Sjaman.com – Forumarkiv

den frosne handa

ligg stiv i det frosne graset

ein frosen dråpe vatn

ser ut som ei perle



Den frossne haudet

ligg stilt i graset

augne stirrar kaldt mot sola

utan å sansa

dog fasinert av lyset

som eingong derinne

dansa



Vinden bles gjennom iskvitt gras

den frosne handa

gjer frå seg nokre knas

den byrjar å sprekkje

mest som eit glas



Det frossne haudet i det iskvite graset

seier lite

vil berre vere still

og bli ett med isens

evige blå kvite chill



Ein dråpe frose vatn ser ut som ei perle

           


























                           
                   

                       

                                 

                             



                                           







                           

                         

                         



                   
                         



                           


                       


                               


                           


         

               

 
           


   

Thanks T,

Im waiting for the pearl to come.

Peace and love.

Jordi søv men uppå kravlar mennesji

                                   dei kravlar som eit maskineri

                                      eg høyrer dei tassar

                                       på sinnet mitt når dei

                                             skal forbi

Ja, slik stod det her for bare et lite øyeblikk siden. Men før jeg rakk å kommentere på det,  var hele det diktet borte og erstattet med frost. Men jeg er tilpasningsdyktig og liker også den frosne handa, selv om det er et helt annet dikt, med en helt annen stemme. Jeg liker kontraster, og observasjon av det vakre i det morbide. Det klarte du her.

Der var du snar på foten 

stemmene står i kø,når jeg skal til å skrive noe

men når jeg ikke skal til å skrive noe,så holder de munn.

takk for  varmende respons

Kjære T-Rex!
Nå ble jeg meget bekymret! 
En polvott er på vei i posten!
Håper den er framme før våren. 

Frostperler og perlemor

frostulven springer rundt i vårt land

og blæs frostrøyken sin utover

hav og land

             

Polvott og ulveham mottas med stor glød i blussende kinn.

Takk for deres skinn.


Foran ilden sitter en frosen mann

ilden når ham  og

gjør is til dråper av vann

den frosne mannens

øyne får igjen

sitt lys

&

ilden når ham

gjør is til dråper av vann

Igjen har den frosne

mannen blitt varm



     











 

peisilden får liv i en hver
som setter seg nær
og lar seg tine opp 

"teleterkji":



Den frossne haudet

ligg stilt i graset

augne stirrar kaldt mot sola

utan å sansa

dog fasinert av lyset

som eingong derinne

dansa

So underleg,so sant.

Jeg blir litt satt ut av dette.. for det minner meg om noe.. en reise jeg hadde til Helheimen.. Diktet ditt minner meg om det. Og du skriver det med vakre ord. De har jeg ikke funnet, før nå..

Varmt.
Ble varm av å lese.
Merkelig.
Eller ikke..

Fremdeles varm!

"Lilljee":


Jeg blir litt satt ut av dette.. for det minner meg om noe.. en reise jeg hadde til Helheimen..

Var det kaldt der? Eller har de vedfyring? Åpen åre kanskje?

III åre m1 (norr árinn, sm o s arne) om e forh: åpent ildsted uten skorsteinspipe midt på golvet i ljorestue el. røykstue

"Passopp":

"Lilljee":

Jeg blir litt satt ut av dette.. for det minner meg om noe.. en reise jeg hadde til Helheimen..

Var det kaldt der? Eller har de vedfyring? Åpen åre kanskje?

III åre m1 (norr árinn, sm o s arne) om e forh: åpent ildsted uten skorsteinspipe midt på golvet i ljorestue el. røykstue

Det va da som.. jæ.. mas så seint på kvelden  :icon_biggrin:

Det var k*a*l*d*t, et tåkete isøde, tundra kanskje (?) og døde, livløse sjeler.. uendelig stort.
Minner meg lite om historien om det brennende helvete..

Resten får du lese i mine memoarer    eller noe sånt..