Sjaman.com – Forumarkiv

Nå surrer det noe voldsomt på loftet mitt og jeg lurer fælt på en ting.
Hvis det er slik at vi alle er ett, en del av alt, se inn i ansiktet på et annet menneske og du ser deg selv, vi er jord,luft,vann og ånd. Kan nesten sammenlignes med røtter på planter og trær, hvis man tar en del av en rot og planter den, vokser det noe nytt, men det er samme planten.
Hvis man deler en meitemark blir det plutselig to deler som begge to lever, men det er en meitemark.
Det sies at Gud er i oss alle og at vi er Gud. Når vi da ber Gud eller Den Store Ånd om noe, da ber vi egentlig til oss selv. Og hvis vi er Gud må vi da kunne hjelpe til med det vi ber om. Og det gjør vi vel også, men er ikke klar over det heller.
Det verste, eller beste, er at jeg skjønner jo alt dette, men naboen min forstår ingenting. Da kan jo ikke jeg heller forstå noe, for jeg er jo naboen min...

 :lol:

Detta vakke lett. Slik jeg ser det, det som kjenns riktig ut for meg er at ja, vi er i ett, altet er i oss, vi er altet.
men kan ikke det likeså være det vi kaller familiebånd? Vi alle har en forbindelse til hverandre. Vi stammer alle fra hverandre og vårt opphav. Vårt opphav er i oss.

Jeg ser for meg en stjerne, som eksploderer i milliarder av biter. Stjernen som eksploderte blir en mindre stjerne, men like kraftfull. De sprengte bitene blir bittesmå stjerner, med forskjellige oppgaver og egenskaper, som blir større jo mer lys de tilegger seg(erfaring). De kan bli trær, dyr, planter, mennesker osv. Disse stjernene eksploderer også, til bitte små stjerner, osv osv osv. Når stjernene slutter og lyse, finner de veien hjem til sin opprinnelse, Stjernen som eksploderte først. Der henter den døde stjernen kraft og ny energi samtidig som den tilfører sin opphavsstjerne all erfaring og all visdom den tilegnet seg der ute. Så blir den en ny stjerne, får en ny oppgave å blir sendt ut igjen. Opphavstjernen sitter da igjen med en stor del av de erfaringer, visdom og kunnskap. Slik blir vi da i ett, fordi vi fra utgangspunktet ble sendt ut, fikk erfaringer, sendt hjem, lagret erfaringene i "hjemmet" tok med ny erfaring og krefter (fra alle stjernene som har vendt hjem) på nye oppdrag.

Jeg tror vi stammer alle, fra samme sted, men vi er forskjellige individer.  :razz:

(pakke sekken å dra på vidda)

En celle i min kropp er en del av meg. Men to ulike celler er to ulike celler, selv om de har samme opprinnelse. Alle cellene i kroppen min utgjør til sammen meg. (Pluss sjel, og annet som ikke er så lett å definere).

Jeg ser på samme måte meg selv som en celle i helheten Gud. Jeg er en del av Gud, men jeg er ikke Gud. Men jeg og du har felles opprinnelse. Til sammen utgjør vi Gud. (pluss alle de millioner av andre mennesker og dyr, og stjerner og planeter). Alle er en del av skapelsen, og sammen skaper vi. Vi får signaler fra hverandre (f.eks telepati) på samme måte som cellene i kroppen sender informasjon til hverandre. Derfor kan vi heale, kanaliser, være empater, osv.

Himmelske samtaler 1 tar for seg noe av dette, etter som jeg husker.

Mvh Stridshjelp

Joda, jeg vet! Måtte bare "leke" litt med begrepene her...
Jeg har og lest "Himmelske samtaler", med ettertanker i søkk og kav.