk  ta det valget.
Jeg mener ikke  at  ditt liv er slik...men jeg  ville  dele min erfaring med  deg.
Det er ikke  sikkert du finner  svaret med en gang .. slike  prosesser kan ta tid..

Ha en flott  dag ..

Takk til deg, Skapheksa!
Joda, det stemmer ganske bra,noe av det du skriver her. Kjenner meg godt igjen. Og dette med å gå dypere inn i seg selv, for å finne svar, kan så absolutt være løsningen på mye.
Skal prøve å få brukt en del av helga til å jobbe med saken.
Ønsker deg og en strålende fin dag, og selvfølgelig alle andre også...Klæm!