god 8 mars!

Anonymous

Det er ”noe” som har falt ut av, eller ikke har fått plass i de store religionene; Jødedommen, Kristendommen og Islam. Dette ”noe” faller ut når religion blir et teologisk system som ikke tar vare på det forgjengelige, det menneskelige. Fordi dette ”noe” alltid ligger i det motsatte av det systematiske, i selve ordet, ikke i meningen, i kimen til det som blir avvist, utenfor den logiske struktur, kan det ikke heller forstås, eller gripes i en tekst. Dette ”noe” handler om de unike erfaringene det enkelte menneske får fra livet, og kan på den måten ikke formidles i sin helhet i et tekst-system, men viser seg som biter formidlet gjennom beskrivelser av mystiske erfaringer og poesi. En erfaring som foregår i den mytiske, mystiske, symbolske, psykiske- ”uvirkelige” verden, og som blir formidlet derfra. Det som er tilstede i øyeblikket, men som forsvinner hvis vi forsøker å gripe det, vi kan bare leve det; opp-leve det..
Der noe stivner og blir en gjentakelse, til forskjell fra en gjenoppstandelse forsvinner dette ”noe”, men det kan aldri forsvinne helt, så det finner sine egne veier.
Dette ”noe” blir identifisert som feminint, det menneskelige, den dødelige kroppen med sin sjel som gjennom livssyklusene må ofre seg selv for å gjennoppstå til nytt liv.
Dette ”noe” kan identifisere seg med mange gudinner i enda eldre kulturer, men i forhold til disse tre religionene vi har rundt oss i dag, kalles hun Sophia.
Sophia har ”overlevd” gjennom historien i den jødiske Kabala, den islamske Sufismen, og kristne mystikere,hellige menn (og kvinner) og Alkemy. Hun forsvant aldri fra Russland, men forble en sentral figur i den østlige ortodokse kirke. Hagia Sophia (hellig visdom) er en katedral som fremdeles står i det moderne Istanbul.
Hun blir også assosiert med Jesus, den hellige ånd og det gudommelige lys.
Hun er også den ene delen av filosofi(philo-sophia) og betyr ”den vise”.
Denne visdommen er tilgjengelig for alle og tar bolig i de mest utstøtte av de utstøtte, det er ikke gjennom boklig lærdom eller sosial tilhørighet hun oppstår, men gjennom genuin menneskelig erfaring. Hun går ut av læresteder, akademier, politiske senter, religiøse og filosofiske teorisystemer og finnes i subkulturer, i det forviste, det foraktede, det som ofte gestalter livet i sin mest smertefulle form, det som sorteres ut som ubrukelig ”søppel”, eller som er så smertefullt at vi ikke vil ha det. Der livet er tett på sine verste motstandere.
På gatene har Sophia sitt tilholdsted.

”Yahweh created me when his purpose first unfolded,
Before the oldest of his works
From everlasting I was firmly set,
From the beginning, before earth came to being.
..when he fixed the heavens firm, I was there,
When he drew a ring on the surface of the deep,
When he thickened the clouds above,…
…when he laid down the foundations of the earth,
I was by his side, a master craftsman
Delighting him day after day,
Ever at play in his presence,
At play everywhere in his world,
Delighting to be with the sons of men. “(Prov.8:22-31 NJB)

god 8.mars til dere alle!

Siv

Anonymous

Denne var fin Siv.

GjenopprettetMedlem

En vidunderlig avveksling fra depressivt New Age vrøvl: Old Age! The real McCoy!! Takk for dette lysglimt, Siv!!!

Kommentarene strøymer på, de må porsjoneres ut...

For de som gjerne leser vanskelige ting helst på norsk, her er en oversettelse av sitatet du avslutter med, hentet fra:

http://bibelen.no/ — søkte på "Ords 8,22", derfra kan det leses mer. Har mistanke om at for mange er dette gresk, så her er en bakgrunnsforklaring: Sitatet er hentet fra Bibelen, Det gamle testamente, Salomos ordspråk, 8, 22-31.

