For et par år siden begynte jeg å intressere meg mer og mer for indiansk kultur og sjamanisme. Det startet i det små og var til å begynne med "kamuflert" på en måte. Det var nesten som om jeg ikke var klar over at jeg hadde startet på denne veien før jeg var kommet ganske så langt avsted.
Underveis hadde jeg tilegnet meg både litteratur, musikk og en ny måte og tenke på i spesielle situasjoner. Ja,jeg oppdaget plutselig at jeg hadde forandret meg som menneske/medmenneske. Så på naturen med nye øyne og meditasjonene mine var på en måte også forandret...noe som nok var naturlig siden jeg selv var blitt "en annen".
Vel, nok om det.
Det som jeg nå skal fortelle om, ble for meg en utrolig sterk og kraftfull oppvåkning.
Under en meditasjon i slutten av februar, fikk jeg en visjon som var så levende og virkelig for meg at jeg satt igjen med et hav av inntrykk og følelser.
Jeg så meg selv liggende på rygg på en stor flat steinhelle. Jeg så meg selv fra der jeg lå...så kroppen min fra brystet og ned. Jeg var død og noen hadde et slags dødsrituale rundt meg. Disse menneskene var indianere og var kledt spartansk i skinn og hadde på seg smykker og kjeder av div steiner, tenner, klør og fjær. De var malt i ansiktet og på brystet og de danset rundt meg mens de sang/messet og kastet noe slags urter/planter over meg.
Jeg hadde smykker rundt håndleddene og anklene som besto av gull og turkiser.
Dette stedet var som en dal...bratt på begge sider og besto av tett jungel. Steinhellen jeg lå på, lå ved en stor kulp eller et vatn med krystallklart vann og en foss. Luften var tung av fukt, dufter og lyder. Oppe på himmelen svevde det en stor fugl i sirkel.
Dette i seg selv, var en utrolig opplevelse, men den skulle bli ytterligere forsterket da jeg en tid senere gikk igjennom en kanallisering.
Da jeg spurte henne som utførte kanalliseringen om hun kunne finne et av mine tidligere liv ved at jeg ga henne noen stikkord, mente hun at det kunne la seg gjøre. Hun fikk to ord av meg, og det var "turkis" og "jungel".
Da kom hun tilbake til 1700 tallet. Hun så meg liggende på kne på en stor steinhelle ved en kulp og en foss. Vegetasjon rundt var tung jungel...type regnskog...og det var bratt opp på begge sider. Jeg drev på med et slags rituale og hadde foran meg noen steiner, urter, fjær o.a....pratet med vinden. Oppe på himmelen sirklet det to store fugler...kondorer.
Jeg var medisinkvinne i dette livet og høyt aktet og respektert av stammen min. Som tegn på dette var jeg blitt forært smykker i massivt gull med turkiser og klør fra en jaguar.
Hun beskrev denne plassen akkurat slik jeg hadde sett den i meditasjonen jeg hadde hatt 2 mnd før.
Etter denne opplevelsen kjente jeg at jeg virkelig var på rett vei...og veien var blitt mye bredere og lettere å gå, for nå visste jeg at det var slik det skulle være.
Dette var for meg oppvåkning med stor O!
