Sjaman.com – Forumarkiv

Nylig bråvåknet jeg og hørte musikk og stemmer som sang, ja, det nærmeste uttrykk jeg finner er som et englekor. Jeg fikk en klar beskjed gjennom det verset de sang.
Det var etter at jeg var våknet, ikke en drøm. Musikken var instrumental, kompleks og fin - en musikk jeg ikke kjenner til, og jeg kunne aldri komponere noe slikt. Jeg har ingen ferdigheter på det området.
Dette har skjedd før i løp av det siste året, og da hørte jeg musikk i nesten en hel natt, med pauser i mellom. Stadig varierende men beslektede besnærende melodier. Men uten syngende stemmer da.
Jeg kom til å tenke på noe Marcello Haugen kaller for sfæremusikk.
Erfaringer? Kommentarer?

Slikt har jeg opplevd mange ganger. Men det var ikke noen behagelig musikk akkurat det jeg hørte. Og den kom fra naboleiligheten, der det var fyllefest. Bor du i blokk kan du vente deg litt av hvert...

Alltid greit med jordnær humor - Men ta nå det jeg sier som det jeg sier...
(Jeg har tenkt gjennom mulige forklaringer før jeg la inn dette under "Den øvre verden")

Dette er faktisk noe jeg også har opplevd. Har hørt musikk men også sang.
En natt våkna jeg av at jeg hørte en jente/barnestemme som sang helt nydelig.
Det var sommer og vinduet på soverommet sto åpent og sangen kom fra havet
som er rett nedenfor huset vårt...

Vi bor et godt stykke fra nærmeste nabo, på en veldig stille og fredelig plass.
Jeg husker jeg snakket til min samboer og spurte om han hørte noe, men det
gjorde han ikke. Jeg lå ganske lenge og hørte på denne sangen, men fikk ikke
tak i noen ord. Det lød mest som bare lyder...et fremmed språk, karnsje.

Takk for det du forteller, Kira. Husker du hvordan du hadde det, følelsesmessig, stemningsmessig, når musikken kom?

Jeg har forstått noe om min musikkopplevelse i mellomtiden. Det hjelper å skrive...
Musikken minnet meg jo om uttrykket sfæremusikk fra Marcello Haugen:
Han hadde vært min veiviser gjennom flere år. Så skjønte jeg, for tolv år siden, at noe var forandret, nærværet mindre selvfølgelig. "Du går?" spurte jeg.
"Ja, jeg må dra videre for min egen utviklings skyld. Jeg skal til en høyere sfære."
"Men av og til kan vi ha forbindelse?" spurte jeg. "Ja" var svaret. Det siste klare bildet jeg husker av ham var at han vinket til meg med en anerkjennende,vennskapelig håndbevegelse mens munnen åpnet seg i et bredt og åpent flir. Et smil jeg aldri skal glemme.
Nå oppfatter jeg at den musikken jeg hørte er hilsener fra hans sfære. De kommer når jeg trenger trøst. 

Utrolig intressant det du forteller her, Masha. Jeg har vel egentlig aldri tenkt så mye over dette.
Iden perioden jeg hørte denne sangen, var jeg nok ganske så ...trist...eller karnsje mer i en sorgfase.
Var mye våken om nettene og det var mest da musikken og sangen kom til meg.
Nå er det en stund siden jeg sist opplevde noe slikt, men det kan vel karnsje komme av at det siste året har vært ganske hektisk og til tider urolig.

Veldig interessant det dere forteller, jeg har ikke opplevd å høre slik vakker musikk. Men jeg våknet en natt av at noen trommet rett inn i øret mitt, og en mann som joiket.
Jeg tok en healing på ei dame en gang, hun gikk inn på badet før healingen startet og jeg ble alene i stuen. Da hun kom tilbake, syntes hun jeg sang så vakkert  hun hadde hørt slik ei nydelig sang, mens hun var på badet og trodde det var meg. hehe jeg kan ikke synge, og når jeg gjør det høres det ikke vakkert ut  I allefall var det ikke meg. Under healingen kom det en veldig god kjærlighetsfylt energi  Så jeg vil tro det er denne "energien" som kom med den vakre sangen.
Ellers har jeg som Passopp opplevd bråkete musikk fra naboer 

Fra spøk til revolver: Jeg har tenkt over og husker at jeg har vel opplevd noe lignende som Masha. Det er mange år siden, 20-30 eller mer, nokså vagt når det var, men det gjentok seg over flere år. Det var i en periode i livet da jeg jobbet mye, bl.a. nattevakter, og det ble for lite og uregelmessig søvn. Jeg ble overtrøtt, som det visstnok heter. Da kunne jeg oppleve at hele musikkstykker spilte seg av inne i hodet mitt, som på en platespiller. Det var klassisk musikk, som jeg er veldig glad i og ofte lyttet til. Men jeg har aldri vært god til å gjenkjenne musikk og identifisere eksakt hva det er. Det er som om musikken og opplysningene om den (komponist og musikkstykkets navn) er lagret helt uavhengig av hverandre, på forskjellige steder i hjernen.

Så det hendte altså i slike overtrøtte perioder at hele lange musikkstykker spilte seg av inne i hodet mitt når jeg egentlig lå og skulle sove. Det var kjent musikk, men komponist? Av typen Mozart, Haydn, kanskje Beethoven. Og hele satsen måtte liksom spille seg ferdig, kunne ikke stoppe det. Det var vel ikke plagsomt, heller vakkert og oppløftende, men vel ikke noe jeg aktivt ønsket meg, det bare kom når jeg var utslitt og overtrøtt og ikke fikk sove normalt. I mine tanker om forklaring på dette kom jeg aldri lenger enn til at hjernen er et fantastisk instrument som kan lagre musikk og under gitte omstendigheter spille den av. Sjøl hos folk som ikke kan noter eller på noen måte er utøvende musiker.

Passopp, jeg har en skuddsikker vest på innsiden, den kalles også hjerte.

Jeg er sikker på at den musikken jeg hørte var helt ukjent for meg. Noe nytt og annerledes.

Ja, hjernen er et fantastisk instrument, som kan lagre musikk osv., som du sier. Men jeg opplevde en ytterligere dimensjon ved de nattlige musikalske begivenhetene:
Jeg har oppdaget at jeg har utviklet en evne til selvhealing på dette viset.

Jeg har heller aldri hørt noe lignende i det "daglige".
Selve dybden og klangen i sangen og musikken var så helt
Utenom noe gjenkjennelig.
Det kjentes ut som den var en del av både luften jeg pustet
inn og mitt indre.
Den var så "altoppslukende" og rørte ved alle mine strenger
samtidig, på en måte.
Vanskelig og forklare men iallefall ikke noe jeg har hørt før.