Visdommens opphav
22 Jeg var det første som Herren frembrakte,
hans første verk i fordums tid.
23 I opphavet ble jeg formet,
i begynnelsen, før jorden ble til.
24 Jeg ble født før havdypet var der,
før kildene fyltes med vann.
25 Før fjellene ble satt på sin plass,
før alle haugene ble jeg født,
26 før Herren skapte jord og mark
og den første mold på jorden.
27 Jeg var der da han reiste himmelen
og spente hvelvingen over dypet,
28 da han samlet skyene der oppe
og lot havdypets kilder strømme sterkt.
29 Da han satte en grense for havet,
så vannet stanset der han bød,
og han la jordens grunnvoll,
30 da var jeg bygningsmann hos ham.
Jeg var til glede for ham dag etter dag
og lekte stadig for hans ansikt.
31 Jeg lekte på hele hans vide jord
og hadde min fryd i menneskebarna.

Les mer her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Salomos_ordspr%C3%A5k

Legger inn to gjengivelser av et ikon fra andre halvdel av 1500-tallet, fra:
http://tinyurl.com/22mg77
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/r ... ophiya.jpg[/img]
Billedtekst (oversatt fra russisk): "Sofia - Guds visdom"
samt et tydeligere utsnitt fra:
http://www.celtoslavica.de/imago/_Sofija_Novgorod.html
http://www.celtoslavica.de/imago/bilder ... vgorod.jpg[/img]
Billedteksten er på (translitterert) russisk, tysk og engelsk, på de to siste språk kalles hun "engel", det er jeg ikke uten videre helt enig i (selv om hun er framstilt med vinger). Jeg oppfatter Sofia-skikkelsen som MER enn hva vi vanligvis forbinder med begrepet engel. Hva sier du, Siv?

En av våre beste Russlands-kjennere, Peter Normann Waage, har skrevet mye om den russiske filosofen Vladimir Solovjov og Sofia. To artikler ligger på nettet:

http://libra.antropos.no/PNW_Sofia_1.html
http://libra.antropos.no/PNW_Sofia_2.html

Jeg siterer fra begynnelsen, hvor det her gjengitte ikonet omtales:

SOFIA VED INNGANGEN TIL DET TYVENDE ÅRHUNDRE
Om Vladimir Solovjovs filosofi

Av Peter Normann Waage[i]

I 1889 skrev den russiske filosof Vladimir Solovjov:
"Den gamle katedral i Novgorod fra Jaroslav den vises tid (ca. år 1000), har som sin største helligdom et ikon hvor en eiendommelig kvinneskikkelse kledd i kongelig skrud troner i sentrum av bildet. Til høyre for henne sees Gudsmoderen, til venstre Johannes Døperen. Begge står lett foroverbøyd med ansiktet vendt mot henne. Over den tronende står Kristus med hevete hender, og over ham kommer den himmelske verden tilsyne i skikkelse av engler som omkranser Guds ord, fremstilt i form av en bok - evangeliet.

Men hvem forestiller den sentrale, majestetiske skikkelse i sentrum som klart adskiller seg både fra Kristus, Gudsmoderen og englene? Ikonet kalles Sofia, Guds allvishets ikon.

Les mer her:
http://en.wikipedia.org/wiki/Vladimir_S ... osopher%29
http://en.wikipedia.org/wiki/Holy_Wisdom
http://en.wikipedia.org/wiki/Hagia_Sophia

Nå får jeg være så vis at jeg prøver å sove noen timer, kanskje kommer det mer fra meg her...

GjenopprettetMedlem

Takk til Siv for interessant tema,og takk for støttelitteratur/fine bilder fra Passopp!
Et interessant tema på kvinnedagen,dette med visdommen manifistert i det feminine.
Har selv sett meg om i Hagia Sophia,og atmosfæren der ligger mer til rette for hellig visdom enn en eller annen helgen,ja...Et fantastisk bygg!
Ja,jeg er også lettet over å kunne pense inn på" old-age" for en stund...

Takk!

