Sjaman.com – Forumarkiv

Hos både yukatekmayaene og i norrøn religion finnes det både en øvre verden, en mellomverden (menneskenes verden) og en underjordisk verden.

Hos yukatekmayaene er underverden befolket av blant annet mytiske slanger og småfolk Aluxer. Småfolkene titter inn frem fra grottene og bidrar med blant å passe på maisen. De mytiske slangene er groteske og farlige for mennesker. Det kan forøvrig være farlig for mennesker å bevege seg innover i det underjordiske grottenettverket på Yukatan. Mange grotteganger er fylt med grunnvann. Noen spesialtrente dykkere tør ta sjansen på å utforske dem:

http://www.youtube.com/watch?v=GwVLlPwA ... ed&search=



I norrøn mytologi finnes ikke bare Odin og Tor, yggdrasil, alver, gnomer og nisser. Også jotunene finnes. Er det noen her inne som har tenkt mer på disses mytologiske rolle i helheten?

Hvem befolker underverden hos samene?

Er det noen som kan noe om andre mytolgiske vesener fra underverden?

Det kan godt hende det finnes andre enn gigantiske slanger på Yukatan. Har selv studert småfolkene og den øvre verden så jeg er ikke så stødig i underverdenens myter.

Lurer bare litt på dette i et yin/yang perspektiv. Finnes det engler finnes det vel og demoner? Finnes det åser så finnes det jotuner. Finnes det tre samiske gudinner så finnes vel også noe under jorden?

Dette kan også være et apropos til alle innleggene i det siste om ulike former for sorgprosesser. Finnes det myter i verdens mytologier som kan gi forståelse for sorg, sinne, frustrasjon etc.?

I mine reiser möter jeg alt muligt...
Det er liksom ingen "regel" hva som er oppe og nere og mellom...

Eller... har jeg missforstått ditt spörsmål?

"Tåkedis":


Dette kan også være et apropos til alle innleggene i det siste om ulike former for sorgprosesser. Finnes det myter i verdens mytologier som kan gi forståelse for sorg, sinne, frustrasjon etc.?

Klassikeren i gresk mytologi er jo "Orpheus og Eurydice", der han reiser sorgfull ned til underverdenen for å hente hennes sjel tilbake fra de døde.
Det finnes en fantastisk moderne tolkning i den franske filmen av Cocteau fra 1950.

http://www.online-mythology.com/orpheus_eurydice/

Du kan finne mye khatarsis for sorg, sinne og frustrasjon i Medea-myten.

theatredatabase.com/ancient/euripides_400.html

Kanskje Passopp eller andre kan finne den berømte monologen til Medea fra Euripides-tragedien på nettet? Jeg fant den ikke.

Jeg er selv veldig glad i den sumeriske myten om Gilgamesh og Enkidu, historien er blant de eldste litterære tekster vi kjenner til!
I sin sorg over vennen Enkidus død begir Gilgamesh seg på en rastløs leting etter kilden til evig liv.

ET LITE UTDRAG FRA DEN FØRSTE STEINTAVLEN AV ET LANGT EPOS:


GILGAMESH

Tablet 1
The one who saw all [Sha nagba imuru ]I will declare to the world,
The one who knew all I will tell about
[line missing]
He saw the great Mystery, he knew the Hidden:
He recovered the knowledge of all the times before the Flood.
He journeyed beyond the distant, he journeyed beyond exhaustion,
And then carved his story on stone. [naru : stone tablets ]


   This great hero who had all knowledge [nemequ ], Gilgamesh, built the great city of Uruk; the tablet invites us to look around and view the greatness of this city, its high walls, its masonwork, and here at the base of its gates, as the foundation of the city walls, a stone of lapis lazuli on which is carved Gilgamesh's account of his exploits, the story you are about to hear.
   The account begins: Gilgamesh, two-thirds god and one-third human, is the greatest king on earth and the strongest super-human that ever existed; however, he is young and oppresses his people harshly. The people call out to the sky-god Anu, the chief god of the city, to help them. In response, Anu creates a wild man, Enkidu, out in the harsh and wild forests surrounding Gilgamesh's lands. This brute, Enkidu, has the strength of dozens of wild animals; he is to serve as the subhuman rival to the superhuman Gilgamesh.

Resten av sammendraget finner du på
HTTP://www.wsu.edu/~dee/MESO/GILG.HTM

Takk for fine svar Masha og Lie.
Fra eksemplene Masha kommer med ser jeg at det finnes varierte og rike myter som forklarer sorgprosesser og død og menneskelig reaksjoner på dette.

