Sjaman.com – Forumarkiv

det lille jegets lidenskap
sammenligner og kan aldri få nok
det bruker og kaster fordi det aldri blir mett
det jakter på det som andre tilsynelatende har
det er kokende grådig for så å bli tomt og kaldt
det spiser uten å virkelig smake og tygge

hjertets lidenskap
innehar en evig fredfull ro
enkelt sildrende som en bekk
og som aldri mister
sin forbindelse med det store hav
av altets ubetingede kjærlighet
når jeg smaker på det så vokser det
....i evighet, så lenge jeg selv vil og kan

det lille jeget er ikke den jeg er
det lille jeget bærer skygger av fortid
og lever det som er uoppgjort
det bærer illusjoner om fremtid
det lille jeget er ikke her
og kan aldri skape en ekte virkelighet

blås på meg de klare vinder
la meg seile de store sjøer og de små elver likeså
la meg vandre på vennlig jord
og i en kropp der ånden også bor
la ilden for evig i hjertet brenne
slik at jeg med enkelthet
kan klare den Gudommelige oppgave

"UlveMor":


hjertets lidenskap
innehar en evig fredfull ro
enkelt sildrende som en bekk
og som aldri mister
sin forbindelse med det store hav
av altets ubetingede kjærlighet
når jeg smaker på det så vokser det
....i evighet, så lenge jeg selv vil og kan

Jøss! 

.....så lenge jeg vil og kan.

....og stadig er det noe som jeg vil la stå i veien eller noe jeg tror jeg ikke kan.

Ja, er det ikke slik det er å være menneske? 

Ja enig, JØSS!! 

Fra å være ute på det stormende hav av opprørt lidenskap, er vi også en konstant sildrende fredfull bekk....
Ah.. så godt å leve!!