Sjaman.com – Forumarkiv

I mitt arbeid jobber jeg med reiser . B.l.a reiser til tidligere liv, sjelens reiser osv.
Jeg er opptatt av sjelen, hva vi gjør her , hvorfor , hvordan osv.
Det er blitt snakket om mørke og lys i et annet innlegg her på sonen ( fant desverre ikke tråden akkurat nå ...),men det fikk meg til å tenke på hvorfor vi er så redd for vår egen kraft ? Folk kan være redd både den mørke og den lyse kraften i seg selv.
Jeg opplever ofte i mitt arbeid , at det kan være redselen for denne kraften , som hindrer noe av vår åndelige utvikling.
Det har også blitt diskutert myter, hva betyr de for oss?  Har Atlantis eksistert? Har det funnes enhjørninger på jorden osv.

Jeg ville dele en opplevelse med dere , som kan sette igang noen tanker rundt dette. Intressant å høre om noen andre har synspunkter å komme med...

Jeg hadde en såkalt Liv mellom liv regresjon , der jeg var med som research for en bok, min lærer Andy Tomlinson , skulle skrive.
Du kan lese litt om han og Spiritual /LBL regresjon på denne siden
http://www.regressionacademy.com/
Kan også lese en artikkel  med Michael Newton, som er den første som skrev en bok om Liv mellom liv . Journey of souls.
her ; http://www.souljourneying.com/articles/ ... /28077.htm

Andy's  mål med research og boken, var å finne ut mer om sjelens utvikling.
Et av hans spørsmål til meg / mine åndelige læremestere var om Atlantis.

Det han fikk til svar var at Atlantis har eksistert , og at mennesker arbeidet med krystaller og tankens kraft.
Atlantis undergang kom som en følge av menneskers misbruk av denne kraften til egen vinning.
Mennesket var ikke klar til å få disse kreftene, og måtte inkarnere på nytt , for å lære og utvikle kraften på riktig måte.

***

Det er litt høytsvevende  dette, men jeg synes det er fasinerende tema .

Kan vi se en sammenheng med redsel for vår egen kraft, hvordan vi alle er født med denne kraften, men må utvikle den og finne den på ny. Hvorfor noen utvikler den mer enn andre ? De som utvikler den mer , hvorfor det? Hva gjør de annerledes?
Mange spørsmål og stort tema .
Kanskje flere tema under ett....hehe . Jeg har så mange tanker, og har noenganger vanskelig for å sortere de...


Lys og kjærlighet til dere

Spennende og inspirerende Malaika.

Jeg tror redselen for vår egen kraft,ligger i det at kraften gjør oss åpne.Åpne for forandring.
Vi har lett for å frykte forandring.Det er så mye tryggere å holde fast ved det kjente,det tilvennede,etablerede.
Det merkes når en diskuterer sjamanisme og særlig bruken av kraft-planter,som har evner til å slå solide sprekker i vår mur av trygge vaner.
Men denne tryggheten er jo en illusjon som holder oss i sitt "spindelvev".
Vår egen kraft kan fort snus mot oss,til en ren forsvarsmekanisme mot nytt og ukjent terreng i vårt indre.
Derfor blir mange tiltrukket av sjamanisme,uten helt å skjønne hva det er som drar oss dithen,og har vi først åpnet denne døren på gløtt
er det ikke så lett å få den lukket igjen.
Åndekreftene vi har åpnet oss for,vil fortsette å dra i oss,inntil vi våger å gå inn i forandringen med sjel og kropp.
Nå snakker jeg utifra min egen erfaring.
Takk.
En rosenkvarts og en ametyst arbeider for meg,som jeg skriver.

Ha en fine dag.

Spennende tema gett...

Kraften ja....til og begynne med, ante jeg ikke at alle har en kraft i seg.
Når det kom så langt at noen mente jeg har en stor kraft i meg, ville jeg ikke
tro på det. Phøø, det der må man være født med, å sånne ting oppdager man
som liten. Det jeg ikke tenkte over da, var jo at jeg faktisk har mange opplevelser bak meg.

Når jeg begynte å innse, godta og forstå at jeg bærer en kraft, ble jeg redd. Hvorfor?
Hva skal jeg bruke den til? Er det skummelt? Kan det være farlig?
Hva om jeg bruker den feil.

