Sjaman.com – Forumarkiv

Vinden tiltar
i styrke,
den skriker ut sitt
raseri,
jeg åpner munnen,
det kommer ikke en lyd.
Vinden tar regndråpene
med på sin vei,
de pisker meg
i annsiktet,
der jeg prøver
å finne veien hjem.
Jeg myser ut i mørket,
der jeg ingenting
kan se.
Sinte skritt
bærer meg nærmere,
døren jeg skal inn..
Jeg puster ut
sukker,
og prøver å finne
ut hvorfor
mine sår,
kommer og går..

det kan handle om at vi tør ta sjanser være vågal, å slippe til vår eventyrlige side.
bast.

Shout until there is no more shouting left.

I used to cry until there were no tears left.

Healing one self can go through different stages before one find inner peace.

I can hear your shouts all the way to here.

You are not alone.

Takk, det er godt å vite

Jeg kjenner meg igjen hvite flamme. 

Høres kjent ut
de lydløse skrikene.
sårene fortsetter
å komme og gå,
men til slutt
blir bare arrene
synlige.

Takk for dine ord

RITA