Lesningen fikk meg til å tenke på aspektet hvordan død blir til liv hos De gamle egypterene representert gjennom Nilen. Hvert år svømmer Nilen over sine bredder og legger alt i grus (kaoskrefter/uorden). Siden trekker vannet seg tilbake og kosmos (orden) kommer tilbake. Men det kosmos som igjen viser seg etter flommen er et ungt og friskt kosmos for flommen har etterlatt seg fruktbart slam for nytt liv å vokse seg sterkt i.

Slik kan man kanskje også forstå døden og annet kaos som oppstår i ens liv: Dette skjer for at man skal komme videre, bli fri fra noe gammelt som skylles bort av flommen for å gi plass til noe nytt og mer fruktbart  Kanskje man med en slik forståelse kan ønske disse kaoskreftene mer velkommen og holde dem bedre ut?

jeg tror personlig at alle de gudene fra det norønne lever på et eget plan så og si eller en egen del i et plan. ikke vårt... mange av dem er mest sansylig kosmiske voktere...

som jeg har sakt tidligere.. vi kan stå og see på samme fjell og se 2 forskjellig ting.. da er det ikke så rart det finnes mere enn en bok som er hellig eller en tolkning eller en religon..

Takk for Gilgamesh.

Takk for et opplysende innlegg Tiril. Jeg mangler å sette meg skikkelig inn i den norrøne gudelæren, men har nå funnet frem Den eldre og Den yngre edda. Det blir litt sånn sengekantlesing.
Slik jeg leser innlegget ditt kan jotnene sees som kaoskrefter og knyttet til utmarksområder. Kan de slik representere dem som lever i utkanten av samfunnet nært naturen?

Er alvene jotner? Jeg klarer liksom ikke forbinde dem med kaoskrefter, dvs. sykdom, død, naturkatastrofer, forråtnelse etc. Trodde de var en form for lysvesener annet enn jotner. Men de hører jo til i utmarken da.. Lurer litt. Jeg kan for lite om Norrøn religion. Interessant med samene som ble identifiserte som jotner  Sjamanisme den dag i dag blir jo betraktet som utkant, sært osv. i forhold til kristendom, vitenskap etc.

Men.. disse kaoskreftene er jo en del av helheten:

I gammel egyptisk religion representerte Seth, Osiris bror, kaoskreftene. Han levde i ørkenområdene, dvs. i områder som ikke ble dyrket. Seth innførte f.eks. døden som opphav til nytt liv ved at han drepte og parterte sin bror Osiris. Delene slapp han i Nilen. Isis sørget over tapet og dro nedover Nilen for å lete etter alle delene. Hun fant alle delene utenom Osiris lem. Fordi han manglet penisen, forble Osiris død, men han greide likevel å befrukte Isis med sønnen Horus. Osiris ble etter dette konge over dødsriket, mens Horus var kongen i livet. Faraoene var Horus. (En av flere Osiris myter)

I myten ligger det at nytt liv (Horus) oppstår fra døden (Osiris) og at de to henger nøye sammen. Så tragisk Seths handling enn var så var den av nytteverdi for prosessen liv og død.

Seth blir også forbundet med flommen som jeg beskrev i et innlegg ovenfor.

Idag kaller vi de samme kaoskrefter for Global oppvarming  Steike så varmt der idag gitt 

Jotunene (dansk: jætterne) er guder, men af en ældre slægt end aserne og vanerne. Jætter står ofte for kaoskræfterne, det vilde, det utæmmelige, Udgård... en modsætning til asernes midgård. Kampene mellem aser og jætter handler om at bibeholde balance. Jætterne kan være smukke og attråværdige, og det sker at der etableres forbindelser mellem aser og jætter af ægteskabelig karakter. Odin og jættekvinden Jord fik sammen Thor.

Alver (dansk: alfer) sidestilles flere steder i norrøn mytologi med vanerne. Der tales om aser og alver....

Jeg selv har et særligt forhold til jættekvinden Jord, hun er een af mine tætteste kontakter til guderne. Nogen vil sige at hun er personificeringen af Moder Jord, dog er jeg ikke selv ganske sikker i den sag???

Igrunn godt forklart av Fryd. Men jeg kan jo tilføye at først og sist er det jotner. Verden begynner og avslutter med dem. Det heter åsatruer - men selv vil jeg nok helle mot at jeg er en vane/jotnetruer, det er disse som er viktigste gudommene hos meg.
Selv leste jeg en gang om "Mornir" en gang. I forbindelse med volse tror jeg..? Vel, det betyr vist nok jotnekvinner og det det var et navn som bandt seg litt hos meg iallefall. Jeg forbinder Mornir med moder jord og Nerthus.

Alvene i norrøn gudelære er ganske forskjellig fra de engelske lysskikkelsene. Som Fryd skriver er de forbundet med vanene - som også går lengre tilbake enn æsene (er Nerthus vane? Jeg forbinder henne med vanene iallefall). Du har lysalver og døkkalver. Jeg tror disse ble forbundet sterkt med de forne - alså de døde. Men alså selve begrepet alver er igrunn så voldtatt at jeg ikke liker å bruke det. Men jeg tror jeg kan påstå at nordisk tradisjon var svært basert på forn sed - og familiebånd står sterkt. Derfor får man nok en del navn som er knyttet til de under jorden - altså de døde.

