Jeg blir møtt av min samehjelper på denne reisen. Han tar meg med til forfedrenes boplass.
Det hvite reinsdyret kommer ned av fjellet og tar til å gå ved siden av ham. Jeg får beskjed om å sette meg en stund i fjæra. Det er utrolig flott å sitte der, siden stranden er dekket med store, runde hvite steiner.
Mens jeg sitter der, observerer jeg en virvlende stor lyssøyle komme over vannet. Den tar til å danse på vannet. Jeg får den følelsen av at denne lyssøylen er vinden. En dansende vind.
Her kommer det som jeg under meg litt på.
Jeg ble etter det ført inn i et rom, der veggene var belagt av mosaikkbiter i forskjellige farger. Jeg har vært i det rommet før. Alltid når jeg kommer inn der, står de der samlet. Samer, indianere, aboriginere, tibetanske munker, eskimoer. Rommet ser ut til å være fylt med alle slag av urbefolkning.
Denne gang får jeg beskjed om kun å høre på trommen (cd). Jeg skal bare sitte der på gulvet og lytte. Mens jeg lytter, forsvinner ansiktene på alle i rommet og jeg blir dekket av en tykk tåke.
En liten vind tar til å sirkle rundt det høyre øret, og jeg får en god kriblende følelse i ørene. Jeg får smerter en liten stund, men det glir fort over. Det føltes litt pussig, men jeg kunne høre lyden av en sildrende bekk på den høyre siden.
Så dukket ansiktene på de andre frem igjen. De reiste seg opp og bukket som et signal om at jeg nå var ferdig. Akkurat da tok trommen til å kalle tilbake. Merkelig.
Hva tror dere om dette? Det var viktig at jeg skulle høre på trommen. Men hvorfor?
Eller du blir bedt om å fokusere på lyden, slik at du slipper tak i noe annet.....da kan ting få "snike" seg inn lettere.
Av og til kan bilder komme i veien for lærdommen. Du sier det kom tåke, slik at du ikke så de andre. Men hørselen spilte en viktig rolle-kanskje du skal lære at det du hører kan være viktigere enn det du ser.
Uansett. Du får øvelse i noe, kanskje trengte du litt øre-gym
