Hva er denne kjærlighetens kraft som alle snakker om?
Jeg tittet opp mot himmelen, og tenkte at der kom den i fra.
Jeg begynte å henvende meg til Far i himmelen, Gud, den Guddommelige kraft, til Alt som Er.
Jeg hadde så mange spørsmål, og jeg fikk mange impulser og svar tilbake.
Jeg begynte å se, som jeg aldri før har gjort.
Jeg begynte å høre , som jeg aldri før har gjort.
Jeg ventet på kjærlighetens kraft,den kom i små øyeblikk, som et lite blaff.
Jeg ble skuffet, og spurte HVORFOR.
Hva må jeg gjøre, spurte jeg stadig.
Hvorfor er alt så fælt, hvorfor, hvorfor,hvorfor spurte jeg, taushet til svar.
Jeg trodde alt skulle bli så mye bedre, bare jeg henvendte meg til Far i himmelen.
Nei, jeg var nede i dype daler, og det tok lang tid å karre seg opp.
Hvorfor? Hva er vitsen?
Jeg begynte å meditere, fantastiske opplevelser, jeg så det hvite lyset, men det var inni hodet mitt. aldri helt og fullt, med hele meg.
Jeg kunne kjenne en svak sitring i kroppen. Et lite blaff av kjærlighet.
En kveld så jeg lysvesener, tidligere har jeg sett litt skeptisk på de.
Denne gangen sa jeg hei, jeg var oppriktig glad.
Noe løsnet i mitt hjerte, det begynte å synge.
Uten å kreve, uten å spørre om hvorfor, bare ga jeg meg over.
Jeg sa jeg Elsket disse lysvesene, og jeg elsket Far i himmelen.
Jeg sendte lys ut ifra mitt hjerte.
Først da skjedde det.
Da jeg ga av meg selv, helt og fullt, uten frykt, da kom kjærlighetens kraft, den som jeg lengtet etter i alle år.
Jeg kjente en enorm kjærlighet strømme over meg, gjennom meg, den var overalt.
Jeg hørte en summende, vibrerende lyd i hele rommet.
Alt ble hvitt, og kjærligheten var så sterk, at jeg fikk tårer i mine øyne.
Jeg var inne i stillheten, men samtidg var det ikke stillhet.
Jeg aner ikke hvor lang tid det tok, kanskje ett minutt, en time. Det var ikke tid der, i denne stillheten.
Jeg trodde nesten et øyeblikk at kroppen skulle sprenges av kjærlighet, det var så sterkt.
Jeg takket tusen ganger.
Jeg mangler ord for å beskrive alt som skjedde.
Jeg så en farge, som jeg ikke kan beskrive,for den har jeg ikke sett før.
I denne stillheten, i denne kjærlighetens kraft, var jeg i Alt som Er.
Da denne kraften trakk seg tilbake, tidligere tenkte jeg at den kom ovenfra, men den kommer fra alle retninger,
lå jeg sjokkskadet tilbake.
Det kjentes som kroppen hadde blitt ristet grundig, men på en god måte.
Nå vet jeg hva det er alle snakker om.
Nå vil jeg prøve å glede meg over hver nye dag som kommer.
Jeg skal ikke spørre om hvorfor hele tiden.
Bare godta at noen ganger kan noen dager være vanskelig å komme gjennom,
jeg vet nå at kjærlighetens kraft virkelig finnes.
Nå gir det mening, nå har jeg et håp.
Mitt høyeste ønske er at alle skal få oppleve denne kjærlighetens kraft.
Takk
