Inni meg skifter
bildene fort,
jeg ligger på
benken, får healing,
jeg tar imot.
Langt nede kjenner jeg
en dinosaur, den har vinger
den flakser
opp igjennom halsen,
det kommer ikke en lyd av mine lepper,
det er taust.
Jeg blir kvalm, kjenner
gamle mønstre,
som genrasjoner bak,
har lagret opp,
det gir slipp.
Plutselig kommer en
indianer ridende, han griper meg
i armen, jeg tar sats
og hopper opp bak han,
rundt meg er det ødelagte
tipier.
Jeg blir rødglødende av hat,
i magen min.
Jeg stirre på mannen ved kanonene,
og sier jeg kommer tilbake
for å få hevn.
Det er en mann bak ett skrivebord
jeg vil ta.
Sinnet mitt over urettferdigheten
er så stor,
jeg sverger hevn, hevn for de døde
hevn for de ødelagte hjem.
Jeg låser hevnen i mitt hjerte,
om det så skal genrasjoner til
skal jeg aldri glemme..
Bildene er klare, det er
som det skulle vært i går.
Men i dag er jeg
klar til å gi slipp på det som var...
"white flame woman":
Men i dag er jeg
klar til å gi slipp på det som var...
Bra
Det er vanskelig å gi slipp, godt at du er klar og at du klarerJeg ønsker deg lykke til
RITA