At jotnene er et begrep for samer er nok en seiglivet myte vil jeg påstå. Men at noen av jotnene kan ha vært samiske guddommer også skal man jo ikke se bort ifra. Menneskene har nok ikke levd på hver sin side av et gjerde - men nok handlet, kriget og hjulpet hverandre. Ta feks Sarakka og hennes døtre (eller søstre?) det minner meg svært om Urd, Skuld og Verdande som er et fundament for enhver åsatruer Men for all del - skulle det finnes krefter i denne verden som er større enn oss og det øyet kan se - hvorfor i alle dager skulle ikke gamlre religioner ha masse til felles? Det er jo helt naturlig! Fortellingen om Skade og Njord er nok mer en fortelling om en samisk gudinne og en nordisk guddom. Det er bare mine egene meninger selvsagt.

Ellers så har den samiske noaiden mye tilfelles med den nordiske volven. Begge tradisjoner er strenge på hvordan det motsatte kjønn skal forholde seg til sjamanisme. Noaiden trommet - volven sang. Begge var healere - begge kunne skade. Og hadde kanskje omtrent samme posisjon i samfunnene?

Selv tror jeg at åsatruen som resten av verdens religioner og tradisjoner i all hovedsak var naturreligioner - og da vil man finne likhetstrekk gjennom hele linja.

Fagerhjul

Du spørger om Nerthus er vane. Jeg vil stadig påstå at hun er af jætteslægt!

Nerthus/Jord er Frugtbarhedsgudinde, har også enkelte steder læst at hun er dise. Jord er Nerthus, Tacitus´ navn for Jord. Jord kaldes også Hertha og Fjorgyn. Jord og Odin fik sammen Tor, Jord er måske Njords søster, hun kaldes også af og til for Njorda. Nogle steder benævnes hun som een og samme som Njord, nogle mener endda, at de var een og samme Gud/Gudinde, at de var een gud med både feminin og maskulin kraft.

Det er ikke meget skrifterne gir os, så vi må gisne os, men det slår mig, at der er måske er geografiske forskelle i vores opfattelse. Måske fordi svensk asatro er præget af den samiske indflydelse, hvorimod dansk asatro ligger nærmere den islandske.... Bare en tanke!

Mornir må eg undersøge nærmere...spændende...

At Skade skulle være af samisk oprindelse, har jeg dog aldrig hørt. Kan du henvise til et sted jeg kan læse mere om dette?

Ja, ehh. Det er en teori bare - en ganske syltynn en. Om det skulle være noen linker mellom samiske og nordiske gudommer, så ville det kanskje være med Skade? Men det var sånn at når hun hadde skilt seg fra Njord, ble hun gift med Odin og de fikk de sønnen Sæming eller Sæmin. "Navnet er blitt tolket som en etterkommer av Saam, som betyr "en som tilhører det samiske folk"." Men det er syltynt  heeeeelt syltynt! Jeg skal finne siden til Roald Kristiansen og legge en link. Det er noen forskere som er litt opptatt av linker mellom nordisk og samisk tradisjon - det er litt voldsomt til tider...

Ja, Nerthus og Jord er en og samme vil jeg tro. Jeg bare forbinder Nerthus sånn med Njord - derfor har jeg bare funnet det naturlig at hun var vane. Men Mornir er jo flott da! Nydelig klang - og så digger jeg at betydningen var flertall - altså ikke bare store gudinne - men flertall  Passer meg veldig bra.

Her er en link - for det meste relatert til Trondenes (Nord Norge): www.love.is/roald/trondenes.htm

Takker så meget for linket, det vil jeg kigge på når jeg får rum til at fordybe mig!  (ingen rødvinssmiley)
Lige nu sidder jeg med rødvin og computer udenfor. I aften sent skulle der atter komme regn indover Danmark.

Nu har jeg googlet lidt på Mornir, og det eneste jeg kan finde er at Olrik bruger navnet Mornir for Frej. Så lige nu er alt jeg kan udlede at Frej = Mornir. Kan du huske hvor du har læst noget om jotnekvinner/Mornir?

Okay, så fandt jeg denne beskrivelse af vølseblotet.

http://www.arild-hauge.com/hvitestener.htm

Her står der at Mornir(maurnir) betyder jotnekvinner og at vølsen symboliserer Frej. Se det gav jo mening 

He he, ja man finner det meste på sidene hans Flinke mannen.

Men Mornir for Frey - urk.. Det ble rart. Olrik har nok en syltynn teori han og, he he.