Jeg måtte gjennom mange prosesser her, akseptere at frykten i meg, kom fra meg
og at det ikke var av djevelsk verk, slik bibelen skal ha det til.
(Ble rett og slett skremt inn og ut av kristendommen i barneåra)
Når jeg forsto det, ble jeg tøffere en toget. Dvs, jeg vek ikke fra frykten
jeg møtte på mine reiser, jeg gikk mot den.

Hvorfor noen opplever mer en andre, vel...noen tror kanskje ikke på dette, slik
jeg gjorde der i førsten. Man tror ikke man selv har en slik kraft. Noen er redd,
engstelige pga fordommer mot mørket. Noen gir blanke F... de tror ikke på
noe. Andre overdriver....tror de har mer i seg en de har, å spiller skuespill,
fordi de ikke vet at de har det, å later som for å virke spennende.

Også det som Teleterkji er innom. Vi er redd for å åpne oss.


Vedrørende myter. Ja, jeg tror på myter. På en av de siste reisene mine,
danset, red jeg på Pegazus. Vi fløy høyt over havet, og det var han som
tok meg med til min frykt. Enhjørninger har jeg også truffet. Samt skogsfolket
på mine reiser. Om vi klarer å tro på dette med å reise i mytelandet, må vi også
kunne tro på mytene og vesnene vi har møtt der.

De mennesker som MÅ ha alt svart på hvitt, går glipp av utrolig mye.
Ikke minst seg selv.

"Silva":


De mennesker som MÅ ha alt svart på hvitt, går glipp av utrolig mye.
Ikke minst seg selv.

Enig med deg, Silva .

Også enig med dere om at vi er redd for å være åpne . Men etter min mening , gjør det oss bare s t e r k e r e.
Å være lukket , gjør oss sårbare .

Jeg klarte ikke annet enn å lese overskriften:
    sjelens kraft og utvikling

før min sjel ble revet naken,
livredd for den egentlige styrken den har

det er hardt å være et menneske
som undres ”hva skal jeg tåle”
når det er solskinn

jeg spurte hvorfor min venninne
kjempet med meg
    jeg så
jeg hadde forulempet
hennes kjærlighet
hun erklærte meg for flere
hundre år siden

i ærbødighet ba jeg om hennes tilgivelse
i den tiden sjelene sover, fant hun meg

og dagen etter var alt vel....
hun ba meg ut, hennes sjel
forentes i min takknemlighet
over at min bønn ble hørt

Nuntia, stille gråt hun av glede
fordi atlantis var

Din venninne kjempet med deg
fordi dere
er ett.
Dere kom nakne til
denne jord for
mange liv siden.
Du og din venninne
skal være sammen også
i flere liv som kommer.
Dere hører sammen
og
begge er tilgitt.

Dere hører sammen
ikke bare nå, men i
evighet

Din venninne er
også takknemlig
for at din og hennes
bønn ble hørt.

RITA

Det kommer en dokumentar idag på TV Norge kl. 21.30:

Gutten som hadde levd før.

Kanskje denne blir interessant?

Godvibber

...mye av det essensielle når det gjelder livsfilosofi finner jeg i bøkene til Neale Donald Walsch...snakker da om "Himmelske samtaler" bøkene. Der fant jeg min gud, og min gud fordømmer ikke. At jeg ble født som en synder er rett og slett et hån mot min intelligens. I veldig korte trekk står det i bøkene bl.a. at alt fysisk liv kun er en illusjon som må til for at vi skal få erfaring. At alt kan deles inn i frykt og  kjærlighet etc etc. Jeg har gitt disse bøkene i gaver til venner og kjente og de har også fått den samme gode positive magefølelsen av at dette er den guden som føles rett.
Alle bøkene til Walsch anbefales på det varmeste. Det er nettopp blitt sluppet en film som handler om Walsch og hvordan den første boken ble til. Dere kan se hele filmen "Conversations with God"  fordelt på små snutter på www.youtube.com... Her er adressen til den første "snutten" :http://www.youtube.com/watch?v=qzsNc7hbXY0

Ja, Geronimo, jeg har også fått sansen for disse bøkene og det som er skrevet her.
Flere ganger, mens jeg leste, tenkte jeg...: Ja, selvfølgelig, sånn er det. Så enkelt er det. Hvorfor gjør vi alt så innviklet og vanskelig? Dette er for meg "en ny bibel"!