Anonymous

Hei
Flott innlegg og flotte bilder på kvinnedagen.
Men jeg må dessverre sende en liten rettelse til passopp. Ordspråkene er en del av den protestantiske bibel og. Jeg sitter her med "Den Hellige Skrift, BIBELEN, Det Gamle Og Det Nye Testamentet". Utgitt av Det Norske Bibelselskap 1978 versjon, såvidt jeg forstår sitter jeg med 8. opplag 1994. Her finner vi Salomos ordspråk ....Ordsp. s 694. i GT.(Salomos Visdom derimot finnes ikke i den protestantiske bibel). Uansett glimmrende innlegg.

Dina_b

GjenopprettetMedlem

Eg ser for meg Sigurd Jorsalfar,etter heimkomsten etter det såkalla "vellukka" korstoget gjennom m.a Jerusalem og et lengre opphold i Konstantinopel i si tid....
På mange måtar ein heimkomen helt,men også ein forandra mann ?
Ein som skulle kjempe på "Guds side" mot dei vantrue,men som kanskje fekk eit glimt av ein større samanheng,ein universell visdom som han ikkje greide formidle?
Eg drøymer meg vekk.......

GjenopprettetMedlem

"Dina_b":

Hei
Flott innlegg og flotte bilder på kvinnedagen.
Men jeg må dessverre sende en liten rettelse til passopp. Ordspråkene er en del av den protestantiske bibel og. Jeg sitter her med "Den Hellige Skrift, BIBELEN, Det Gamle Og Det Nye Testamentet". Utgitt av Det Norske Bibelselskap 1978 versjon, såvidt jeg forstår sitter jeg med 8. opplag 1994. Her finner vi Salomos ordspråk ....Ordsp. s 694. i GT.(Salomos Visdom derimot finnes ikke i den protestantiske bibel). Uansett glimmrende innlegg.
Dina_b

Ja, dette har du helt rett i! Jeg er jo ikke akkurat noen teolog (det er derimot min kjæreste, og jeg burde ha konsultert henne før jeg bega meg ut på bibelforskningens kronglete stier...). Slik kan det gå når man(n) opererer i nattens mulm og mørke, og ikke i dagens klare lys; grøfter å falle i er det ingen mangel på...). Jeg fant ikke mine trykte bibler, og på nettet så det ut som jeg ikke fikk denne teksten fram uten å trekke inn de deuterokanoniske bøker og Visdommens Bok, med disse henvisningene:
http://no.wikipedia.org/wiki/De_deutero ... b%C3%B8ker
http://no.wikipedia.org/wiki/Visdommens_bok

Jeg stryker dette i mitt opprinnelige innlegg, og takk til deg Dina_b! Jeg er alltid glad når noen sier ifra slik at feil kan rettes opp. Og dette var en kjempe-blunder... Hva skjer på jammerset kammerset når dette oppdages?

Anonymous

Tusen takk for tilbakemeldinger, og særlig til Passopp som har gitt så mye inspirerende lesning. Jeg forstår at jeg må lese Solovjov, det var veldig ineressant for meg å lese dette.
Jeg har ingen fagbakgrunn, det er ingenting jeg må forsvare eller forholde meg til og det gir meg en frihet til å skrive det jeg vil. Men det gjør også at jeg vil opplyse om at jeg ikke skriver ”sannheten” om noe, kan gi feil informasjon, noe kan være godt og noe dårlig, den som leser må selv sortere og ”kaste” det som ikke kan brukes.
Solovjov kjenner jeg ikke, Steiner har jeg ikke bare et positivt forhold til, men det kan komme av antroposofiens måte å fremstå på som gruppe med ”den riktige meningen og den riktige levemåten” som for meg ikke finnes. Men kanskje det er noe som automatisk skjer når flere mennesker skal fungere sammen under en felles ideologi(som Steiner kanskje ikke er?)

