en kald vind
suser gjennom meg
å får blodårene mine
til å krype innover i kroppen
fingrene mine
som ellers er varme
og myke
har nå krympet sammen
å ligner på mumifiserte hender
kulden sitter fast
i kroppen
og får meg til å hutre
av medfølelse
over min egen sorg
i ren forbannelse
begynner jeg å trampe
hardt og voldsomt
primalskrikene
gjaller gjennom rommet
jeg slår ut i luften
med knyttede never
og bokser mot mine demoner
UT
UT UT UT
blodet mitt koker
varmen stiger
og toppokket er i ferd med å sprette av
en latter velter ut
ukontrollert,rå
en latter jeg ikke visst fantes
en indre ro
kommer sigende
befrielsens time har kommet
jeg vant igjen
over demonene
fra fortiden