Dokumentaren på Tv Norge i går kveld var intressant.
Finnes det egentlig noen tvil?

Jeg synes det var interessant det du nevner ang menneskene som misbrukte sine krefter i Atlantis, og derfor ble nødt til å inkarnere på nytt for å få lærdommen på nytt. I eget liv har jeg tidligere fått lærdom jeg ikke har klart å bruke positivt. Jeg har fått for stort ego, blitt hovmodig etc. Det som da har skjedd er at jeg endte med å ydmyke meg selv og "falle" bort fra lærdommen. Til slutt ble det borte, glemt. Lærdommen fikk jeg ofte gjennom div opplevelser med psychedeliske rusmidler og kraftplanter. Disse stoffene satte meg i kontakt med ur-kraften i universet, og jeg fikk mye informasjon, bla. at det var på tide og slutte å ruse seg slik jeg gjorde og ta fatt på arbeidet uten bruk av disse stoffene. Jeg klarte ikke slutte pga min egen frykt og liten tro på egen kraft uten disse stoffene. Resultatet ble katastrofalt. Når jeg ser tilbake på det skulle jeg ønske jeg hadde møtt en som kunne guidet meg gjennom disse opplevelsene. Tida var vel ikke inne. Har gått livets skole og nå begynner de gamle lærdommene og manifistere seg igjen. De kommer frem imøte med naturen og andre mennesker. Troen på egen kraft kommer sakte men sikkert tilbake

Ja,Magnus ...troen på egen kraft kommer tilbake 
Heldigvis ...

Nå disse tider er energien sterkere , og utviklingen skjer raskere .
Jeg har stor tro på at jeg ikke er så redd for kontakten med min egen kraft lenger...bare litt 

Vi skal jo komme veldig i kontakt med den i helgen, Magnus ( da mener jeg på Saivo assa ... )

Og en liten ting  Geronimo;  jeg mener ikke vi er født syndere...( liker ikke engang ordet "synder" ).
Jeg mener vi er født like alle sammen og kommer fra samme kjærlighetskilde. Vi kommer igjen og igjen for å utvikle oss 
Den kunnskapen vi tilegner oss for hver inkarnasjon, blir ikke "borte" . Vi har ikke minnene om tidligere læring, fordi utviklingen blir da større. Vår underbevissthet "husker" det som har skjedd tidligere, og vi er redde for å leve ut kraften i oss, fordi vi kanskje har blitt forfulgt , drept eller torturert fordi vi har levd åpenlyst med dette tidligere.Eller fordi vi har misbrukt kraften tidligere. Det kan være like traumatisk som andre ting.

Liker også " Himmelske Samtaler " godt 

"Malaika":

Og en liten ting  Geronimo;  jeg mener ikke vi er født syndere 

...det ville overrasket meg om du hadde ment det Malaika...tror at det er fåtall av oss som tenker og lever  "alternativt" som har tro på at vi er født som syndere...jeg nevnte det i et tidligere innlegg i forbindelse med at det er en form for samfunnsoppfatning  vi har i Norge ettersom vi heller mot kristendommen. Jeg mener at den oppfatningen er et hån mot min intelligens...

Nelson Mandela har skrevet et dikt som handler om dette; det heter "Vår største frykt" tror jeg, og der beskriver han så vakkert hvordan vi er født for å skinne, og frykten for vår egen kraft er den frykten som hindrer oss i det. Har en drøm om å treffe Mandela en gang. Tror han lyser lange veier, selv flere tusen mil unna lyser han for meg akkurat her akkurat nå. Og er det noen som har vært i sjelens mørke natt, og kommet ut med lyset og kraften, så er det ham.
Kjenner mindre frykt og større tillit, anerkjenner det jeg tidligere ikke tillot meg å kjenne så mye på. Og javisst må jeg en gang ha sveket og såret noen, men nå våger jeg å tro at i mitt hjerte er kjærligheten sterk nok til å bære den kraften jeg har. 

...ja Tiril, er det en som har sjelekraft så er det helt klart Mandela. Han må vel være vår tids Gandhi ? En fantastisk
person som viser oss veien til et liv uten hat og frykt men baserer vår eksistens på ren kjærlighet...