Sophia som engel… ja her kommer vanskelighetene inn, det er vel kanskje akkurat her det er lett å gå feil. Alt kan tolkes og forståes på flere måter, og jeg kan bare stå ansvarlig for min tolkning, men den kan jeg dele med dere.
Det er nok andre ”spåk” som er bedre, men jeg vil forsøke et psykologisk språk, og der kan jeg si at Sophia er en arketype, og for meg er det et slags mønster hvor energier skaper ”bilder av seg selv”. Jeg tror nemlig det finnes energier som er levende, men usynlige i den fysiske verden, og at de kommuniserer med oss gjennom de bildene de skaper i vårt ubevisste. Med andre ord noe som ikke har ”fysisk” liv, men som er levende likevel og som viser seg i bilder. Disse energimønstrene er alltid en helhet, og kulturelt deler vi denne helheten ofte opp, og slik er det med Sophia også.
Hun har en ”mørk” side, som viser seg som de bildene mange ikke liker, de mørke kvinnelige kreftene som Hekate, Lilith, Medusa ovs.
Hekate tilhører den greske gudeverden, hun er en tredelt månegudinne, hennes hellige symboler er nøkkelen, svepen og kniven og hun kan sees som et slags mørkt motsvar mot den treenige guddommelighet. Hun ble tilbedt i veikryss(et symbol på valg), hun har ansikter i tre retninger. Det er viktig å huske på at det er ingen av disse kreftene som er bare gode eller onde, de har sin funksjon i en større sammenheng, som at liv ikke kan oppstå hvis noe ikke dør.
Det er en bevegelse mellom det som forenes og det som adskilles, og angsten for adskillelsen er et aspekt av Hekate.
Liliht er en figur som så vidt nevnes i bibelen, og som er skrevet om senere (i middelalderen tror jeg?) Hun var Adams første kone,(det påstås noen steder at Adam hadde tre koner før han ble fornøyd!) og Adam og Lilith var begge skapt av leire. Hun nektet å ligge underst i den seksuelle akten, fordi hun hevdet at de var skapt likeverdige, og når Adam forsøkte å tvinge henne stakk hun av av til Rødehavet, demonenes hjemsted. Gud likte ikke situasjonen og sendte tre engler for å få henne tilbake, men hun ville ikke. Gud måtte da skape en ny kvinne til Adam(som klaget over sin ensomhet..), og denne gangen tok de hans ribbein, så hun kunne være en del av hans kropp.
Det finnes andre kvinnelige guddommer fra tidligere religioner som kan sees i sammenheng med Sophia, som feks. Maat(egypt) Themis(gresk) og Isis, som jeg vil skrive litt mer om her.
Isis mener man var den største guddinnen i Egypt (ca. 3000 f.kr. – år 200 .)
Hennes kult spredde seg til Grekenland, Europa, og Storbritannia. Hun vises med sin bror-ektemann Osiris i hieroglyfer fra gamle graver. Hun er assosiert med hundestjernen Sirius, Res øye (solguden) of hersker over livets dypeste mysterier- skjebne og død.
I følge Plutarch så ”både spinner hun og kutter livets tråd”.
Hun er kalt ”livets herskerinne”, og blir avbildet med en ankh i hendene, symbolet på liv. Men hun blir også avbildet når hun holder en sistrum, en slags rasle eller instrument (tror jeg?), og i følge Plutarch er sistrum et symbol på naturens ”uro” som gjenninnfører vitalitet der livet har ”mistet sin friskhet og koagulert ” Isis visdom var ikke abstrakt men forholder seg til magi. Hun ble kalt ”den sorte” fordi hun ble assosiert med skjebnen og dødens mysterie.
Et gammelt navn på Egypt er ”Kemi” som oversettes til ”sort jord.” Araberne kalte Egypt ”Al-Kemi” og betegnelsen alchemy kommer sannsynligvis fra dette navnet.
”Isis er den kunnskapen guden ikke vet”, at uten mennesket som projisjerer han inn i livet finnes han ikke. Isis visdom er naturens magi. Hun er den som både lager gift men som også gir kur for den. Hun er en helbreder, og på den måten kan hun gå inn i det sjamanistiske.

Siv.