Jeg vil i allefall gjerne ha en helt som Mandela. Det han fikk til i Sør Afrika etter apartheidregimets fall er ufattelig stort. At det hele ikke ble et eneste hevnens blodbad tror jeg vi kan tilskrive Mandela. Vet jo at Sør Afrika ikke er noe paradis, men det finnes håp.
Strever med å forstå hvordan reduksjonistene/fundamentalistene tror de har fatt på virkeligheten, og alikevel må anerkjenne kraften i mennesker som Mandela.

Kan vi se en sammenheng med redsel for vår egen kraft, hvordan vi alle er født med denne kraften, men må utvikle den og finne den på ny. Hvorfor noen utvikler den mer enn andre ? De som utvikler den mer , hvorfor det? Hva gjør de annerledes?
Mange spørsmål og stort tema

Ja spennende og stort tema Malaika. Jeg undres også - hvorfor er vi så redd vår egen kraft? Hvorfor er det slik at mange av oss gjør oss selv syke ved å holde krafta nede? Hva er det vi er redde for? Kan det være slik at erfaringer ved å ha brukt krafta vår i tidligere liv noe som f.eks har ført til at vi har blitt brent på bål for det har skadet vår sjel slik at vi i dette livet ikke tør leve ut krafta vår?

Hvorfor noen utvikler den mer enn andre tror jeg har med en åpnere kanal å gjøre. "Pipa er mer renset" fra starten av - en sterkere sjelekontakt pga spirituell jobbing i tidligere liv. Jeg har selv nettopp forstått at jeg fra jeg var ganske liten ubevisst har listet meg inn i energifeltet til folk og sjekket dem ut/lært dem og kjenne. Jeg var ganske sjenert og stille i en periode i barndommen og når jeg da var i selskaper med voksne satt jeg stille ved bordet og sa ingenting men listet meg inn i energifeltet til ulike personer og undersøkte dem. Derfor kjente jeg også personene ganske dypt og forsto og så mer enn andre.

"shamilla":

"Kan vi se en sammenheng med redsel for vår egen kraft, hvordan vi alle er født med denne kraften, men må utvikle den og finne den på ny. Hvorfor noen utvikler den mer enn andre ? De som utvikler den mer , hvorfor det? Hva gjør de annerledes?
Mange spørsmål og stort tema "
Ja spennende og stort tema Malaika. Jeg undres også - hvorfor er vi så redd vår egen kraft? Hvorfor er det slik at mange av oss gjør oss selv syke ved å holde den nede? Kan det være slik at ved

Kan vi se en sammenheng med redsel for vår egen kraft, hvordan vi alle er født med denne kraften, men må utvikle den og finne den på ny. Hvorfor noen utvikler den mer enn andre ? De som utvikler den mer , hvorfor det? Hva gjør de annerledes?
Mange spørsmål og stort tema

...i Norge har vi vokst vi opp med kristendom og vitenskapen hånd-i-hånd. Det som ikke kan bevises eksisterer ikke.
Det har vi lært gjennom et skoletrossystem og et samfunnstrossystem. Jeg tror at vi pga dette har fjernet oss fra vår egen kraft og har levd i skyggen av religionens og vitenskapens kraft. Nå er vi heldivis inne i en tid der religionen og vitenskapen ikke styrer oss lenger. Vi har tilgang til reisemål til andre kulturer, vi kan finne kunnskap på internett og i bøker vi før bare kunne drømme om. I tillegg kan vi nå ta "ørten" selvutviklingskurs for å bli kjent med oss selv. Kanskje er vi redd for den kraften vi finner i oss selv fordi den er ukjent (og den fordømmes fortsatt av mange utenfor "vårt miljø" enda). Muligens at vi må se på den nye kraften som en kjærkommen venn som vi dyrker på samme måte som et fruktbart vennskap ? 

Er veldig enig med deg i alt Geronimo! Derfor er det så viktig vi har hverandre, og slike møter som forrige helg. Da kan kraften få et rom å leve seg ut i og bli sterker. Jeg kjenner selv på energien og båndene vi knyttet sammen i opplevelsen av trommene rundt bålet. Det styrker og heler, og kanskje skulle vi møtes oftere for å ta tilbake og leve ut krafta vår? 

Leser bok om atlantis nå, det er channeled information, kjempe stilig... Det var 12 stammer og noen av de klarte ikke bevare sitt forhold og nærhet til Skaperkrafen... Nå i time of aquarius skal vi finne tilbake til atlantis storhetstid, lykke til sjelevenner...

lys og kjærlighet